Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Pre-preludium


DET ER ALLTID NOEN SMÅFEIL BARE VI PRESTENE LEGGER MERKE TIL. Det sier Bjarne Aagaard, men i dag ser alle sammen svært fornøyde ut. FOTO: HILDEGUNN HOLTET

 

I BERGEN DOMKIRKE ER JESU LEGEME RETTFERDIG HVITVIN. Mirjam Raen Tomassen sørger for at alt er på plass for gudstjenesten begynner. FOTO: HILDEGUNN HOLTET

GODT BRUKT. En god gudstjenestebok går noen runder før den blir kastet. FOTO: HILDEGUNN HOLTET

KYNDIG VEILEDNING OG HJELP. Med Sigbjørn Apeland hjelpsomme hender til å dra i knottene kan Amanda for første gang spille til menighetens sang. FOTO: HILDEGUNN HOLTET
STUDVEST FØLGER TEMAET:
RELIGION
Det er mye du ikke ser under en gudstjeneste

Tekst: NORA HJELMBREKKE

– Jeg er aldri nervøs før en gudstjeneste, men i dag har jeg bare gledet meg! Fordi jeg visste det kom til å bli så bra!

Ordene faller fra Bjarne Aagaard, mens han gjør seg klar til å gå. Klokka er ett, søndagens gudstjeneste er over, og Bjarne Aagaard, som er prest i Bergen Domkirke skal ut og nyte sola. Sammen med domprost Ørnulf Elseth, kirketjenere, teksteleser, kirkevert og to organister har han sørget for at gjennomførelsen har gått knirkefritt. Men før Aagaard står og tar på seg jakka, før han sier «Takk for i dag, ha en god søndag!», før de andre som har vært med å lage gudstjeneste svarer på dette, før alt dette, er det mye annet som må skje:

Klokka ti er Ørnulf Elseth på plass i sakristiet. Han er alltid tidlig ute. Ørnulf liker å komme tidlig, få oversikten, se at alt er som det skal, vite at han er forberedt. Egentlig er Ørnulf domprost i Bergen Domkirke, for tiden er han også konstituert biskop. Sammen med Sigbjørn Apeland, som er organist i kirken snakker han seg gjennom dagens program.

– Da presenterer jeg Amanda, det er hun lille på åtte år, sier Apeland.

Ørnulf nikker. Smiler.

– Hun er utrolig sjarmerende, sier Apeland og slår ut med hendene:

– I dag er vi ute etter å bevege folks hjerter!

På kjøkkenet forbereder Kristin Mørreaunet og Cecilie Lyche kirkekaffen. Kjeks skal plasseres på fat, saft skal blandes, kaffe og te-vann skal kokes. De to er frivillige i kirken, og hjelper til på gudstjenestene.

– Det er fint å kunne bidra til menigheten, forklarer Lyche.

På en vanlig gudstjeneste er det pluss/minus hundre som møter opp. Ifølge Mørraunet er det alle kategorier mennesker.

– Det er klart det er mange eldre, men det er også barnefamilier og studenter.

Selv studerer hun teologi ved Menighetsfakultetet i Oslo, men nå er hun i Bergen for å ta språk ved Norsk Lærerakademi.

Inne i kirkerommet begynner det allerede å fylles opp. Vanligvis kommer ikke kirkegjengerene tuslende før klokken nærmer seg elleve, men i dag har tre orgelspillere fra Orgelklubben Ferdinand lokket folk opp fra sengen litt tidligere enn vanlig. Rutinert orgelspill pakker inn menneskene som sitter spredt rundt på benkene, men ingen av dem som lar hendene løpe over tangentene er over atten år.

– Da prøver vi lyden. Ett-to-tre-fire. Hører dere meg fint? Fem-seks-sju-åtte-ni-ti. Er det for høyt? Er det for lavt?

Klokken tikker raskt mot showstart, og Elseth tester lyden med dreven stemme.

– Hører dere meg helt der bakerst?

Det nikkes, noen sier ja.

Også Aagaard tester sin mikrofon, men det kommer ikke noen lyd.

– Er dette bedre? sier Elseth med rungende dommedagsrøst. Han får spredt latter i respons.

Olivier Latry er til vanlig titulærorganist i Notre Dame i Paris. Når han ikke reiser rundt i verden for å undervise eller holde konserter. Akkurat nå sitter han og dingler med skinnende sko fra orgelkrakken. Blikket henger ut over kirkerommet. I den grad man kan snakke om en scene i en kirke er den nå overtatt av Sigbjørn Apeland og Amanda.

– Det er første gang Amanda skal spille til menighetens sang, forklarer Apeland.

– Det er deres ansvar at dette blir en bra opplevelse for henne. Så dere må bare synge som gale.

Menigheten ler igjen.

– Uansett hva som skjer. Bare syng!

Amanda ser avslappet utover forsamlingen. Selv om Latry har all verdens erfaring, og Amanda ikke har noen, oppfører de seg like uanfektet.

– La oss være stille for Gud i bønn, sier Apeland, før han traver ned midtskipet med Amanda på slep.

Rundt orgelet ligger gamle noter, en kopp fra sjømannskirken i London, tre par svarte sko, godt brukte salmebøker, en boks med druesukkertabletter for hurtig energi og utskrevne kladdebøker. På orgelet henger små post it-lapper fra forskjellige mennesker som har spilt på det tidligere: «For et varmt instrument! Tusen takk for at jeg fikk spille på det!» og «Tusen takk for en deilig stund på et vidunderlig orgel!». Amanda spiller «Syng for herren» med stødige hender, selv om føttene bare så vidt når ned til pedalene. Sigbjørn Apeland styrer de knottene hun ikke når bort til. Når det siste verset kommer lempes hun av krakken, mens Latry sklir inn istedet, for å briljere bare litt ekstra.

– God musikk er en gudegave, sier Ørnulf Elseth i prekenen etterpå.

Olivier Latrys opptreden har trukket litt flere til gudstjenesten enn det det denne kirken er vant med, og folk må se sammen i programmene. Også nattverden tar lengre tid enn det den pleier. Selv om den økte mengden mennesker skulle tilsi at mange av deltagerne ikke løper til kirken hver søndag ser det ut som alle vet hva de skal gjøre når de beveger seg opp mot alteret.

Mirjam Raen Tomassen studerer ved Kunsthøgskolen i Bergen, og har de siste to årene jobbet deltid som kirketjener. Nå henter hun stadig nye kalker med rettferdig vin. Først rolig så lenge menigheten kan se henne, for så å legge inn en liten spurt til rommet med forsyningene. Like trent som en servitør på en uterestaurant balanserer hun brettet tilbake til alteret.

– Det blir en del løping i denne jobben, forklarer hun.

Klokka er halv ett, og gudstjenesten er snart ferdig. Alle som ville har fått nattverd, og kirkeverter og prester nikker fornøyd til hverandre når de får øyekontakt. De vet hva som snart skal komme. Når Olivier Latrys hender raser over orgelet under postludiumet er det åpenbart at dette er noe de færreste har vært i nærheten av å høre før, eller vil få mulighet til å høre igjen. Lyden pumpes ut av pipene, bruser rundt menigheten og legger seg opp over veggene i kirken. Mens den siste akkorden enda ligger i luften begynner folk å reise seg og klappe i spontan applaus.

– Vi er åpne for å klappe i denne kirken, men dette var jo helt helt spesielt, sier Bjarne Aagard etterpå.

Selv om prekenen og det formelle er over er fortsatt ikke prestene klare til å gå. Det er tid for å spise små biter med sitronkake, og snakke med menigheten.

– Hallo Pastor! Og takk for en fin gudstjeneste, sier noen. Andre går et skritt lenger: Ørnulf Elsteh må skrive autograf til ei lita jente. Elseth mener dette er noe av det viktigste med å være prest.

– Det er en kjempeviktig del av jobben. Det er jo litt lavere terskel for folk å ta kontakt i en slik sammenheng, og hvis det er noe som har skjedd, noen som sliter, noen man skulle tatt en prat med, så er det gjerne da man får vite det.

Klokka kvart over ett er Ørnulf Elseth ferdig, etter å ha vært på jobb siden ti. Nå kan han ta av seg den tilsynelatende tunge prestekjolen og ser snart litt mindre ut som en prest. Kirka er tømt for menighet, og tømmes etter hvert for frivillige og ansatte også.

– Så lenge det fortsatt er folk som vil prate, så blir jeg stående og snakke. Jeg vil ikke gå før jeg er sikker på at alle har fått mulighet til å si det de vil. Og jeg liker å preike, jeg! sier han og ler høyt, før han tar seg litt ned:

– Dette handler jo om menneskelige relasjoner. Alt vi gjør her handler jo om det.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



ooops, da, nyhetsredaktør: se på forsiden;-)


Det var nok ikke Sigbjørn Apeland som deltok på gudstjenesten den dagen, men Amund Dahlen (Orgelklubbens leder)Ellers er det lett å ta feil siden hårveksten er ganske lik
Ellers synes jeg det var et fint oppslag HURRA!



  SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN