Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

OPPGIRET. Garagerockbandet Team Blitzkrieg – her ved Pål Ferstad og Elise Schei – girer seg opp til releasekonserten deres på Hulen sist fredag. Nå er de klar til nye utfordringer, og tar seg gjerne en hverdag i rampelyset. FOTO: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN

Klar for blitzregnet


 

SUPPORTERUTSTYR. Sanger og frontfigur Elise var aktiv i salget av de ferske bandskjortene etter konserten. Også cd`er og buttons ble solgt som varmt hvetebrød. FOTO: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN

STIMULERENDE MIDLER. Øl og røyk er naturlige ingredienser i oppladningen før en rockekonsert. FOTO: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN

NERVØS. Oppvarmingsbandet, Luftwaffe, hadde en avslappet holdning til konserten på fredag, og plukket til stadighet ut nye pils fra kjøleskapet. Elise i Team Blitzkrieg var mer preget av stundens alvor. – Jeg merker at det er litt forventninger til oss, sier Elise. FOTO: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN

HETE SLAG. En energisk Raymond slo rundt seg til svetten sprutet. Utover konserten var han et eneste stort glis bak trommesettet sitt. FOTO: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN

I SIN HULE(N) HÅND. Elise visste tydeligvis hvordan hun skulle engasjere Hulen-publikumet. FOTO: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN

ROCKEROM. Team Blitzkrieg øver i et klaustrofobisk rom i Skuteviksbodene. Det er Elise som skriver sangene, mens Pål lager musikken. Fra venstre: Morten Smørholm, Pål Ferstad og Elise Schei. FOTO: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN
Hvordan forbereder et ferskt rockeband seg til sin viktigste konsert?

Tekst: ROLF FRØYLAND

– Skal vi få sånn sprut på?

– Nei, da går jo så mye til spille.

Team Blitzkrieg har akkurat avsluttet sin releasekonsert av sitt første album «Lets Do It To Them, Before They Do It To Us». Trommis Raymond Tungesvik og frontfigur Elise Schei diskuterer hvordan de skal åpne champagneflaska de har tatt med for anledningen.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så mye folk. Hvem er alle disse menneskene? Kjenner vi dem? spør Elise, noe forundret.

– De er fans! svarer Raymond kontant.

Sammen med Morten Smørholm på bass og Pål Ferstad på gitar, er de Team Blitzkrieg; et bergensband som spiller garagerock fra 60-tallet. Bandet har eksistert siden september 2005, men dette var den første store konserten hvor de har stått på helt egne ben – med nærmere 300 besøkende på Hulen.

Navnet Team Blitzkrieg har de tatt fra laget til David Hasselhoff i filmen Dodgeball.

– Den perfekte fyllesykefilmen, sier Pål.

Kvelden før ute i Skuteviken: Oppe i et knøttlite rom i et gammelt fiskerihus skrur Elise opp mikrofonen på stativet. Rett foran henne har Raymond funnet plassen sin bak slagverket. De to mennene som skal traktere strengeinstrumentene står klar bare en armlengde unna. Lufta i lokalet er rå, og det eldgamle tregulvet er skittent. Veggene er dekorert med slitte persiatepper, gardiner og bandplakater av Professor Pez og Team Blitzkrieg.

– Har dere med dere ørepropper?

Elise ser på oss med en smule bekymring i stemmen. Hun vet at trøkket inne i det klaustrofobiske øvingslokalet kan bli vel hardt. De tre-fire forsterkerne som står og samler støv bak henne fører heller ikke akkurat til at 20 kvadratmeter føles noe romsligere.

– Jeg har ikke ørepropper, og det har jeg aldri hatt, sier Raymond.

– Men jeg har perfekt hørsel fremdeles. Kanskje fordi lyden går bort fra meg, gliser han, mens han på hoverende vis smeller trommestikkende sammen og dunker to taktfaste slag på stortromma.

Ettersom dette er den siste øvingen før releasekonserten, er fokuset på å spille gjennom sangene. Rock'n'roll-faktene er lagt bort, og når musikken starter, går alle inn i sin lille, private verden. Mens Raymond hamrer løs på trommesettet med øynene igjen, har Elise blikket godt festet ut gjennom vinduet.

– Det er utrolig fint å ha øvingslokale med utsikt, sier hun – nærmest litt drømmende.

– Hender det at du ser for deg publikum når dere øver? At du tenker deg ut noen partier som publikum synger med på?

– Hehe, nei. Jeg gjør vel ikke det. Klart det hadde vært utrolig gøy om jeg kunne stikke mikrofonen ut, og publikum sang teksten. Men det må vi vel vente litt med, smiler hun.

For først må publikum lære seg tekstene. Og den beste måten å ordne det på, er å selge plater. Men da bør de overbevise publikum på Hulen. Det er de klar over.

– Jeg pleier ikke å være så veldig nervøs, men det er litt ekstra i dag. Jeg merker at det er litt forventninger til oss, sier Elise.

Det nærmer seg konsertstart. Inne på backstagerommet, dypt inne i fjellet sitter Elise med samlet bein og armene i kors. Hun har problemer med å holde kroppen i ro. Stundens alvor tynger. Raymond går gjennom setlista nok en gang, mens Morten og Pål prøver å engasjere seg i samtalen som lydteknikeren nettopp dro i gang om et NRK-program. Alle røyker. Hele tiden.

Backstage er et rektangulært rom med tre skinnsofaer, fire-fem stoler, to bord og et kjøleskap. På den ene veggen henger det en stor bildecollage fra tidligere konserter, på den andre et tegnet hjerte med skriften «Seigmen + Hulen = sant».

Elise reiser seg opp og tar seg en tur ut for å titte inne i konsertlokalet. Det har blitt mange av de turene i kveld.

Ti minutter senere kommer hun stormende tilbake. Ansiktet har mistet det småbekymra uttrykket. Nå er hun mest glad.

– Det er ganske mye folk – og det strømmer på, det strømmer på. Jeg føler jeg har bursdag!

Hun smeller opp en ny øl fra kassen med pils Hulen har spandert på dem.

– Når vi blir store, blir det andre boller. Da vil vi ha to kasser pils, og kanskje litt sjokolade også, sier Pål.

Konserten er i gang. I enden av konsertbåsen strutter Elise av selvtillit. Det er nå kommet så mange folk at de foran scenen får problemer om de må på toalettet. I taket henger det en oppskåret Villa-flaske og andre provisoriske takrenner som skal hindre publikum å bli våte av det dryppende taket. Men noen dråper fuktighet er det ikke mange som bryr seg om akkurat nå. For nå er fokuset rettet mot scenen og Elise. Armen går i været, og øynene flørter uhemmet med de foran seg. Hun har en måte å bevege seg på som publikum bare elsker.

– Har dere det fint?

– JAAAA!!

– Så bra. Det har vi også!

Seks timer tidligere: Bandet tusler opp og ned fra scenen. Raymond fikler litt med det hvite bakgrunnsteppet med 162 polkadotter – som guttene har målt opp og malt helt på egen hånd.

Den bandansvarlige løpegutten til Hulen kommer inn med nytrukket kaffe. Morten, Pål og Elise fyller opp koppene sine, og tenner hver sin røyk. De stiller seg midt på gulvet og ser opp på scenen. Nå er det ikke lenge igjen.

– Merker dere på kroppen at denne konserten betyr mer enn vanlig?

Ingen våger å svare umiddelbart. Blikkene er fortsatt rettet mot scenen.

– Ja, det er vel litt annerledes. Vi har jo tenkt på denne konserten så lenge. De andre jobbene har kommet så brått på, sier Pål ettertenksomt.

– Og i kveld er det faktisk noen som varmer opp for oss, smiler Elise.

Til sammen har alle bandmedlemmene spilt nærmere 150 konserter på Hulen før, men dette er bare andre gangen de gjør det i samme band. Første gangen varmet de opp for My Midnight Creeps. Men det er ett år siden. Dette blir den første skikkelige konserten de er headliner for.

– Hva er det verste som kan skje i kveld da?

– Det verste er vel strømbrudd – eller beinbrudd, svarer Elise.

– Eller forresten, så lenge de to ikke brekker en arm, går det greit. Jeg kan egentlig brekke alt.

Da Team Blitzkrieg spilte en liten konsert på Checkpoint Charlie i Stavanger for en stund tilbake, hadde faktisk Morten brukket den ene foten – og måtte derfor sitte hele konserten.

– Men det funket jo å spille for det, sier Morten.

– Det så vel kanskje ikke så veldig rock`n`roll ut?

– Hehe, nei. Det gjorde vel ikke det.

Team Blitzkrieg spiller den fjortende og siste sangen. Alle bandmedlemmene virker til å være varme i trøya nå. Bak fra trommesettet er Raymond et eneste stort glis, mens Morten og Pål har begynt å bevege seg mer komfortabelt på scenen. Selv om Elise sliter med å finne på nye ting å si mellom sangene, stråler hun som midtpunktet. Dette går veien.

– Vi fikk noen gode klapp på skulderen da vi gikk av scenen, smiler Elise, når hun har fått summet seg etter konserten.

Flere av publikummerne sto igjen og skrek «vi vil ha mer», akkompagnert av trampeklapp. Slikt varmer rockehjertene til et ferskt band.

– Bortsett fra et par småfeil – som bare vi hører – gikk det bra, sier Morten, før han tørker seg i pannen og åpner en øl.

Alle i bandet fyrer opp en ny sigarett hver. Denne gangen er det ikke for å overdøyve nervøsiteten. Denne er belønning. Og nå går snakketøyet mer løssluppent.

– Jeg er veldig glad, opprømt, lettet og euforisk akkurat nå, sier Raymond.

Det bløte, halvlange håret hans er gredd bakover, og han synker dypt ned i skinnsofaen.

– Nå kan man sette seg ned, ta en røyk, en øl eller to, og bare slappe av. Det er sånn det er å spille live. Og det gjør vi gjerne for hvem som helst, og hvor som helst, gliser han fornøyd.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



Bildetekst....så spennende!


Les intervju med Elise Schei etter kina turneen på www.norskmusikk.org / norskmusikk.org


Du regerar Morten! CASTLEKNOCK FOREVER! /Peter



  SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN