Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Reportasje.

Barnetimen


POPULÆR TUNNEL. Førskolelærer Linda overvåker tunnelaktiviteten. Vel vitende om at køen bak henne er voksende, tar Lea Lydia (2) seg god tid gjennom tunnelen. FOTO: FINN ARNE MELHUS

 

PLASK. På vei til Studentsenteret er det ingen som prøver å unngå sølepyttene. FOTO: FINN ARNE MELHUS

HÅND I HÅND. To og to ankommer barna Student- og treningssenteret. Etter at det gamle senteret ble revet i 2005, har Jekteviken-barna brukt Vektertorget og Hulen til den onsdagslige gymmingen. FOTO: FINN ARNE MELHUS

FULL FART. Aktiviteten er høy når 20 par barneføtter får fritt spillerom. FOTO: FINN ARNE MELHUS

FREMPÅ. Niri er en usjenert femåring, og stiller mer enn gjerne opp til eksklusiv fotosession i ribbeveggen. FOTO: FINN ARNE MELHUS

ROKKEJENTER. Femåringen Ilja (t.h.) er dyktig med rokkeringen. Hun scorer spesielt for innlevelse. Her sammen med rokkekompanjong Oda (5). FOTO: FINN ARNE MELHUS

FOTBALLHUS. Matea (4) har bygget seg et hus av to fotballmål, men er ikke helt fornøyd. «Barna» Amalie og Emilie nekter nemlig å komme hjem til «mor». FOTO: FINN ARNE MELHUS

BLIKKONTAKT. Hva som sies vites ikke, men blikkontakten vitner om at det er noe intenst. Fra venstre Jonas (6) og Markus (4). FOTO: FINN ARNE MELHUS
JEKTEVIKEN STUDENTBARNEHAGE
Én av syv SiB-barnehager.

Ligger ved Det juridiske fakultet på Nygårdshøyden.

Holder til i to villaer fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

55 barn i alderen null til fem år.

Grunnbemanning på 13.

Fire avdelinger: Forberedende, Grunnfag, Mellomfag og Hovedfag.

Gymmer hver onsdag.

Det er mange som har ventet lenge på åpningen av det nye studentsenteret, men noen har faktisk ventet hele sitt liv.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Studentsenteret! Studentsenteret! roper en femåring mens han løper i ring i foajeen på nettopp Studentsenteret.

Han setter seg ned i trappen.

– Hva heter du?

– Eik. Jeg er oppkalt etter et eiketre.

Eik er ett av rundt 20 barn fra Jekteviken studentbarnehage som nettopp har ankommet det nye studentsenteret på Nygårdshøyden. Det er onsdag – og det betyr gymnastikkdag for de eldste barna. Én time med fri bevegelse, lek og moro i hallen.

Etter at det gamle studentsenteret ble revet i 2005, har smårollingene brukt Vektertorget og til og med utestedet Hulen til den onsdagslige trimmen. Det skal mye til for å kalle sistnevnte sted barnevennlig, selv ikke for barn av studenter. Nå er Jekteviken barnehage imidlertid tilbake der de hører hjemme.

Eik og resten av småfolket fra avdelingene Mellomfag og Hovedfag sitter overraskende lydige i trappen foran inngangen til treningssenteret. Venter på instruksjoner. Snakker om sport:

– Jeg heier på Brann og Viking, opplyser Jonas, fortsatt ung nok til å være diplomatisk hva gjelder fotball.

En halv time tidligere. Garderoben i andre etasje i barnehagen er full av forventningsfulle og påkledningsklare fire- og femåringer. Det er noe spesielt med barnehager, en voksens verden får liksom ikke plass. Og det er nettopp det som er så befriende. Det er barnas verdensbilde og referanserammer en må forholde seg til, ett hundre prosent.

– Er dette riktig?

Simon (6) peker på skoene sine. Han lurer på om venstre er på venstre fot og høyre på høyre fot. Om det er flaks, vites ikke, men på Simon sine føtter sitter alt som det skal sitte.

Etter et par uker med finvær har solen måttet vike til fordel for det normale – og det krever sitt i forhold til påkledning. Likevel går det relativt smertefritt. Det er jo tross alt de eldste barnehagebarna vi skal være sammen med i dag, så bortsett fra litt glidelåsassistanse klarer de seg best på egenhånd.

Før de skal gå får alle en brødskive i hånden. Nili (5) vet hvorfor.

– Frokost er bensin til kroppen.

– Hvem har lært deg det?

– Mamma. Hun er ekspert på kroppen, konstaterer Niri.

Brødskivene forsvinner ned i sultne mager. Praten sitter løst, i alle fall blant de snakkesalige. At dialektene varierer er ikke overraskende, studentforeldrene tatt i betraktning. På oppfordring beveger praten seg fra fotografens fotoutstyr.

– Så det er barnegym dere skal på i dag?

– Barnegym? spør et av barna, tydelig fornærmet.

– Vel, gym, da?

Alexander redder den litt pinlige stillheten.

– Adrian springer fort med joggeskoene sine, men jeg bremser veldig fort, forteller han.

Praten avbrytes:

– Nå skal vi ut og stå ved gjerdet, sier et av barna, tydelig rutinebevisst.

Alle får en hånd å holde i før de forsvinner ut barnehageporten. Jekteviken studentbarnehage ligger på nedsiden av jussbygget, så veien bort til Studentsenteret er ikke altfor lang, i alle fall ikke i meter. På veien passerer morgendagens studenter flere av dagens studenter, type trøtte jusstudenter, som etter all sannsynlighet allerede har tapt kampen om leseplassene. Klokken er jo 09.30.

– Er det klart? spør førskolelærer Odd Arild Viste hver gang de skal krysse veien.

– Ja, svarer barneflokken.

– Helt sikkert?

– Ja

Det er ingen som prøver å unngå de mange sølepyttene. Heller tvert imot. Gang etter gang bremses rekken med barn opp, fordi noen ikke klarer å styre trangen til heftig sølepyttlek. Sølepyttlek og -prat fører til badeprat. Kjæresteparet Alexander (5) og Sara Angelika (4) fører hver sin monolog om emnet. Noen ganger er det viktigste bare å få sagt noe – ikke at noen lytter.

Vel inne i treningssenteret sprer 20 par små føtter seg rundt i hallen.

– Det første kvarteret går med på å springe rundt, forutser førskolelærer Odd Arild.

Ikke lenge etter ankomsten danner det seg en lang kø rundt den mest populære av lekene: plasttunnelen. Men den er ikke spennende veldig lenge. Interessen avtar, og flokken fordeler seg mellom nye utfordringer.

Jakob (5) har funnet fotballen. Presise skudd finner veien til nettmaskene, gang på gang. Talent – uten tvil.

Ask løper sitt raskeste frem og tilbake i hallen. Løper enda fortere når vi bemerker det. Frem og tilbake. Blir aldri trøtt.

– Vi leker tikken, forteller Julia.

– Tikken?

Vi får ikke svar, kun et uforstående blikk. Etter litt research viser det seg at tikken er det samme som «sisten» (Oslo) og «sura» (Trondheim).

I motsatt ende av hallen er rokkejentene i full sving. Ilja (5) briljerer med en helt særegen stil. Armene peker kontinuerlig oppover og ansiktet lager ekstremt rare, men svært konsentrerte rokkegrimaser. Venninnen Oda (5) prøver rokkeringen på armen, akkurat slik hun har sett noen gjøre på «Norske talenter» på TV 2.

– Kom hjem til Mamma!

Det ropes høyt fra det ene hjørnet i hallen. Matea (4) fra Hovedfag har laget seg et hus av to fotballmål. Nå kaller hun barna sine hjem.

– Emilie og Amalie!

Høyere:

– Emilie og Amalie!

Enda høyere:

– Emilie og Amalie!

Skrikene skjærer i ørene, men Emilie og Amalie hører ikke. Eller, de gidder ikke høre. Men «mor» gir seg ikke av den grunn. Hvis ikke barna kommer til mor, kommer mor til barna. Fotballhuset forflytter seg dermed tvers over hallen.

– Kan du se hvor fort jeg løper så kan du skrive det i avisa? Kan du skrive at jeg sparker meg i rumpa? spør Niri (5), mens han løper avgårde og sparker seg i rumpa.

Niri er av den mindre sjenerte typen som mer enn gjerne forteller om seg selv, blant annet at han har spist middag med pappa på Studentsenteret.

– Men pappa er ikke student, han er arkeolog, presiserer Niri, før han nok en gang løper avgårde og sparker seg i rumpa.

– Babyer, dere må ikke gå ut alene! roper Mathea, fortsatt på jakt etter Emilie og Amalie.

Men Emilie og Amalie er mer opptatt av fotografens føtter enn av «mammas» rop.

I mellomtiden har det utspilt seg en liten krangel mellom Alexander og Niri. Hvem hadde egentlig fotballen først? Blikk sendes og guttene går hver til sitt.

– Vi skal opp i kantinen og spise, roper en av forskolelærerne.

Rimelig bra timing for Niri, som er «svett som en sol».

Alle tasser opp i SiB-kafeen, der de produserer store smil fra småtrøtte og leseleie studenter.

Hver avdeling samler seg rundt hvert sitt bord. Trangt? Nei. Det er jo plass til to på hver stol. Førskolelærer Odd Arild deler ut kopper med vann.

– Vi fikk lik, Alexander! stråler kjæresten Sara Angelika.

Begge har fått rosa kopp.

– Jeg har ikke lyst på rosa, utbryter Alexander, tydelig misfornøyd.

Fargen betyr mye, men han vil ikke ha gul heller, og ender opp med lik kopp som kjæresten.

– Hvor lenge har dere vært kjærester egentlig?

– I ti år, svarer Alexander.

Så tenker han seg om:

Nei... to, kanskje tre år.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN