Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Reportasje.

Mellom bøker og berg


 

Forglemt: Kari Kvamme har lært seg at man må gjennomgå bøkene nøye før de vies hylleplass: - Noen ganger er det rene herbarium vi får inn. En gang fant jeg en bunke skilsmissepapirer. FOTO: ÅSE HOLTE

Boksykkelen: Claudia Neubert fra Berlin ville reise enten til Island, Norge eller Sverige for å jobbe og lære språk. Nå sykler hun rundt i Fjærland, gjerne med ei bok eller to på bæreren. FOTO: ÅSE HOLTE

Kaffistova: Reidun har kontroll på vaffeljernet og metervis med bøker om huslige tema. Og serverer gjerne anekdoter attåt. FOTO: ÅSE HOLTE

Bokbygater: Et av få steder i den lille bygda man har funnet det nødvendig med gatenavn er i bokutsalget «Tusund og ei natt». FOTO: ÅSE HOLTE

Selvplukk, 10 kroner: Har man det for travelt til å forlate bilen i bokbyen, kan man alltids få med seg lesestoff fra denne reolen langs veien. FOTO: ÅSE HOLTE

Stadig tilbake: Per ble forelsket første gang han ankom Fjærland. I plassen, altså. Sin hustru hadde han allerede funnet. - Hun jaget meg avsted hit hver gang jeg var lei av Oslo, sier han. FOTO: ÅSE HOLTE

Gatelangs: Sentrum i Fjærland, Den Norske Bokbyen, er ei gate på et par hundre meter som man helst bør ha i alle fall en dag eller to på seg for å passere. FOTO: ÅSE HOLTE
Kari Kvamme og resten av befolkningen i Fjærland nekter å la bygda si bli øde: De fyller den med bøker.

Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN

– Welcome to Fjærland and the glacier museum, lyder beskjeden over lokalbåtens høyttalere.

Vi har lagt til kai i Mundal, langt inne i Fjærlandsfjorden, en avstikkerarm fra Sognefjorden. Men vi har ikke kommet hit på grunn av Jostedalsbreen. Vi er her på grunn av bøkene. Nærmere 300 000 av dem, faktisk, fordelt på tolv utsalg. Samtlige befinner seg langs en og samme vei som utgjør et billedskjønt sentrum mellom fjord og fjell. I Fjærland har man gått egne veier for å unngå at bygda skulle legges øde.

– Det er mye forskjellig folk gjemmer i bøkene sine. Noen ganger er det det rene herbarium vi får inn. En gang fant jeg en bunke skilsmissepapirer. Og så har vi fått inn en del karakterbøker, men slikt noe sender vi tilbake.

Kari Kvamme (75) er en av initiativtakerne og ildsjelene bak Den Norske Bokbyen som ble åpnet i 1995. Vi møter henne i full sving i utsalgene på fergeleiet, i det som før var venterom og gatekjøkken. Med årvåkent blikk og vante hender gjennomgår hun alle innkomne eksemplar, avgjør hvorvidt de fortjener hylleplass, om de er i god nok stand, og markerer prisen møysommelig med blyant på første side.

– Vi hadde ikke så mange bøker i starten, og annonserte i lokalavisen at vi gjerne tok i mot både bøker og blader. Siden har det strømmet inn. Bare i dag har vi fått inn flere kasser. Og enda kan mye skje, sier Kari og titter på klokka. Hun er ei travel dame, bokbyens grand old lady, og må videre på styremøte.

– Dere får ta dere av butikken så lenge, så sees vi nok senere, smiler hun.

Butikken styrer seg imidlertid selv, takket være plakatene med «please pay in the yellow house», og omhyggelig markerte sjangerinndelinger. Vi tusler langs veien som utgjør sentrum, forbi ei bokhylle tilrettelagt for hender utstrakt fra bilvinduer. Selvplukk, 10 kroner. Forbi det staselige sveitserbygget Mundal Hotell, som har engelske krimbøker som sin boklige spesialitet, forbi «Fjøsen» hvor litteratur fra krigens dager boltrer seg, forbi «Arnold», lokalhistorisk avdeling, forbi Straumsvågs Antikvariat, også de naturligvis i bokbransjen. Så svinger vi opp til høyre, innom turistinformasjonen som deler lokaler med «Bok og Bilde».

Det er her vi møter Claudia Neubert. Fra Berlin. Og Anne Mørch, som ellers i året holder til i Bergen. De utgjør årets siste pulje av sesongarbeidere i bokbyen, og har i tillegg til gjestfrihet og turistinformering ikke så rent lite sjelesørging på agendaen. Det blir bedre tid til å snakke med folk nå som sesongen går mot slutten. Claudia snakker allerede godt norsk.

– Ei venninne av meg fortalte om dette stedet, og så søkte jeg det opp på internett. Og nå er jeg her, forteller Claudia.

– Dere må hilse på Per, sier Anne, og før vi vet ordet av det har en eldre herremann invitert både Studvests to utsendte og de to bokby-ansatte damene til kaffe på Mundal Hotell klokken halv ni samme kveld.

– Så kan jeg fortelle dere et og annet, mener Per, som vi skal få vite heter Devor til etternavn, har bakgrunn som fotograf, og har oppholdt seg regelmessig i Fjærland de siste 40 år. Men det er først senere.

Den Norske Bokbyen ble til etter inspirasjon fra Richard Booth som tidlig på 60-tallet gjorde den lille landsbyen Hay-on-Wye i Wales til verdens første i sitt slag. I dag har denne over 40 utsalg, og dessuten flere gode kolleger rundtom i verden, og denne i Fjærland er altså en av dem.

– Tradisjonelt kom man seg hit kun med båt. Så kom det vei til Jølster, og Fjærland blei et trafikk-knutepunkt med fergekø som strakte seg gjennom hele Mundal sentrum. Da det kom vei til Sogndal dro folk bare rett forbi oss. Vi med tilknytning til stedet så for oss at det ville bli dødt og kjedelig her, så da måtte vi finne på noe.

Det er Kari Kvamme som forteller. Det var hun, sammen med ektemannen Claus, som kom på ideen om å lage bokby for å redde bygda.

– Alle var jo i full jobb, så vi hadde dugnad både i påsken og syttende mai, husker hun.

Kari snakker penere bergensdialekt. Det var en sommerjobb ved Mundal Hotell som i 1955 brakte henne til bygda.

– De som drev hotellet den gang var begge lektorer i Bergen og pleide søke blant sine elever etter kontordame og portier for sommeren. Det ble forøvrig endel ekteskap utav den konstellasjonen, kan Kari avsløre.

Hun og ektemannen Claus er bare ett av flere eksempler. Også bokbyen har fremmet en og annen romanse, og har to inngåtte ekteskap på samvittigheten så langt. Flere vil det nok bli om Kari får det som hun vil.

– Vi håper at det skal komme flere tilflyttende som vil drive for seg selv, slik at det blir flere antikvariater her, sier Kari.

– Er dere med han Per?

Noe overraskende er dette replikken vi blir møtt med når vi entrer Kaffistova.

– Ikke det nei. Nei, jeg bare så dere snakket med ham. Å, det er dere som kommer fra avisa, ja.

Reidun Øygard Sørensen bestyrer kaffistova, en oppgave som går på rundgang mellom flere, hvor man i tillegg til lett bevertning også finner bøker om huslige tema. Hun fungerer gjerne både som historieforteller og hjelpende hånd for turister mens vaffeljernet gjør seg ferdig.

– I min ungdom var jeg tre år i New York, og da jeg kom tilbake, så skjønte jeg endelig hva det var alle turistene kom hit etter. Det er enda flere som kommer hit nå som det er bokby. Det blir så artig miljø av det, mener hun.

– Hvis du har en cadillac i 30-40 år, så er ikke det noe rart. Hvis du er lykkelig gift, så forblir du gift. Det er det samme med meg og Fjærland. Det er et sted som passer psyken min.

Det er Per sin tur. Per Devor. Det er blitt kveld og vi sitter i hotellets bokkafè. Fire unge damer og en herremann på 86 somre som har mye å fortelle om livet, om Fjærland, og ikke så rent lite om kjærligheten. Han kom til Fjærland første gang i 1969.

– Jeg kom med «Vågsøy», båten som fraktet sauer, griser, kyr og folk inn til Fjærland. Å komme i land her var som å møte min kone for første gang. Jeg ble forelsket, forteller han.

Den gang båten var eneste inn- og utvei bodde det 500 mennesker i bygda. Etter at veien kom har det minket til 280.

– Den veien blei en vei bort herfra, mener Per.

Han er glad for bokbyen.

– Uten den ville enda flere reist avsted.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN