Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Harrys Gym


 

FOTO: PRESSE
STUDVEST FØLGER TEMAET:
MUSIKKOMTALER
«What Was Ours Can't Be Yours»
(Universal Music)

Karakter: B

Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK

Fine Frøken Frøkedal. Harrys Gym er som en herrebunad med skinnlapp i rumpa: i utgangspunktet en dårlig idé, tenker du, før du finner ut at resultatet kan være, og ofte er, langt mer sexy enn hva navnet tilsier. Svett gymgarderobe med eim av fotsopp, salami og tjukkas er antakeligvis det siste stedet låtmaterialet på «What Was Ours Can’t Be Yours» drar tankene dine til. Låtene balanserer hele tiden (på overraskende grasiøst vis) på en knivsegg mellom rock og elektro, i så måte en videreføring av det gjennomgående lydbildet på debutplata «Harrys Gym» fra 2008.

At rock-elementene denne gangen gjør seg mer gjeldende enn i forrige utgivelse, er i grunnen fint. Høststemning satt sammen av mørk, eventyraktig synth, trommefestivitas og vekslende tunge og fintfølende gitarer, utgjør nemlig et mektig element, og understreker tematikken som sirkulerer rundt drømmer som ikke skal drømmes, egenskaper som ikke skal besittes og maktesløshet man helst skulle vært foruten.

Det er likevel Anne Lise Frøkedals vokal som kaster sakrale skygger i det høstpregede følelseslandskapet Harrys Gym med denne utgivelsen inviterer deg inn i. Frøkedal, som tidligere har uttalt at hun hater å omtales som «jenta i bandet», kan herved stryke undertegnede av lista over mulige brukere av nevnte sjåvinistiske begrep for all fremtid. På Lise Karlsnes-aktig måte (eller er Karlsnes snarere Frøkedal-aktig?) behandler hun låtene med stålkontroll, og drukner aldri i de dramatiske instrumentale sekvensene som tidvis hersker.

Behagelig, er ordet jeg leter etter. Og for all del, behagelig er bra. I overkant behagelig, er derimot sjelden så bra. For fra ett spor til et annet kan en uskjerpet lytter lett forville seg vekk fra gymsalens stramme regime, og dermed få følelsen av at det hele glir litt i hverandre. Likevel sitter blant andre «No Hero», «Sailing Home» og «Old Man» igjen som markante høydepunkter.

Så hva har du lært i løpet av gymtimen? Jo: Navnet skjemmer ingen, og drømmeaktige og melodiøse «What Was Ours Can’t Be Yours» er alt i alt en særdeles harmonisk opplevelse, fra start til slutt.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR