Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Jaget av Studvest


NYSGJERRIGE. Flere møtte opp for å spørre den jagede om hvor han har befunnet seg. FOTO: MADS IVERSEN

 

BILDETIPS. Fotografen Mads mottar MMS med hint om hvor den jagede er. Noe vi lenge trodde var en revehale. FOTO: MADS IVERSEN

FAMILIETID. Mor og datter på let etter den jagede. FOTO: MADS IVERSEN
JAGET
Jaget ble arrangert for femte året på rad
Radio1 er den eneste kanalen som har denne type konkurranse
Det er opprinnelig et australsk konsept
Forrige fredag var siste sending med Jaget. Vanligvis gir han seg når han blir funnet, men denne dagen skulle han fortsette så lenge han orket.
Man melder seg på sms-varsling, og får ulike ledetråder utover dagen

Hodet er kaldt, og blikket skarpt. Studvest skal finne Jaget på Radio1, og vinne 30 000 kroner.

Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN

– Søren, sier mannen.

Han ser ut som han har solgt smør uten å få betalt for det, før han roper:

– Gratulerer, du har vunnet.

Han tørker seg i pannen og ser ut til å være relativt sliten.

En stillhet man kan ta og føle på oppstår, før vi kaster oss om halsen på mannen og hyler av glede. En og en halv time med leting, og vi er heldigere enn alle i Bergen by på en gang. Fotografen knipser bilder i hytt og pine.

Klokken er 7.55, fredags morgen. Radio1 spilles fra høytalerne, og vi er klare til kamp. Det er siste dag med Jaget, og vi har tatt på oss oppgaven å finne ham. Vi har lest reglene på internett, meldt oss på sms-varsling, hørt nøye etter programmet de siste dagene, og føler oss generelt godt oppdatert. Første ledetråd kommer klokka 8: «Jeg burde ikke gå barbeint herfra.» Vi trasker mot byen, litt usikker på hvordan vi skal ta fatt på utfordringen.

Etterhvert oppstår en panikk, pliktene kaller og vi må prøve å holde hodet kaldt. Vi virrer rundt på Torgallmenningen som en dårlig Mr. Bean-film, og stopper så opp. Vi hører hint om Magnus Barfot, og småløper til kinoen. Plutselig kommer et nytt hint fra radioen om Lungegårdsvann. Vi springer motsatt retning av kinoen. Hintene strømmer på, og det er snakk om Sandviken, om Haukeland, om flyplassen – og vi vet ikke hvor jeg skal gå. Vi begynner å spørre:

– Er du jaget av Radio1?

– Eh, hæ?

– Jeg sa: er du jaget av Radio1?

– Nei.

Ok, kniser vi og går videre til neste. Etter vårt femte knis begynner vi å skjønne at dette trenger struktur. Etter en relativ hard morgen med god oppvarming, konkluderer vi med at vi ikke trenger å følge alle hint som kommer fra lytterne.

Klokken blir 9. Fotografen møter opp, og blir raskt oppdatert om hva som er situasjonen. Vi er hekta på tanken av å vinne. Det kommer ny ledetråd: «Her har jeg gått i dekning for å vinne terrenget.» Fotografen foreslår festningen i Sandviken. Vi går med stormskritt, og passerer den ene etter den andre. Vi begynner å bli skeptiske til hvem som egentlig leter, hvem som er våre fiender. Vel fremme ved borgen blir vi svært skuffet. Ingen å se, ingen å jage.

Så dukker to gutter opp, og vi må spørre om de også leter. Joda, de gjør det, men vi får ikke intervjue dem, fordi de skulle egentlig hatt naturfag i denne stund.

Uten hell går vi ut av borgen, da en mann plutselig kommer mot oss. Han er høy, og ser litt skeptisk på oss, som om han når som helst skal legge på sprang.

– Er du jaget av Radio1? nærmest roper vi frem i kor.

– Søren, sier mannen.

– Gratulerer, dere har vunnet... Neida jeg bare tuller, jeg er fra kommunen og er på jobb.

Denne «morsomme» mannen, bærer navnet Thomas Gundersen. Vi ler litt av det, før vi fortaller Gundersen at det vil bli svært varmt for ham der nede, når den tid kommer.

En halv time senere er den ordentlige Jaget funnet for første gang. Han gjemte seg i et tårn ved Skansen. Vi fnyser dårlig-taper aktig av det, men heldigvis tar han en ny runde.

Klokken er 11 og det er på tide med ny ledetråd: «Jeg kysser min firbente venn før jeg trasker videre.»

Tipsene renner inn. I tillegg får vi et bilde på MMS. Bildet er svært uklart, og viser noe langt, nærmest brunt med hvitt i tuppen.

– Det er en revehale, foreslår fotografen.

Vi går først mot løven på Nygårdshøyden, men kommer på at Naturhistorisk museum er like i nærheten. Der må de ha rever.

Vi ankommer museet, og finner en rev. Men ingen mystisk mann.

Senere får vi vite at bildet måtte snus på siden, og da så man at det var delen av et øre. Flaut. Vi fortsetter jakten, og går til Katedral skolen i Bergen. Her møter vi Bjørn Helge Sandblåst.

– Jeg har lett en time nå og skal fortsette til jeg skal ha seminar senere, forklarer jusstudenten, før han energisk sykler videre.

På samme sted møter vi Sindy Økland og mamma Heidi Kiwini.

– Dette er tredje dagen vi leter, forklarer Sindy.

Da mannen i Jaget ble funnet sist, ble det nevnt at det gikk to jenter bak den jagede. Men han som vant, hadde bil og kjørte glansfullt forbi de to kvinnene, og spurte mannen om han var jaget av Radio1 før jentene fikk sukket for seg. De to som ble nevnt, var nettopp mor og datter som vi nå har møtt.

– Det var utrolig kjipt, men vi fortsetter, forklarer mamma Heidi.

Hvis de vinner, vet mor og datter godt hva pengene skal gå til:

– Det gjelder å kose seg, så pengene går til noe gøy i helgen!

Mor og datter trasker videre, og har store planer om å fortsette hele dagen.

Den jagede blir ikke funnet, og klokken passerer 12. Det røpes på radioen at den jagede befant seg ved Mulen. Det tikker inn et nytt hint på mobilen: «Her stopper sporene, dere finner meg aldri. Jeg har reist videre.»

Fotografen foreslår trikkesporene ved Nygårdshøyden og Hulen, og vi er allerede i gang med å gå – selv om fotografen syntes togstasjonen var nærmere og bedre.

Vi finner intet ved trikkesporene. Vi skimter mange mennesker i parken ved Hulen, og får med en gang følelsen av at vi er på rett spor. Nærmere ser vi at det var en mer alternativ gruppe mennesker som oppholdt seg i parken, og konkurranseinstinktet svekkes litt.

Vi får vite på radioen at den jagede var på togstasjonen. Fotografen hører ikke dette, og vi forteller ham at det er kjekt å ha ham med. For samvittighetens skyld.

Klokken blir 13 og det er tid for ny ledetråd. Idet vi skal høre ledetråden, skurrer radioen. En av oss gir uttrykk for å ville rive øretelefonene fra hverandre, kaste mp3-spilleren på bakken og hoppe på den som et annet hat-objekt. Personen hadde antakeligvis gjort det også, hadde det ikke vært for at det var fotografens spiller.

Vi beveger på oss, og får endelig signal igjen.

– Jeg har funnet ham! skriker en stemme på radioen.

Litt bitre skrur vi av spilleren, og konkluderer med at Jaget ikke er så kult, og at vi ikke trenger de pengene.

Utenfor Radio1s hovedkontor i Bergen møter vi mennesker som har dukket opp for å hilse på den jagede. Vel inne møter vi to vinnere, en jaget og et par lystglade personer fra Radio1.

Trond Sætherstøl og Andreas Hovde, begge 19 år, har vunnet 30 000 kroner som de skal dele.

– Jeg har et fri-år og jobber, men disse pengene kom godt med. Det skal bilen min få kjenne, gliser Sætherstøl.

Kameraten gliser like stort.

– Vi har kun jaktet i dag, så vi var heldige. Men vi kjørte forbi ham to ganger tidligere i dag, så det var flaks at vi fant ham til slutt.

Den siste ledetråden som vi ikke fikk hørt var: «En av de fire store.» Altså Den Nationale Scene.

I over to uker har den jagede fartet rundt i Bergen. Han bærer navnet Tobias Bæck og er 20 år.

Programlederne lovet ham bank og pryl når han var ferdig, men det ble en rolig ankomst med litt spruting av vann. Nå venter responsen ute på gaten.

– Litt skeptisk er jeg. Klart den jagede er slu, men han er også veldig snill, smiler Bæck.

Ute møter vi igjen jusstudent Bjørn Helge Sandblåst og et par andre oppmøtte nysgjerrige. Lennart Frislid, Hans Petter Lilletvedt og Aina Amundsen Angeltvedt er også nysjerrig på hvem den jagede egentlig er.

– Vi har vært i nærheten nesten hver gang, sier en oppgitt Lilletvedt.

– Jeg kjenner ham igjen. Det betyr jeg har gått forbi ham iløpet av dagen, sier en skuffet Aina.

Studvest ble kanskje ikke 30 000 kroner rikere. Men bena er slitne, blikket skarpere og hjernen er trimmet. Vi kom rikere fra det på andre måter.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN