Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Sahg


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
MUSIKKOMTALER
«III»
(Indie Recordings)

Karakter: C

Tekst: KENNETH NODELAND


FOTO: PRESSE

Motorsagh. Sahg har tidligere blitt sammenlignet med gamle 70-tallskonger som Black Sabbath, og det er ikke så vanskelig å forstå. Men gjetordene om Sahg som en slags 70-tallsgjeng med hang til å høre for mye på Ozzy og co. er likevel litt overdrevne, og det samme gjelder alt snakket om seige riff. Man skulle tro det ble snakket om Candlemass, men dette er i mine øyne god, gammel hardrock. Det er uansett godt å se at det fins norske band som driver med noe annet enn en eller annen black metal-avart.

Lydbildet er, naturlig nok, langt mer moderne og mer i gata med Mastodon. Det samme gjelder riff og tromming, som har mer til felles med moderne metal enn de nevnte herrene i Sabbath. Sånn sett minner Sahg til tider mye om Heaven & Hell, den godt voksne Black Sabbath-versjonen med Dio i spissen.

«III» har litt mer fart på seg enn de foregående albumene, og hardere og moderne inspirasjonskilder er mer naturlig å sammenligne med enn tidligere. Selv sier Sahg at inspirasjonen delvis kommer fra thrash metalen de hørte på da plata ble til.

Albumet starter med et nærmest mekanisk driv, og det er mye gull i første halvdel av plata. Totalt sett fins det flust av referansepunkter. «Baptism of Fire» starter med et sahgisk Mastodon-riff, mens «Mortify» til tider minner om både Thin Lizzy og Motörhead. Et av albumets høydepunkter kommer på spor fire, «Hollow Mountain», med et refreng som umiddelbart setter seg. Det er i denne versjonen «nye» Sahg fungerer best, med en perfekt miks av melodi og headbangingspotensial.

Hovedproblemet er derimot at det fins flere relativt anonyme låter som ikke setter igjen særlige spor, selv ikke etter flere gjennomlyttinger. Jeg er også umiddelbart tilhenger av folk som slår et slag for gitarsoloen, men her finnes det for mange middelmådige soloer som tilsynelatende har blitt med fordi gitaristene har ønsket å slå seg løs. De bør også være tydeligere i miksen dersom de skal ha den funksjonen som gitarsoloer bør ha.

Alt i alt starter «III» forrykende, men det renner dessverre litt ut i sanden etter hvert.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR