Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
  Notiser
  News (in English)
  I gamle dagar
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Examen philosophicum.

– Ex.phil. er for enkelt


 
MER OM DENNE SAKEN:
Phillefaget
4 om ex.phil.
EXAMEN PHILOSOPHICUM
Skal gi et overordnet filosofisk perspektiv på akademisk kultur og danning.
Tar for seg et utdrag allmenne ideer og problemstillinger av både etisk, kunnskapsteoretisk, vitenskapsfilosofisk, logisk og argumentasjonsteoretisk art.
Innholdet i faget varierer noe mellom fakultetene.
Studenter kan velge mellom skoleeksamens- og seminarmodellen. Sistnevnte inkluderer obligtoriske seminarer, to oppgaver, to breddetester á ti spørsmål med svaralternativer (sju riktige svar gir bestått).

STUDVEST FØLGER TEMAET:
EXPHIL
Det mener UiT-professor. I 2008 strøk bare 0,7 prosent av seminarstudentene i faget ved UiB.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO

– Omleggingen til seminarmodellen har vært en suksess, sier Rune Falch, som er ex.phil.-koordinator ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det er Viggo Rossvær, filosofiprofessor ved Universitetet i Tromsø (UiT), uenig i.

– Alle som arbeider bare litt klarer å stå. I dag er det vanskeligere å stryke enn å stå, sier Viggo Rossvær, professor i filosofi ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Han mener seminarmodellen i ex.phil. narrer studentene.

– Ex.phil. gir inntrykk av å være en allmenndannende utdanning. Det er den ikke. Å skrive to små oppgaver i enkeltproblemstillinger gir ingen filosofisk dybde. Den nåværende form er så enkel at det begynner å bli komisk, sier Rossvær.

NY VIRKELIGHET

Som en reaksjon på de voldsomme stryktallene, opp i mot 50 prosent på slutten av 90-tallet, kom ideen om en omlegging av ex.phil. ordningen ved Universitet i Bergen (UiB). I 2003 var faget gjort fakultetsspesifikt og den anbefalte seminarmodellen med obligatoriske seminarer og oppgaver var implementert ved hele UiB. Ex.phil. ble også redusert fra å utgjøre 50 prosent av førstesemesterstudiet, til bare en tredjedel. 6. mars 2008 konstaterte Morgenbladet, i likhet med Rossvær, at ex.phil.-faget som før var «selve fundamentet for universitetsutdannelsen» nå ligger nede for telling.

Rune Falch mener imidlertid det ikke snakk om en ex.phil.-krise, men om en ny virkelighet.

– Hele universitetsutdanningen er blitt skåret ned. Hvis ex.phil. er i krise er også bachelor- og mastergraden i krise. Da kan man si at hele universitetet er i krise, sier Falch.

Han skulle gjerne sett at ex.phil. var mer omfattende, men mener man i Bergen har funnet en god løsning. Ved å fakultetsspesifisere ex.phil.-faget er det lettere for studentene å se relevansen, mener Falch.

– Vi må treffe studentene med filosofiske problemstillinger på deres faglige hjemmebane. Omleggingen til seminarmodellen har vært en suksess, sier Falch.

INGEN STRYKER

Han får støtte fra Lars Fredrik Svendsen som underviser i ex.phil. ved Det humanistiske fakultet ved UiB.

– Vi har det i særklasse beste ex.phil.-opplegget i Norge, sier Svendsen og viser til at Bergen var først ute med fakultetsspesifiseringen av førstesemesterstudiet.

Rossvær ved UiT mener en enda sterkere fagintegrering er nødvendig for å gjøre ex.phil. relevant.

– Man må satse på etikken og trekke de etiske problemstillingene inn i de ulike fagene. Det er etikken som er grunnlaget for en allmenndannelse, sier Rossvær og understreker at ex.phil.-faget utvides og flyttes til fjerde og femte semester, når studenter har rukket å bli skolert i sitt eget fag.

Statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser en strykprosent på kun 0,7 for UiB-studenter som tok ex.phil. som seminarmodell i 2008.

– Er ex.phil. blitt så enkelt at det har mistet sin akademisk dannende funksjon?

– Jeg vil slett ikke si at det er for enkelt, dagens ex.phil. er et ganske krevende kurs, mener Svendsen.

– STUDENTER LIKER EX.PHIL.

– Ex.phil. er ikke allmenndannende slik det var før, da en akademisk dannet person skulle kjenne filosofihistorien. I dag må vi velge utdrag, sier Falch.

Han understreker imidlertid at akademisk dannelse ikke bare dreier seg om filosofi, men også om tenke- og arbeidsmåter. Ifølge Falch er seminarmodellen på dette punktet god, fordi den integrerer både diskusjon og skrivetrening under veiledning, noe studentene selv er positive til. Tendensen i studentevalueringene ser ut til å være at over halvparten er enten fornøyd eller veldig fornøyd med faget.

– Likevel skal vi innrømme at vi neppe er kommet langt nok i prosessen med å samarbeide enda tettere med fakultetene, legger Falch til.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



Svendsen er en veldig god foreleser (og seminarleder) i exphil, iallfall slik jeg opplevde det. Faget var absolutt krevende, men den tematiske tilnærmingen i Svendsen og Simo Sääteläs fagbok "Det sanne, det gode, det skjønne", og Svendsens evne til å legge frem stoffet slik at det oppleves relevant gjør faget lettere tilgjengelig.

Basert på hva jeg har hørt fra venner på andre fakultet høres exphil på HF mer overkommelig ut. Jeg tror ikke dette nødvendigvis er fordi det er lettere pensum her, men fordi fagets natur i utgangspunktet ligger nærmere studieprogrammene, og blir dermed lettere å fremstille relevant.


Men i alle dager! Med en strykprosent på bare 0,7 prosent så kan jo umulig studentene lære noe?

Det som er viktig på universitetene er jo å lære seg ting og det sier jo seg selv at når så få stryker så lærer ingen noenting! Hva har samfunnet kommet til, hva blir det neste? Droppes karakterer og kanskje snart? Da ville det jo ikke vært noe poeng i å studere i det hele tatt, jeg mener da jeg gikk på universitetet så var det ikke fagene og innhold som tellte med hva karakterer vi klarte å få! Målet til universitetene er jo først og fremst å føre en statistikk på karakterer og å minst ha en strykprosent på ca 15-20% hva studentene lærer seg kommer i andre rekke!

Hva hadde Sokrates sagt til dette her? Han førte alltid karakterer og holdt en konstant høy strykprosent! Sokrates sa jo alltid til Platon "om du ikke lærer deg dette innen den og den datoen så blir det stryk!"

Med denne holdningen enkelte av de norske professorene har så skulle det ikke forundre meg om vi får stikk motsatt situasjon fra det de har I USA; I Norge går professorer amok og skyter DEG!


Er klar over at Observatørs innlegg var en forherligelse i sarkasme. Vil bare legge til at jeg tror det viktigste Plato lærte av Sokrates var å formulere spørsmål.

Så er det også med exphil.



  SØK I STUDVEST:

SISTE NYHENDE
SISTE KULTURSAKER