Studentavisen i Oslo, Universitas, skrev første september at studentkulturhuset Chateau Neuf får kritikk for økonomiproblemer grunnet manglende profesjonalitet. For å kunne fortsette driften har Chateau Neuf nylig måttet ta opp et kriselån på 1,25 millioner kroner. Også Handelshøyskolen BI har slitt med økonomien, og valgte i januar i år å privatisere driften av studenthuset deres i Nydalen. Lars Arnesen er ikke bekymret for at noe lignende kan skje på Kvarteret.
– Vår økonomiske situasjon kan ikke sammenlignes med det som er tilfelle på Chateau Neuf, sier Arnesen.
Han mener forskjellen ligger i den ulike organiseringen av de to studentkulturhusene i Oslo og Bergen.
– Vi har en annen organisering enn det de har, siden vi har delt opp ansvaret for drift og arrangering. Kvarteret tilrettelegger for kultur, men det er driftsorganisasjonene (dorgene), som Bergen Realistforening (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF), som tar seg av selve arrangementene. Det er dermed de, og ikke Kvarteret, som har ansvar for den risikoen konsertbooking innebærer, forteller Arnesen.
VIL HA MER IGJEN
For om en konsert går med stort underskudd er det ikke Kvarteret som sitter med ansvaret.
– Det er vi i RF, samt andre dorger, som tar de største økonomiske sjansene siden det er vi som booker konserter, sier bookingansvarlig i RF, Eilen Henriksen.
Leder i ASF, Gøran Thengs, mener organiseringen på Kvarteret er god, men skulle likevel gjerne sett at dorgene fikk mer igjen for arbeidet de gjør og risikoene de tar.
– Om vi får forhandlet frem en avtale der også dorgene kan tjene på inntektene fra ølsalget, fremstår Kvarteret sin organisasjonsstruktur som den absolutt beste.
TROR PÅ KRISEHJELP
RFs Henriksen virker likevel trygg på at dorgene vil overleve selv om flere konserter skulle gå i minus.
– Vi vil jo klare oss selv økonomisk, men hvis vi skulle gå i underskudd både tror og håper vi at «Kultur-Bergen» ikke vil la oss forsvinne, og derfor vil gi støtte eller lån.
Leder i Kulturstyret i Bergen, Charlotte Spurkeland, poengterer at de i utgangspunktet ikke bevilger ekstraordinære milder til organisasjoner i krisetider, men sier at det finnes mange muligheter for studentorganisasjoner i økonomisk trøbbel.
– Dersom en organisasjon skulle komme i stor krise ville det være naturlig å se på om andre aktører kunne hjelpe til økonomisk, eksempelvis SiB via Velferdstinget, utdanningsinstitusjonene, kommunen og så videre.
UPROFESJONELLE STUDENTER
BIs studenthus i Nydalen i Oslo løste sine økonomiske problemer ved å overlate driften til private aktører. Bookingansvarlig ved Spikerboks, Fredrik Aass Knagenhjelm, uttalte til Universitas at «årsaken til at økonomien stadig går i stå ved studentstedene er manglende profesjonalitet og kontinuitet på ledersiden», og at det derfor var nødvendig at BI ga fra seg ansvaret, og han mener Chateau Neuf burde vurdere å gjøre det samme.
– Det er alltid en risiko for dårlig økonomistyring når man driver med frivillighet, bekrefter Thengs, men peker samtidig på at frivilligheten og engasjementet hos studentene i seg selv er et viktig poeng.
SKAL VÆRE STUDENTDREVET
Økonomiansvarlig i Kvarterstyret, Magnus Halsnes, understreker også viktigheten av at studentkulturhuset er drevet av nettopp studentene selv.
– Det ville vært et nederlag å privatisere driften på Kvarteret. Det at studentene driver dette huset på frivillig basis er jo hele formålet, sier Halsnes.
Han er ikke enig med Knagenhjelm i at en privatisering av studentkulturhus er synonymt med en sikrere økonomi.
– Jeg synes risikoen virker større for den nye, privatiserte løsningen til BI i Nydalen enn den gjør for oss. Kvarteret har tross alt 15 års erfaring. Den privatiserte løsningen BI nå har valgt er derimot helt ny, sier Halsnes.
– Det er BI som må bevise at deres løsning fungerer, utfordrer han.
Print;)
;)
I Universitas 1. september kan man lese at BIs studenthus i Oslo, Spikerboks, i januar ble overtatt av private aktører grunnet økonomiproblemer og dårlig organisering.