Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Next Big Thing: Kråkesølv, Mr. Jones og Kathinka


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
KONSERTOMTALER
Norges Handelshøyskole, onsdag 10. mars, UKEN.

Karakter: C

Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN

OK kinderegg . UKENs konsertpolitikk er omtrent slik: Arranger megafester og nostalgitripper oppe i storstuen Aulaen, og sleng inn en forsøksvis kredibel kveld i lille Campus nede i kjelleren for de som har en middels-pluss interesse for musikk. Et tilsynelatende selvfølgelig uttrykk for fornuftig siviløkonomisk tankegang, joda, men man skal ikke lengre tilbake enn UKEN 06 for å finne isolert sett gode konsertbookinger som førte til elendige salgstall, toppen halvfull Aula og store underskudd. Man har lært følgende to ting: 1) NHH-studenters musikkinteresse og –smak må ikke overvurderes og 2) resten av bergensstudentenes aversjon mot å ta en 10 minutters busstur ut til Breiviken kan ikke overvurderes.

Resultatet er da at de såkalt kvalitetsbevisste bookingene begrenses til Next Big Thing, et smart konsept hvor UKENs bookinggruppe får pusle med det de vil uten å velte festivaløkonomien. Noen udelt suksess har det likevel ikke vært; det har vært ganske glissent i Campus ved tidligere slike arrangementer. Derfor nokså trivelig at oppmøtet denne kvelden var temmelig solid, med også en god del som helt åpenbart hadde tatt turen fra sentrum (tegn på å være utenfor sitt naturlige habitat: Lite avslappet sittestilling, flakkende blikk, hvor gjøre av hendene); det hjalp nok at det var to lokale og ett rimelig kjent og hypet band som sto på plakaten.

Kathinka åpnet seigt og tungt med «Gooey», som i grunnen er en temmelig fin støyrocksak, om enn med litt tydelige referanser til inspirasjonskildene – du vet, de vanlige mistenkte: Sonic Youth, diverse Creation Records-band, 90-talls Motorpsycho – noe som vel egentlig var tilfelle for hele opptredenen. Dette er uhyre stilsikkert og riktig; bak gitarbråket ligger det pene melodier, og bandet ser akkurat så mye ned i bakken som sjangeren krever. Spørsmålet er hvorvidt låtmaterialet er bra nok til å gi substans til poseringen (egentlig må man jo være Kevin Shields for å kunne rettferdiggjøre å se såpass uinteressert ut). Svaret er tja. Det finnes absolutt tilløp til god pop her, men foreløpig er det ikke sofistikert og elegant nok til å kunne måle seg med store navn innenfor stilarten, noe som hadde vært urettferdig mye å kreve hadde det ikke vært for at det finnes solid potensial her.

For det meste er låtene relativt enkle akkordideer som repeteres og utforskes slik at de får åpne opp for utskeielser på gitar. I de roligere sangene skinner det tydeligere igjennom at låtskrivingen gjerne ikke er helt på topp ennå. Kan man dermed slutte at bandet – i det minste til en viss grad – gjemmer seg bak vegger av gitar? Kanskje, men samtidig: Finnes det noe finere å gjemme seg bak? Jeg tror ikke det. Lyden av forvrengt elektrisk gitar er den vakreste lyden i verden; såpass har dette bandet skjønt, og når frontfigur Annette Kathinka Servan står og harver løs på Fender Jaguaren sin, oppstår det ordentlig gromlyd. Noen ganger er det kanskje alt som trengs.

Over til Mr. Jones alias Jonas Nielsen fra Kakkmaddafakka. Dette soloprosjektet er skikkelig besynderlige greier; Nielsen og vennene han hadde dratt med fra Vamoose denne kvelden, fremførte et sett med musikk jeg trodde man helst måtte være middelaldrende brite for å kunne lage: Leken hurrapop med mye pianohamring, tydelige og dramatiske akkordprogresjoner ledsaget av vandrende basslinjer og mye kitsch og baluba. Litt som Queen på sitt mest fartsfylte eller avslutningsnummeret i en rockemusikal. En stund forventet jeg nærmest at Nielsen bare skulle gå all in og rett og slett covre Meat Loaf, men det skjedde aldri.

Dette er musikk man ikke under noen omstendigheter kan ta seriøst, men det må jo finnes rom for slikt også. Opplevelsen ble trukket opp av drivende dyktig håndverk; spesielt kudos til rytmeseksjonen bestående av bassist Pablo Tellez og Kristoffer Wie van der Pas (også fra Kakkmaddafakka) på trommer. Nielsen selv er en sjeldent begavet pianist og viste seg også som en brukbar showmann, noe som jo er en helt nødvendig egenskap når man først skal drive med sirkusmusikk som dette.

De fleste hadde nok tatt turen til NHH for å se Kråkesølv, som vel har etablert et slags vennebybånd mellom Bodø og Bergen etter hvert. Bandet er nok fremdeles merkbart bedre på plate, men de fikser liveformatet stadig bedre og lykkes både med å overføre det forholdsvis detaljerte lydbildet – ved for eksempel å spille trekkspillinjer på bass – samt den åpenbart svært vare og ettertenksomme sinnsstemningen de var i da de skrev disse visene. Det skrangler riktignok litt av gårde, og antakelig deler de på vokaljobben for at ikke stemmene skal sprekke oftere enn de gjør, men det er liksom slik det skal være.

Underveis spiller de noen nye låter, som for å bekrefte at de fremdeles er ganske emosjonelle, ingen fare folkens, men stort sett er settet heldigvis fokusert rundt «Trådnøsting», fjorårets tredje beste norske plate i et eksepsjonelt norsk plateår. Noen av disse melodiene er uimotståelige, med låtmateriale som dette er det vanskelig å trå helt feil; publikum godtar endog «Oljefritt Lofoten og Vesterålen»-t-skjorten til han ene gitaristen, som jeg antar var ment som en ren provokasjon mot siviløkonomstudentene (så vidt jeg kunne se, sto det ikke «Bruk i det minste realopsjoner!» på ryggen).

Dette er i ferd med å skli litt ut, så det er vel på tide å runde av. Kvalitetsmessig var denne kvelden noe sprikende, uten de helt store høydepunktene. Men det ble aldri kjedelig, takket være både variasjonen i opptredenene samt at det hele tiden var knagger man kunne feste oppmerksomheten på, enten det var det var varme gitardrønn, manisk pianolek eller passiv-aggressiv skjørhet. Godkjent pluss pluss.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR