Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
  Omtalar
  Notisar
  Baksida
  Sport
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Hemmeligheten i deres øyne»


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
FILMOMTALER
Regi: Juan José Campanella

Karakter: B

Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN


Minneverdige tilbakeblikk. I kjølvannet av Oscar-utdelingen har flere av årets vinnere dukket opp på storskjermen, blant dem den argentinske regissøren Campanellas film, som hentet hjem prisen for beste utenlandske. Hvorvidt en skal la dette prege forventningene sine er opp til en selv, men det er da alltid på sin plass å sjekke om Hanekes strålende «Det hvite båndet» fortjente å vike for denne.

Nylig pensjonert etter et langt liv i rettsvesenet, starter Benjamín Espósito arbeidet med en roman om en brutal drapssak han selv var med å løse 25 år tidligere, men som aldri fikk en tilfredsstillende slutt. Ved å se tilbake på omstendighetene rundt saken, rører Espósito også ved de stadig vedvarende følelsene han har for sin sjef, Irene, men som han aldri fikk utløp for.

Størsteparten av filmens drøye to timer gir dermed et retrospektivt blikk på en fortid hovedpersonen har bestemt seg for å ta et oppgjør med, noe som rydder veien for en litt uventet, dog velfungerende sjangermiks. Gjennom hele handlingen bys det på flust av kriminalelementer, som i seg selv er effektfulle nok til å holde seeren fast. Men disse elementene må iblant vike vei for den også veldig sentrale, og noen ganger litt overskyggende kjærlighetshistorien mellom Espósito og Irene. For der kontorromansen vanligvis utgjør et bi-element i spenningsfilmer, løftes den her til å bli en av de viktigste bestanddelene. Dette tillegger drapssaken en mer praktisk funksjon – idet den speiler kjærlighetsforholdet i sorgen til drapsofferets ektemann.

Det er også i skjæringspunktet mellom disse elementene at filmen blir litt amerikansk, da den innehar flere typiske thrillertrekk som seeren må godta for at handlingen kan fremstå troverdig. Ikke nødvendigvis så interessant i seg selv, annet enn som en pekepinn på hvorfor akademiet favoriserte nettopp denne filmen. Men nok om det. For her finnes også flere virkelig gode sider, deriblant det visuelle, som i kombinasjon med effektiv narrasjon og skuespillerprestasjoner bringer flerdimensjonalitet til de fleste karakterene. Dette sørger for at enkelte scener henger igjen lenge etter at man har forlatt salen. Og selv om undertegnede fremdeles holder en knapp på Haneke, kan man i hvert fall forstå hvorfor det var denne filmen som i år trakk det lengste strået hos juryen.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE ANMELDINGAR