Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Kunsten og knytte en knute»/«Fugløya»


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
BOKOMTALER
Forfattere: Andrew Page/Martin Ernstsen (Jippi Forlag)

Karakter: C

Tekst: HÅVARD RINGEN

Jippi x 2. Det er dårlige tider for tegneseriefans. Over alt, i alle butikker, alle kiosker, så ser man dem: Juleheftene. Denne horrible manifestasjonen av satan i tegneseriehefte-form. Det er virkelig, virkelig, triste saker. Men alt er ikke bare mørkt, oppi denne intellektuelle ørkenen, så dukker det plutselig opp en oase. I form av to nye bøker fra Jippi: «Fugløya» av Martin Ernstsen og «Kunsten og knytte en knute» av Andrew Page. Det er to vidt forskjellige utgivelser, som allikevel slekter på hverandre i sensibilitet og stemning.

«Kunsten…» er den beste av de to. Boka, som finner sted i det jeg antar er en Portugisisk fiskelandsby, handler om Herr Sule som forsvinner på havet, i det som er en sterkt Moby Dick-inspirert hendelse. Videre tar den for seg Herr Sules fiskervenner og redningslaget de setter sammen for å finne Herr Sule og bringe ham i trygghet. Men boken har en metafysisk side, i sin leting etter Herr Sule, leter vennene hans egentlig etter noe mye mer substansielt: Meningen med livet. Det hele er ganske så eksistensielt.

«Kunsten…» er den beste historien, det er også den som er best tegnet. Page sin stil er kunstnerisk og stilisert. Til tider kan det minne litt om Jason, ikke nødvendigvis i streken, men i stemningene som tegningene uttrykker. «Kunsten…» er veldig mørk, veldig stille og mediterende. Det er en veldig tankefull fortelling og tegningene sitter som et skudd til historien de illustrerer.

«Fugløya» er en mer eksplisitt historie, men også i denne er det mye som foregår på et annet plan en det rent tekstlige. Denne boka har også et tydelig maritimt preg, og slekter sådan på «Kunsten…», men så mange flere likheter er det ikke på historiene. Narrativet i «Fugløya» handler om Harald og Ivar, som sammen er stasjonert på et gammelt fyr langt ute i havgapet. Ingen av dem fremstår som særlig sympatiske eller lette og leve sammen med, og det manifesterer seg i at ingen av dem tåler trynet på hverandre, og ingen av dem gjør noe for å endre på det. Denne stadige gjensidige antagonismen kulminerer til slutt i tragiske hendelser.

«Fugløya» er mye dårligere tegnet enn «Kunsten…», mye vanligere og kjedeligere i streken. Tegningene har heller ikke den implisitte kvaliteten som Page har, men så er også historien i «Fugløya» mer konvensjonell og lineær. «Fugløya» vil fortelle en historie hvor forskjellene på fantasi og virkelighet viskes ut, det lykkes den bare gradvis i. Til tider blir det for uklart hva slags tilstand vi befinner oss i, og det hele blir litt vel forvirrende.

Men det er to gode små bøker Jippi serverer her, det vil si: En strålende og en god. Uansett er det en befriende kvalitativ pause fra juleheftene.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR