Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Black Mountain


 

FOTO: PRESSE
STUDVEST FØLGER TEMAET:
MUSIKKOMTALER
«Wilderness Heart»
(Jagjaguwar)

Karakter: C

Tekst: THOMAS COOK

Å, åttitallet. Noen band er uforutsigbarhetens fanebærere, og gjør det å vente på en ny utgivelse til en øvelse i Forrest Gump-livsanskuelse («...you never know what you're gonna get»). For denne konfektesken er noe helt annet enn Black Mountains kritikerroste forrigeplate, «In The Future», og sender slik tankene til Yeasayers utgivelse av året. Begge bandenes 2010-utgivelser er oppfølgere til album som har mottatt hyllest av et samstemt anmelderkor; i begge tilfeller er det en diskrepans mellom forventninger og de faktiske resultater. Yeasayer beveget seg fra world indie, hippierock og organiske lydbilder til elektroniske klubbstemninger med klare åttitallsreferanser, hvor grunnmuren fra debuten knapt var sporbar.

«Wilderness Heart» er på mange måter analog til Yeasayer-tilfellet, og snarere enn til fremtiden, er det fortiden bandet returnerer til. Og ikke kun til syttitallet denne gang («In The Future» var spekket av syttitallsreferanser, Led Zeppelin-overtoner og psykedeliaflørt), men også til åttitallet. Heavy metal, store hårfrisyrer – platens første spor heter sågar «The Hair Song», men er mer av en folk/britpop-symbiose – og gitarsoloer. «Old Fangs» innledes med Dire Straits-orgel som veksler med en spacesynth om oppmerksomheten. Dette vedvarer også, følelsen av science-fiction-inspirerte stemninger, etter åttitalls-heavy-metal-tilnærming: tittelsporet, hvis intensitet for første gang tangerer forrigeplatens, og dessuten minner sterkt om «Stormy High» derfra, har et gitarhook som lyder som Iron Maiden anno «Somewhere In Time» (1986).

«Rollercoaster» er kraftfulle rockeriff i forlengelsen av Black Sabbath, mens «Let Spirits Ride» balanserer på knivseggen som skiller tradisjonell heavy metal og tidlig thrash metal, og burde vært laget i 1988. Men vel så ofte er det tid for det neddempede og akustiske, det er popmusikk – eller, som det står i presseskrivet: «It's a Black Mountain pop record, which is to say it's nothing like pop at all» – og stemningene balanserer mellom dette og noe mer i retning av folk, med steelgitar og det hele.

Så – fremdeles finnes innslag av psykedelia og prog, og sporene fra forrigeplaten er heller ikke utvisket. Ennå er det hardrock og tunge riff med alternative aner. Men Black Mountain har fått det for seg at de også kan levere melankoli, folkpop og akustisk harmoni.

Skomaker – bli ved din lest!



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR