Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Den skallede sangerinnen»


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
SCENEOMTALER
Regi: Synnøve Ryum, etter et drama av Eugene Ionesco (Studentteateret Immaturus)

Karakter: B

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN


Kommunikasjonskaos. Over høyttaleranlegget blir «Den Skallede Sangerinnen» annonsert som den tidløse forestillingen, et faktum en vanskelig kan argumentere imot. Helt siden tematikker som menneskelig kommunikasjonssvikt og livets manglende substans for alvor ble introdusert i modernismen, har de hengt ved menneskenes livsanskuelse. Slike tema er essensen i absurd teater, og også det som dveles ved i dette stykket av Eugene Ionesco. Her møter vi to ektepar med en slags ubevisst oppfatning om at meningen med livet er å ikke kjede seg til døde, altså finnes det ingen mening.

Til tross for proklameringen om tidløs, har visse regigrep modernisert Immaturus' forestilling ytterligere. En står selvsagt fritt til å gjøre det en vil med et så surrealistisk manus som dette, men tidvis får en følelsen av at regissør Synnøve Ryum ikke har latt manuset få stå på egne bein, noe det hadde fortjent. Med en så genial dialog som er i «Den Skallede Sangerinnen» kunne en med fordel gitt denne mer fokus. Replikkene er ofte kaotisk og forvirrende i seg selv, og det ekstra krydderet som er gitt denne forestillingen i form av blant annet pianoklimpring og dansing til guilty pleasures hever kaoset unødvendig. En får følelsen av at skuespillerne har fått lov til å gjøre det de kan best, det være seg å snakke islandsk, danse sving eller bruke revy-mimikk.

Jeg blir mer imponert over skuespillerne når de lever seg hundre prosent inn i den surrealistiske verden stykkets dialoger fører dem. Her briljerer alle med godt samspill. Regine Forthun som Fru Smith får de meningsløse replikkene som lett kunne blitt stakkato til å klinge både meningsfulle og nærmest eventyrlige.

Gjennom sirkeldialoger, krangler om ingenting og jakting på det logiske, får en som publikum følelsen av å lese et verk av Kafka. Sammen oppnår skuespillerne gjennom tomme tanker på en morsom måte å fremvise ubehageligheten at menneskene bare lever uten å tenke over det. Det er ingen dårlig prestisje. «Den Skallede Sangerinnen» er et av de teaterstykkene du bør se før du dør (usikker på om det finnes en slik oversikt), så hvis du ikke har gjort det enda er det flaks for deg at Immaturus serverer deg muligheten.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR