Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Of Montreal


 

FOTO: PRESSE
STUDVEST FØLGER TEMAET:
MUSIKKOMTALER
«False Priest»
(Polyvinyl/Tuba)

Karakter: B

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK

Psykedelisk indieorgie. For tiende gang er Kevin Barnes & co plateaktuelle, denne gangen med fullengderen «False Priest». Fra første tone i første sang kjenner vi igjen Of Montreals karakteristiske melodiøse krumspring og surrealistiske tekstunivers. Likevel, dette er i hovedsak genierklærte Kevin Barnes’ show – og for et show det er. Et skranglete psykedelisk popshow med hysterisk falsett til forrett, hovedrett og dessert.

Det er likevel ikke alt her som ligner på det vi forbinder med Of Montreal. Det som klarest skiller «False Priest» fra tidligere album er det tydelige innslaget av soul, funk og R’n’B, noe blant annet multitalentet Janelle Monaés' gjesteopptreden på to av sporene bidrar til. Også Solange Knowles – ja, lillesøstera til Beyoncé – gjør en upåklagelig jobb på fengende «Sex Karma», hvor hun og Barnes vekselvis gauler «You look like a playground to me, player!». Sånt må man jo bare like.

Mot slutten av plata skjer det imidlertid et stemningsskifte, og de fire siste sporene preges ikke i like stor grad av bandets absurde (og på dette albumet, sexfikserte) humor, men heller mer mot det alvorlige. Noen vil muligens mene at denne todelingen av plata kan virke litt forstyrrende, da første del kan være litt i meste laget og siste del derfor kan fremstå litt tam i forhold. Det krever sin lytter å henge med på stemningsskiftene mellom plutselig humoristisk galskap og plutselig melankolsk dybde.

Likevel. «False Priest» er en veldig bra plate. Selv om den ikke når opp til «Hissing Fauna, Are You The Destroyer?», som står igjen som det beste bandet har utgitt så langt, er det ikke langt mellom høydepunktene her heller. Midtvis i plata dukker det opp fire briljante pop-perler på rad: «Enemy Gene», «Hydra Fancies», «Like a Tourist» og nevnte «Sex Karma». En latterlig bra produksjon og en syretripp av et psykedelisk albumcover er dessuten også to holdbare argumenter for å påspandere seg denne indiekonfekten.

«False Priest» er morsom, catchy, vakker, rufsete galskap satt i system. Noen ganger kan det imidlertid bli litt mye. Men det er greit.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR