Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Crazy Heart»


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
FILMOMTALER
Regi: Scott Cooper

Karakter: B

Tekst: GURO HOLM


Vakker repetisjon. Scott Cooper debuterer med filmen «Crazy Heart», og har fått med seg blant annet undertegnedes store helt, Jeff Bridges, i hovedrollen. Bridges spiller den avdankede countrystjernen Bad Blake, en sjarmerende 57-åring med en hang til whisky og sviktende personlig hygiene. Han kjører rundt fra den ene ubetydelige drittbyen til den andre, og spiller konserter i barer og bowlinghaller. Hverdagen fylles av alkohol, sigaretter og småkåte husmødre.

Så skal skjebnen ha det til at alenemor og forfatterspire Jean (Maggie Gyllenhaal) dukker opp og vil intervjue Bad Blake. Gyllenhaal leverer et troverdig bilde av en øm og naiv, men samtidig fornuftig kvinne, som på tross av alle hindre forelsker seg i den forfyllede Blake. Bridges på sin side gir en fortryllende skuespillerprestasjon som en uendelig trist mann, preget av mislykket kjærlighet og nederlag. Sårbarheten er til å ta og føle på.

Kjærlighetshistorien deres utspilles parallelt med at Blake, tidligere både mentor og partner med countrystjernen Tommy Sweet (Colin Farrell), nå blir henvist til Sweets oppvarmingsband.

Det er en merkelig filmopplevelse. Det som bør fungere som høydepunkt i filmen blir kraftig nedtonet av Bridges avslappede vesen og håpløsheten i situasjonen. Blake drukner i sitt selvkonstruerte hav av selvdestruksjon og tragedie, men blir dratt opp til overflaten av de banale gledene som følger med et «normalt» liv. Det hele er egentlig ganske rørende. Vakkert, fint, sårt og minneverdig.

Problemet mitt er at jeg har sett/lest/hørt det før. Mange ganger. Trist, alkoholisert eks-stjerne er trist. Møter ung og frisk pike. Innser at livet handler om mer enn bourbon og fyllesjuke. Husker hvordan det var å være en snill fyr. Må overvinne inngrodde uvaner. Ser «lyset». Blir litt skuffa. Finner indre ro og fred.

Men på tross av repetisjon, så trumfer skuespillerprestasjonene over manuset. Denne filmen bør ses snarest, helst akkompagnert av voksen-godteri og sjelefred.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR