Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Inn i hvelvet

Hysj-hysj mellom hyllene


SOM I 1917. Hylleoppsetningen har vært den samme i 92 år. – Det skal være litt tett og mørkt på et bibliotek, mener avdelingsleder Elin Huseby. FOTO: EMIL W BREISTEIN

 

FORBUDT. Dette forseglede eksemplaret av «Sangen om den røde rubin» ligger der fortsatt som en uåpnet skatt, over 50 år etter konfiskeringen. FOTO: EMIL W BREISTEIN

VOGUE ANNO 1853. 150 år gamle moteblader nøyer seg ikke med bilder av kjolene. Mønsteret følger med, for plaggene skal da syes. FOTO: EMIL W BREISTEIN

BAK LUKKEDE DØRER. Mesteparten av bibliotekets innhold er bortgjemt i magasinet, som er fordelt på hele sju etasjer. FOTO: EMIL W BREISTEIN

DANKER UT KINOEN. Flere velger å tråkke i disse trappene enn kinoen sine. Av 2000 daglige besøkende, låner imidlertid bare halvparten bøker. FOTO: EMIL W BREISTEIN
STAALESEN MEST POP
Gunnar Staalesen topper lista over mest utlånt skjønnlitteratur for de siste ti åra. Faktisk innehar han seks av de ti topplasseringene i perioden 1999-2009, med «High Noon» som den mest populære. Anne Karin Elstad og Erlend Loe sniker seg også inn på de øverste fem plasseringene, med henholdsvis «Lenker» og «Naiv, Super».

2000 mennesker er innom Bergen offentlige bibliotek hver dag. Vi dro på leting etter skattene utenfor allfarvei.

Tekst: AUD SIGNE STEINNES

– Dette er Hvelvet.

Vi står i en kjeller i et kjølig rom under havoverflaten. Den umiskjennelige lukta av gamle ark og bokrygger av skinn fyller lufta. Foran oss ruver ei solid dør. Døra som fører inn til Hvelvet. Bak døra skjuler det aller helligste ved Bergen offentlige bibliotek seg. Vi har fått tillatelse til å komme innenfor.

Tidligere: Vi er i en av de mest populære bygningene i Bergen. 2000 mennesker setter daglig sine bein på linoleumsgulvene her. Men vi vil dykke dypere enn det flesteparten av disse besøkende gjør. Se forbi Stieg Larsson og Anne B. Ragde, og undersøke hva mer biblioteket huser. Det er sant å si en aldri så liten skattejakt.

– Vi er mer besøkt enn Bergen Kino, konstaterer Elin Huseby.

Hun er avdelingsleder ved hovedbiblioteket i Bergen, og viser oss stolt rundt i den 92 år gamle steinbygningen i enden av Lille Lungegårdsvannet. I det fredede bygget er hele 600 000 bøker samlet mellom tunge vegger og gulv av stein. Hylleoppstillingen i den eldste delen er den samme som den var i 1917. Noen mener det kan bli litt i trangeste laget, og at hyllene er en tanke for høye.

– Arealmessig er det et lite bibliotek i forhold til byens størrelse, medgir avdelingslederen.

– Men det skal være litt tett og mørkt på et skikkelig bibliotek, mener hun.

Finansieringen av praktbygget var et resultat av myndige biblioteksjef Valborg Platou sine trusler til det private næringslivet – gjerrigknarkene som ikke donerte penger, skulle saktens bli navngitt i offentligheten. Fortsatt følger de strenge øynene hennes besøkende og ansatte ved biblioteket fra portrettet på veggen. Helt klart gjenferd-potensial, vil mange påstå.

– Neei, her er det ingen spøkelser, kan Huseby avkrefte.

Det er unektelig noe skuffende ved at de eneste gjengangerne finnes innenfor bokpermene. Men vi gir på ingen måte opp jakten på det ukjente.

– Ehh, hvor står bøker om Psychology Science og sånn?

Ei ung jente med tupert hår og tights står lent over skranken. Ved siden av henne blir en eldre mann med sykkelbukse, sixpence og ringer dinglende fra øreflippen, ekspedert. Bibliotekets besøkende spenner vidt. Kvinnene er imidlertid i et lite flertall. Unntaket er i avdelingen for fantasy, science fiction og film. Her utgjør gutter og menn 60 prosent.

Av de 2000 som daglig er innom biblioteket, låner halvparten av dem bøker. Resten bruker bygget til andre gjøremål – nettsurfing, avislesing og studiearbeid, for eksempel.

– Joda, dette er jo topp ti, men hva sier dette oss egentlig? sier Huseby med engasjert innestemme, og vifter med listene over de mest lånte bøkene.

– Det er jo de bøkene som ikke når topp ti, som står for den store mengden.

Huseby er ikke så opptatt av å stille Saabye Christensen og Staalesen lengst framme i utstillingshyllene. Biblioteket skal også formidle de mindre kjente forfatterne, og bøkene som ikke får like mye omtale.

– Ta denne her, for eksempel, sier hun, og går målbevisst mot bokstaven P. P for Proulx, som i Annie Proulx.

– «Quoyles reise» er en av mine favoritter, og går jevnt og trutt hele tida, selv om den ikke får så stor oppmerksomhet i media, sier hun.

– I en bokhandel forsvinner bøkene etter to år. Det gjør de ikke her, sier Huseby.

Vi har tatt et steg inn i bibliotekets indre. Det er nemlig bare klassikerne og de nyeste bøkene som står ute blant de besøkende. Mesteparten av bibliotekets innhold befinner seg bak lukkede dører. Selv om det meste er fullt tilgjengelig blant boksultne, føles det som om vi begynner å nærme oss noe. Når bøkene nesten ikke blir utlånt lenger, havner de i magasinet, som er fordelt over hele sju etasjer. Det vil si, ikke alle får den æren. Utdaterte reiseguider blir sendt til de evige jaktmarker, det samme gjelder bøker som er blitt utsatt for rødvinskos eller hundetenner. Alt som er blitt kjøpt inn av norsk skjønnlitteratur, finner du et eksemplar av her. De eldste bøkene er fra 1500-tallet. Men er boka du vil ha fatt i skrevet før 1874, må du søke om tillatelse. Disse er i et eget rom. Sikringssamlingen er det nest helligste. Dit går vi.

– Husk å hvile et kvarter før din mann kommer hjem, slik at du mottar ham med smil og glede, siterer Huseby.

I sikringssamlingen kan du blant annet finne bøker om skikk og bruk for tidligere tiders kvinner. 95 prosent av det som er trykket i Bergen før 1900. Eller moteblader fra 1853. Her nøyer man seg ikke med å vise hva som er siste skrik – søm-mønsteret får du vedlagt, for det skal tross alt syes selv. Boksamlingene er imidlertid ikke verdt de svimlende summene.

– Vi har jo merket alle bøkene nøye, og på den måten ødelagt dem, forklarer Huseby.

Forskere ber ofte biblioteket om hjelp til å finne fram i gamle skrifter. Men interessen for det gamle er jevnt over synkende, ifølge avdelingssjefen.

– Mange, særlig studenter, tror at dersom det ikke eksisterer på nett, så eksisterer det ikke. Men å søke på Google er ikke å lete skikkelig.

Så står vi altså her, foran den massive døra. Det føles som om vi har nådd et mål. Lise Haaland, avdelingsleder for lokalhistorisk avdeling, har tatt oss med til bunnen av bygget. Hun kan sin sesam-sesam, og brått er døra åpen. Vi har kommet på innsiden av Hvelvet. Snart er skatten vår. Her er den første Bergens-avisa fra 1765. Brev skrevet av Henrik Ibsen. Illegale aviser fra 2. verdenskrig. Og ikke minst Grieg-samlingen: Nina og Edvard Griegs private arkiv, som de testamenterte til Bergen offentlige bibliotek. Så trekker Lise Haaland med ett fram en forseglet pakke. Seglet i rød voks lyser imot oss, Da Vinci-koden suser gjennom bakhodet.

– Denne har ikke vært åpnet siden den ble pakket inn i 1957, forteller Lise Haaland og leser opp fra innpakningspapiret:

«Boken skal ikke ekspederes uten spesiell tillatelse fra sjefsbibliotekaren».

Og innholdet? «Sangen om den røde rubin» av Agnar Mykle, som i 1957 ble konfiskert og forbudt på grunn av de dristige seksuelle skildringene. Boka ble riktignok gjort lovlig igjen kort tid etter. Men de lovlydige bibliotekarene hadde respekt for sjefen, som aldri ga noe klarsignal om å åpne pakka. Det føles unektelig som det nærmeste vi kommer skatten vår.

– I dag lånes jo boka ut som bare det, understreker Elin Huseby.

I bibliotekets ånd hører kanskje de store hemmelighetene til innenfor bokpermene, sammen med gjenferdene.

– Tenk, all denne kunnskapen er tilgjengelig for alle. Det er jo fantastisk, stråler avdelingslederen.

Joda.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN