Stikktittel inni: Trendy Berlin. Tittel: Se og bli sett/Tysk – og trendy
Etter murens fall i 1989 var den berlinske gaten Kastanienallee fullstendig livløs. SED, det øst-tyske statspartiet, hadde på 80-tallet planer om å rive husene, og bygge sosialistiske boligkomplekser innen 1994. Byggestrukturen og de sanitære forholdene gjorde det billigere å rive enn å renovere. Som med muren, gikk planene i grus.
Nå spaserer vi bortover asfalten sammen med vår tyrkisk-tyske venn Nilgun Öz, som selv er akkurat gammel nok til å ha opplevd gatens vekst. Hun forteller historien om hvordan gaten ble gjenopplivet; om da unge kunstnere begynte å bosette seg i Kastanienallee. De okkuperte hus – uten motstand fra staten.
– På begynnelsen av 90-tallet ble det arrangert impulsive fester i flere av kjellerne i den tilsynelatende tomme gaten. Unge, hippe mennesker bygget hemmelige barer, og gjorde gaten til sitt oppholdssted.
Miljøet av kunstnere inspirerte til vekst, og i 1997 kom den første kaffebaren. Like etter kom enda en. Forferdelig billig leie, og lange kontrakter gjorde det mulig for mange å etablere kule bedrifter. Her finnes for eksempel «Der Imbiss», en fantastisk fast-food restaurant som serverer fersk pizza på naanbrød for fire euro. Den intelligente opp-ned McDonalds-logoen er ikke til å unngå.
Prenzlauer Berg, området Kastanienallee ligger i, er i dag Grünerløkka på tysk. Fullstendig proppfull av vinylsjapper, klesbutikker, kaffebarer og unike utsalg for nips, ting og tang.
I platebutikken Oye, strategisk plassert i en sidegate fra Kastanienalle, møter vi Markus Lindener. Han er veldig takknemlig for utviklingen.
– For åtte år siden var det ingen her. Men etter at de første kaffebarene kom, ble gaten et tilholdssted for unge, kule tyskere.
Deilige, sorte sirkler med elektronisk musikk fyller lokalet. Vi spør Markus hvilken musikk som selger. Han unnskylder seg, tar en sigarett – her er ikke mye til røykelov – og fortsetter entusiastisk på stakkato tysk-engelsk.
– Dubstep og spacedisco er stort nå. Techno vil alltid være populært i Berlin. Det er fortsatt et marked for vinyl her.
Markus forteller at butikken går bra, men at flere må stenge fordi leien stiger. I løpet av de siste to-tre årene har nemlig turistene også oppdaget Kastanienallee. Og turistene presser leiemarkedet. Berlin har vært, og er, kjent for sin lave husleie, en leie som ligger på omtrent en fjerdedel av Bergen-standard. Men når leiekontrakten til de uavhengige butikkene utløper, kan de økonomisk etablerte moteselskapene som Adidas og American Apparel tilby mangfoldige ganger mer i leie. Mange av gatens eldste butikker, som var med på å bygge opp Kastanienallee, utkonkurreres av de mer anerkjente kjedene.
Slik forflyttes de trendy strøkene i Berlin. Billig leie frister unge mennesker til å flytte fra Kastanienallee, og starte opp nye kafeer, klesutsalg og vinylbutikker i mer ukjente deler av Berlin. I dag er det blant annet bydelen Kreutzberg som følger modellen til Kastanienallee.
Men ennå er gaten hipp. Det bekreftes raskt når vi tar en morgenkaffe på «Bar 103» for å betrakte menneskene. Hjemmesydde klesdrakter, leopardbukser og utfrikede frisyrer, både halvbarbert og potteklipp, er ikke et uvanlig syn i Kastanienallee – eller «casting»-alle, som er kjælenavnet på gaten. Den er nemlig Berlin-hipsternes catwalk. De sprader gaten opp og ned i håp om å bli oppdaget, eller bare for å vise seg frem. De «caster» seg selv. Ryktet sier at agenter speider etter nye stjerneskudd her. Ikke akkurat påfallende da, at gaten har størst andel skuespillere boende her.
Kikking er kjekt, men sulten griper oss fort, og ekte tysk frokost står på menyen. På «Bar 103» får man deilig «grösse frühstück» for to personer, med alt som skal høre til. Emmentaler, mozzarella, spekeskinke, pølse, eggerøre, bacon, eksotisk frukt og grønt nok til å fylle oss til randen.
Sa vi at klokken var 12? I Berlin er nemlig døgnet forskjøvet. Berlinerne fester til klokken fem om morgenen, og står opp klokken 12. Butikkene åpner sent, og det er ikke uvanlig å gjøre shopping klokken sju på en lørdagskveld. Nilgun, Berlin-eksperten vår, forteller:
– Berlin er et underskuddsprosjekt. Det foregår lite industriell produksjon her. Bare kunstnerisk. Unge mennesker fester gjerne hele natten, og står opp sent. De jobber sporadisk, men klarer seg på grunn av den billige leien. Berlin står opp med berlinerne.
Marcin, ektemannen til Nilgun, forklarer at londonere gjerne flyr til Berlin en helg for å feste. Sammenlagt blir det billigere med flybillett, hotell og to byrunder enn å gå ut en helg i hjembyen.
Det enorme loppemarkedet i Berlin har helt klart bidratt positivt i utviklingen av Kastanienallee. I Mauerpark, der Berlinmuren passerte, arrangeres det hver søndag loppemarked. Stressede barnefamilier, veskegale jenter og halvmaniske plate- og boksamlere på Rothaugen en lørdag formiddag, er ingenting i forhold. Markedet er enormt. Etter fem minutter mister vi hverandre, jeg og fotografen, og forsvinner inn i en evighet av gamle sko, klokker som tikker sine siste sekunder, spillkonsoller fra en svunnen tid og tusen andre ting man bare har sett på eldgamle bilder.
Et Kraftwerk-album til noen skarve euro. Overveldende. Men pass på! Man kan bli utsatt for overprising og juks. Prøv, knip og vær kritisk. Å se kan være mer underholdende enn å kjøpe. Jungelen av skrot og skatter strekker seg lenger og lenger innover, og lukten av hjemmelaget mat fra alle verdensdeler stikker i neseborene. Et band spiller jazz i det fjerne, og fra bodene høres gammel disco fra aggregatdrevne kassettspillere. Her kan man dypdykke mens timene går, og la gamle, rare ting kaste en tilbake til tapt tid.
Vi glemte visst at vi skulle hjem til Bergen. Hvor ble det av fotografen?