onsdag 7. februar, nr 4 - 56. årgang
STUDVEST
-----
meny

om avisa annonsering arkivet siste kronikk kommentar apropos meiningar news leiar side 2 midten kultur nyhende fint bilde tips studvest 55 54 51 48

leserbrev

Studentersamfunnet, for studenter?

Samfunnet

Studentersamfunnet har kommet med nytt program, et program som fra mitt syn hverken er spesielt nytenkende eller spennende. Bjarte Brandal peker i Studvest 31. januar på at det er gode navn, og at det er mangel på nytenking. Jeg er veldig enig med Brandal om at nytenkningen mangler, men vi har kanskje forskjellige løsninger. Jeg tror ikke løsningen er å invitere flere professorer.
Med en kjapp gjennomlesning av programmet har jeg funnet 16 som er ansatte ved universitet eller høyskolen, og kun en student. At alle i tillegg er menn gjør ikke tallene spesielt bedre. Programmet er preget av professorer, politikere, journalister og menn. Av 52 innledere er det 38 menn og 14 kvinner, og de kvinnene som slipper til er ofte enten TV-kjendiser eller invitert i anledning at Studentersamfunnet skal ta opp typiske «kvinnetemaer». Programmet til Studentersamfunnet bærer preg av menn med titler og høy utdannelse.
Det er viktig å ha et sted å diskutere interessante og aktuelle saker, men et program som Studentersamfunnet nå har lagt fram skaper ikke rom for gode eller kritiske debatter. Det er vanskelig å ta til ordet mot en sak eller et innlegg i et forum med så mange toppnavn. Så Studentersamfunnet, til neste semester, hva med å invitere motkulturer, unge, studenter, små organisasjoner, kvinner, minoritets kul- turer og andre som ikke slipper til i dagsnytt 18 på P2 eller i redaksjon 21.
Her er noen tall fra de største gruppene som kommer til Studentersamfunnet i vår:
Ansatt universitet/høyskole: menn:16, kvinner: 0
Politiker/stor organisasjon: menn:11, kvinner: 5
Mediafolk/tv-kjendis: menn: 3, kvinner: 5

Frøydis Olaussen
Radikal og sosialistisk
studentorganisasjon (ROSSO)

UiB – eit brukarvenleg universitet?

Budsjett

Dette såkalla Studentbarometeret 2001 kjem til å avsløre at UiB er alt anna enn brukarvenleg – for studentane. Universitetsleiinga manglar vilje til å offensivt satse på studentsentrerte tiltak, og samtidig er studentar flest så fordømt
tilpassingsdyktige.
Norge sin oljealder har no pågått i vel 30 år. Akkurat no fløymer statskassa over av pengar. Sosialøkonomar har gong på gong mana fram eit skummelt inflasjonsspøkelse. Om 30 år vil byrjinga på slutten av AS Norge sin epoke som storeksportør av petroleum vere godt igang. Alle seiar jo at kunnskap liksom skal vere vårt framtidige satsingsområde, men myndigheitene nølar jo med å satse på høgare utdanning. Feigingar!
UiB med over 15 000 studentar går på sparebluss. Det vitnar om at samfunnet ikkje verdset kunnskap. Særleg merkar vi lågaregrads studentar det. Og dette er gjerne kvardagen vår; PC-labar og bibliotek med innskrenka opningstider, lukka studiar, mindre undervising, snikinnføring av skolepengar, overfylte lesesalar, nedslitne bygg og i heile tatt dårleg studiekvalitet osb.
Ikkje det at eg skal male fanden på veggen heller då, men at UiB heilt klart har eit forbetringspotensiale når det gjeld studentvenlege prioriteringar er no sant. Når fakulteta skal fordele knappe driftsmidlar så går nær sagt alt til å lønne universitetstilsette. Då vert det jo «ingenting» til oss. Universitetsleiinga evnar ikkje å presse sentrale myndigheiter til å løyve meirpengar til UiB. Studentpolitikarane evnar ikkje å presse universitetsleiinga til å priroterere studenttiltak. Studentar flest evnar ikkje å presse studentpolitikarane til å kjempe hardt nok for å gjere UiB meir brukarvenleg.
Universitetet i Tromsø (UiTø) er på mange måtar som kjerringa mot straumen. Som studentpolitisk engasjert der oppe i nord opplevde eg at studentar og universitetstilsette evna å prioritere diverse studentfasilitetar høgt, trass knappe budsjettrammer. I 2003 opnar UiTø eit heilt nytt teorifagsbygg i 700 millonarsklassen med tusenvis av kvadratmeter bruksareal og boltreplass for studentar midt på campus. Innan den tid har vel Bergens Tidende sitt gamle bygg i Nygårdsgaten blitt tatt i bruk til universitetsføremål. «Ingenting» til studentar her. Elles tvilar eg ikkje på at dagens Studentsenter kjem til å ende opp som verneverdig!
Nei, då fristar det meg meir å dra nordover igjen. For studentar utan snøskrekk kan eg trygt tilrå det...

Hallgeir Løland Torpe

«USUNNE FORDELER»

(Kommentarer til Studvest artikkel i nr. 2 – 2001 vedr. SiB Sparekort)

SiB Sparekort

Vi vil gjerne komme med noen presiseringer i forbindelse med journalist Ingrid Åbergsjord avisartikkel om SiBs middagskort. Vi aksepterer at Åbergsjord har behov for å trekke ut en del enkeltelementer fra helheten for at temaet skal bli interessant nok for leseren. Før artikkelen kom på trykk informerte undertegnede journalisten skriftlig (e-post) om at middagskortet gjelder alle typer brus, dvs. også mineralvann som Olden samt sukkerfri brus. Dette unnlater journalisten å nevne i det hele tatt, noe vi registrerer med en viss forundring, siden «usunne fordeler» er hovedpoenget med oppslaget til Studvest.
Bortsett fra gratis lokaler, som er vanlig praksis for kantinedrift, er SiB ikke subsidierte. Det betyr at SiB er nødt til å drive på vanlig forretningsmessig grunnlag. Vi skulle selvsagt ønske at vårt mat- og drikketilbud skulle vært enda rimeligere enn det allerede er. Da måtte man gått direkte inn med subsidiering av enten råvarer og/eller lønn. Dette er vanlig i bedriftskantiner, men gjelder ikke SiB. SiBs muligheter til å drive markedsføring av tilbud til studentene i Bergen er derfor avhengig av at kombinasjonen av mat og drikke er attraktivt for studentene og bærer seg økonomisk for SiB. Derfor er SiB (i motsetning til andre), nødt til å ta helheten med.
SiB satser aktivt på å utvikle hele serveringstilbudet til studentene i Bergen. Hvis man skal være ærlig, og det skal man helst, er det en dramatisk forbedring på blant annet Studentsenteret både når det gjelder miljø og produktutvalg sammenlignet med for ett år siden. Noen ganger har vi kampanjer med fisk, noen ganger med meieriprodukter, noen ganger etnisk mat osv. Som alle andre aktører på café og kantine sektoren samarbeider vi med produsenter og leverandører for å få et godt tilbud til brukerene. Man vil se at kombinasjonen av mat + drikke i et tilbud er en god løsning. Et måltid består jo stort sett av mat og drikke. Dessuten må vi påpeke at det er fullstendig frivillig om man vil benytte seg av tilbudet eller ei. Avisartikkelens antydning om SiBs knefall for kapitalen og hvordan SiB bør drive forretning, ser vi mer på som en kuriositet. Vi vil presisere at i den grad SiBs caféer klarer å generere et økonomisk overskudd, går disse pengene uavkortet til studentvelferd i Bergen.

Bjørn A Johnsen
Studentsamskipnaden i Bergen
Cateringdirektør

Studentsamskipnaden er særegen

Budsjett

Helfred Fjellstad klager i Studvest 23.01.01 sin nød over å betale semesteravgifen, og hevder at Norge er særegen i så henseende. Han hevder at andre utdanningsinstitusjoner i Norden har en vel så god studentvelferd, uten å betale semesteravgift. Dette er ikke riktig.
Studentsamskipnadene i Norge er særegne i å tilby studenter, og spesielt studenter som har kommet litt dårlig ut, et meget godt og omfattende velferdstilbud.
De pengene vi får fra semesteravgiften blir brukt til tjenester som fri psykolog, fri lege, fri veiledning fra sosionomer, helsefond til de som har store utgifter som følge av sykdom, billige barnehager, billige fysikalske tjenester og mye mer.
Man kan velge å se på semesteravgiften som en forsikring. Ved å betale semesteravgiften er man sikret et omfattende velferdstilbud om en skulle komme dårlig ut. Tankegangen er at de som er så heldige at de ikke får noen problemer i løpet av studietiden, skal være med og hjelpe de som er uheldige. Slik sett er semesteravgiften både en forsikring og en solidaritetsskatt.

Sveinung Fjose
(styreleder i SiB)
 
 

tilbake


Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen.
Ansvarleg redaktør: Erik Martiniussen. Webansvarleg: Arne Beek.
Les også mer på siden om avisen.
Copyright Studvest © 2000