Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Triage»


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
FILMOMTALER
Regi: Danis Tanovic

Karakter: D

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN

Overinsisterende. Den bosniske regissøren Danis Tanovic hentet i 2001 hjem en Oscar for beste utenlandske film med krigsdramaet «Ingenmannsland», og i hans siste film tar han atter opp krigstemaet, dog uten å lykkes i like stor grad. Der skuespillerne jevnt over gjør gode jobber, sørger et insisterende manus for å male ut om post-traumatisk stress og krigens grufullheter med en pensel som er litt for bred for filmens beste.

Sammen med sin gode venn og partner, David, drar den irske krigsfotografen Mark Walsh (Colin Farrell) til Kurdistan for å dokumentere forholdene under krigen. Når han noen dager senere vender alene tilbake, urovekkende medtatt og hemmelighetsfull, begynner de rundt ham å lure på hva som egentlig skjedde der borte. I desperasjon kontakter Marks spanske kone Elena (Paz Vega) sin bestefar (Christopher Lee), en pensjonert psykolog som selv har vært i krigen. Dermed kan han virke som den rette til å nå frem til sannheten om hva som har skjedd og hvorfor Mark returnerte til Irland uten David.

Colin Farrell, tynn, sliten og langt mindre dreamy-eyed enn man er vant til å se ham, leverer en helt fin tolkning av en dypt traumatisert mann og hans streben etter å returnere til hverdagen igjen. Det kan imidlertid virke som at manuset begrenser prestasjonene endel, da dialogens hovedformål i stor grad er å eksplisitt stave ut til publikum hva som skjer, noe som får alt til å høres, i større eller mindre grad, kunstig ut. I tillegg føles en del av karakterene i overkant konstruerte. Dette blir spesielt synlig i Christopher Lees rolle som denne allvitende og misforståtte psykologtypen som vet å levere betimelige fraser om krigen og livet og døden, men som sliter med å opprettholde familiebåndene sine. Velkjente elementer, ja, men ikke desto mindre ødeleggende da de synes å motarbeide filmens ønske om å formidle en sannhet, og heller får det hele til å bli enda en film om «krig og sånn». Man sier at krig nærer krig, men det skal åpenbart mer til for å nære en god film.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR