Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Døden»


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
SCENEOMTALER
Regi: Thorleif Linhave Bamle (Den Nationale Scene/Bergen prosjektteater/Sogn og Fjordane Teater)

Karakter: B

Tekst: THERESE SANNI

Øyeblikkets verdi. I boka «Døden nær» skriver den franske forfatteren og psykologen, Marie de Hennezel, fra tiden da hun arbeidet som frivillig på Europas første palliative avdeling i Paris. Boken, som senere ga inspirasjon til teaterstykket «Døden», følger Hennezel («Marie») og hennes interaksjon med utvalgte menneskeskjebner. Alle er de rammet av ulike uhelbredelige sykdommer. Publikum inviteres følgelig til å observere de sykes håndtering av dødstanken, samt hvordan dette påvirker deres nærmeste i en kultur der døden gjerne beskrives gjennom eufemismer.

Marie (Karin Stautland) er på mange måter et knutepunkt og et brobyggende mellomledd. Ikke bare mellom de levende og de døende i stykket, men også mellom selve stykket og publikum. Hennes dobbeltrolle som medmenneske og psykolog inviterer til refleksjon. For ved møte med en ung danserinne som har blitt rammet av en muskelsykdom som bryter ned kroppen hennes, er ikke det eneste man tenker på etter å ha forlatt teatersalen, at man vil løpe rundt på sine egne ben – så lenge man har dem?

«Døden» skildrer et interessant, men samtidig vanskelig tema på en human og tidvis humoristisk måte. Og dette uten at det på noen måte avfeier melankolien og frykten det innebærer å gå døden i møte. Gjennom et finbalansert skuespill, skildrer de fem skuespillerne på hver sin måte døden, med sine uendelige ansikter, men også sin endelighet. Stykket problematiserer også den vestlige kulturens dyrkelse av en «rask død» – uten at det blir gravalvorlig eller for belærende. Dette tross sin subjektivitet som hviler på Maries narrative fortellerstemme.

Gjennom en scenografi som på mange måter skaper en opposisjon mellom livet (portrettet) og døden (sykesengen), minner «Døden» publikum på at man aldri må miste sansen for verdien av øyeblikket.

Men selv om selve livet fremstilles som verdifullt i stykket, har også vissheten om en nær død fått meningstyngde – for til og med den syke kan oppleve kjærligheten igjen og finne høydepunkter i sin tilværelse. Som den greske filosofen og forfatteren Nikos Kazantzakis en gang sa: «Den eneste virkelige død er den du dør hver dag fordi du ikke lever». Og det er kanskje her vi har mest å lære av dem som vet hvor mye hvert øyeblikk teller.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR