Kantinekjøkkenet har grønnmalte vegger og venter på matlukt og middagskø. Plattingen på baksiden venter på utemøbler, solrike dager og øldrikkende studenter. Lokalene til bokhandelen venter på metervis av hyller og bøker. Det 25 meter lange dypvannsbassenget venter på å bli fylt med vann og badelyst. Og det eggformede auditoriumet, som utgjør senterets kjerne, er snart klart til å motta 270 tilhørere.
Midt mellom Nygårdsparken og Naturhistorisk museum ligger 11 500 kvadratmeter studentsenter i eik, murpuss, stein og fargerike fliser som venter på å bli tatt i bruk. I løpet av de siste månedene har det som lenge kun har sett ut som en byggeplass, begynt å ta form. Nå har en modernistisk hvit koloss i portugisisk stein med flere titalls kvadratmeter vinduer reist seg der det gamle studentsenteret en gang lå.
Bare en enslig steinskulptur av et tre på oversiden av huset, minner om det gamle studentsenteret, som knapt noen av Bergens nåværende studenter har opplevd. Det inneholdt blant annet Bergens aller første nattklubb og trakk mye folk da det åpnet i 1971, men var både upraktisk og umoderne da det ble offer for rivningsmaskiner i januar 2005.
Etter planen skal Bergens nåværende studentene få innta sitt nye studentsenter ved semesterstart i januar 2008. I disse dager legger håndtverkerne siste hånd på verket i en byggeprosess som har vart i nesten tre år.
For veien frem til bygget slik det står i dag har vært lang. Problemene har stått i kø under byggingen. Først oppdaget man at grunnen under senteret bestod av leire, og ikke stein, slik man første hadde trodd. Det gjorde dreneringen mer komplisert enn antatt. Deretter oppdaget man at stålbuene på toppen av bygget var en meter høyere enn det det var godkjent for. Stålbuene måtte sendes tilbake til fabrikken og byggingen ble ytterligere forsinket.
I tillegg har mangel på arbeidskraft ført til et utall utsettelser. Da grunnsteinen til det nye senteret ble lagt ned 26. mai 2005 ble studentene forespeilet at senteret skulle være ferdig i januar 2007. Slik det ser ut nå, blir altså senteret tatt i bruk et helt år senere enn det som var planen.
Forsinkelser er imidlertid ikke det eneste som har gitt Universitetet hodebry med byggingen av det nye senteret. Mange har uttrykt misnøye med at senterets auditorium kun kan huse 270 mennesker. Etter at auditoriet i det gamle studentsenteret, som hadde plass til 420 tilhørere, forsvant, har Universitetet manglet et stort auditorium. Det har ført til at blant andre de store kullene med ex.phil-studenter har måttet følge forelesninger på Bergen kino. Det må de fortsette med også etter at studentsenteret tas i bruk.
Eiendomsavdelingen ved Universitetet har forklart mangelen på et stort auditorium i det nye senteret med at det ikke var «i tiden» da det nye bygget ble planlagt.
– Det gamle auditoriumet med 420 plasser var nesten aldri i bruk på slutten av 90-tallet, forklarte eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge til Studvest i 2005.
Tre gigantiske tredører markerer inngangspartiet på det nye senteret. Disse fører inn i en aula med en svimlende takhøyde. Der har man full oversikt over nesten hele senteret, som går over tre plan.
– Senteret har vel ingen konkret stil, men vi har vært opptatt av at bygget skal kommuniserer med bygningene som ligger rundt. I tillegg er det svært viktig for oss at bygget skal være funksjonelt og lett å ta seg frem i for brukerne, sier arkitekt Kai Rune Bakke om utseendet på det nye senteret.
Bakke er en av tre arkitekter fra Lusparken arkitekter AS som har tegnet bygget. Det trondheimsbaserte arkitektkontoret har også Tromsø tinghus og nybygget på Værnes lufthavn på samvittigheten.
På grunn av mye luft og glass har man innsyn til det meste når man oppholder seg i senterets aula; også bassengområdet hvor badetøykledde studenter om noen få måneder skal oppholde seg. God utsikt til bassenget har man også fra utsiden av senteret, og fra flere av kontorlokalene inn i senteret.
Det gode innsynet er ifølge arkitekt Bakke en konsekvens av at man ønsket at mye lys utenfra skulle komme inn og spre seg videre inn i bygget
– De store vinduene og lyset utgjør mye av byggets karakter. Det er på ingen måte bevisst at det skal være lett innsyn til badende studenter, humrer han.