Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Gainsbourg: artist – rebell – ikon»


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
FILMOMTALER
Regi: Joann Sfar

Karakter: C

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN


Den stygge andeungen. Historien om den styggvakre franskmannen Serge Gainsbourg, som ved hjelp av sine like styggvakre poetiske melodier, forførte kvinner som andre dødelige bare kunne drømme om, er omstridt og fascinerende. Don Juans franske versjon har en uuttømmelig livshistorie fylt med skandaler og meritter som de fleste har kjennskap til, om enn på noe ulike nivåer.

Uavhengig av hvor mye kjennskap du har til Gainsbourg, blir denne filmen aldri like gripende som den kunne blitt utifra forutsetningene. For historien har potensiale til så mye mer. Med det mener jeg ikke flere utskeielser i form av kvinnelige forførere eller flaskens fristelser, som filmen smeller til med titt og ofte, men av noe sårt, rørende og oppslukende som finnes i livet og poesien til Gainsbourg. Riktignok skjer det til tider.

«Kan jeg få holde hånden din? Nei, du er for stygg». Slik åpner filmen noe brutalt, og følger Serge (Eric Elmosnino) gjennom hans ambivalente barndomstid hvor han altfor tidlig blir fortalt at han er for stygg. Redningen blir hans egen selvtillitt som han makter å bygge opp på tross av motstand. En selvtillitt som vedvarer hele livet og kommer av hans kunstneriske evner både med penselen og på pianokrakken.

Vidunderbarnet Serges naivitet, pågangsmot og ærlighet følger han til døden. Handlekraften kommer delvis av hans schizofreni, en indre demonisk stemme som forteller han hva han skal gjøre, ofte med uheldig utfall. Regissør Joann Sfar har tydd til ukonvensjonelle regigrep for å få frem dette aspektet. I Serges fantasisekvenser møter vi både animerte og kostymerte figurer, fungerende som fysiske inkarnasjoner på Gainsbourgs indre.

Til tross for iherdige forsøk blir imidlertid filmen aldri like mye som det Serge er. Å portrettere noe poetisk må gjøres på en poetisk måte. Dette er en vanskelig oppfylt oppgave som ei heller oppfylles i denne filmen. Den gjør ikke vondt å se på, men i dette tilfellet er det nettopp det jeg savner. Jeg blir aldri hundre prosent fanget, selv om Elmosnino som Serge til tider er dypt fengslende slik bare Serge kan være.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR