Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Min familie»


FOTO: PRESSE

 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
SCENEOMTALER
Regi: Kim Bjarke, etter et drama av Tracy Letts
(Den Nationale Scene)

Karakter: B

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN

Kampen for tilværelsen. Vi har alle vært der. I familiesammenkomster som synes å aldri ta slutt, med i overkant mange utleveringer og utbrudd og tenkt at alle familier umulig kan være like dramatisk som din. Til tross for visse gjenkjennelsestendenser, blir slike minner svake i møte med familien en i disse dager møter i forestillingen «Min Familie» på Den Nationale Scene.

Overhodet for Watson-familien, Beverly (Helge Jordal) er en alkoholisert avdanket poet. Årsaken til at han drikker er ifølge han selv hans kone Vivian (Anne Marit Jakobsen) sitt pillemisbruk. Det er en avtale de har kommet frem til. Han drikker, hun tar piller. Etter at Beverly en dag forsvinner sporløst, samles den ellers spredte familien i barndomshjemmet. Beverlys tre voksne døtre samt hans svigerinnes familie har tilsynelatende ingenting til felles, og få av dem synes å forsøke på noe velfungerende fellesskap. Det kan virke som hver og en av dem preges mer av dyriske instinkter enn av medmennesklig forståelse og omsorg, med trangsynte Vivian på toppen av tronen.

En aner imidlertid at nettopp dysfunksjonaliteten til å fungere som en familie på paradoksalt vis binder Watson-familien tettere sammen enn hva de er villige til å innrømme. I løpet av den tre timers lange forestillingen er vi vitne til alle de verste familiescenarioene - fra incest til pedofili, pillemisbruk, vold og utroskap. Forvirrende i teorien, men grunnet fint samspill fungerer det overraskende bra på scenen. Anne Marit Jakobsen klarer på kunstferdig vis å balansere mellom troverdighet og humor i sin fremstilling av Vivian og skal ha mye av æren for kvaliteten på forestillingen. De syrlige replikkene er treffsikre og kommer som perler på en snor.

DNS har satset sterkt på det humoristiske aspektet i dette tragi-komiske stykket, noe som fungerer bra. Noen billige poenger dukker opp, og tidvis blir skuespillet litt vel farseaktig, men fremstillingsmåten er gjennomført. Mens førsteakt er fylt til randen med svart humor, kommer imidlertid alvoret i andre akt. Her får en mulighet til å reflektere over og betvile hele familieinstitusjonen, men humoren er heller ikke her langt unna. Sammen med det tidvis såpeoperaaktige preget gjør det at publikum ikke får dvele for lenge ved alvoret.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR