Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

SLITSOMT. – Man blir trøtt når det ikke skjer noe, sier Andreas (21). – Da er det lett å gå glipp av viktige signaler og detaljer. FOTO: KIERAN KOLLE

Hobbyfascistene i Olav Kyrres gate 49


 

For noen blir det tidlig kveld. May Elin og Marie tar ansvar og følger gjestene ut. FOTO: KIERAN KOLLE

Løsøl . Det er en rolig kveld på Kvarteret, så for Lars Christian (21) går mesteparten av tiden med til å rydde. FOTO: KIERAN KOLLE

For sikkerhets skyld. Lars Christian velger å bruke kevlarvest. – Du føler deg tryggere, men samtidig blir du hele tiden minnet på at noe kan skje. FOTO: KIERAN KOLLE
RELATERTE ARTIKLER:
Farlig gratisjobb (28/03-07)
Vaktene på Kvarteret har byens mest utskjelte verv. Vi fikk en natt sammen med dem.

Tekst: PETTER LØNNINGEN

Det har vært søndag i en time. En ung gutt stirrer dypt ned i pilsen sin, og håper etter alt å dømme at svaret, eller i det minste en ledetråd, skal dukke opp i løpet av de neste desiliterne. Sakte åpner han munnen, lar hodet bevege seg fra side til side, som en ugle som prøver å få perspektiv. Så: Hodet vipper fremover, og ølglasset fylles på nytt.

Vaktene trekker ham avgårde før han rekker å ta en ny sup.

Se for deg en svær låvedør av en fyr. Hodet er mindre enn hva øvrige dimensjoner skulle tilsi; misforholdet kan delvis skyldes den skuddsikre kevlarvesten, men det er uansett ikke til å komme ifra at denne karens favoritthobby er vektløfting. Håndjernene som dingler i beltet og de svarte skinnhanskene med ekstra beskyttelse rundt knokene, er begge nødvendige arbeidsredskaper. Når han hver helg må temme de ville hordene som renner ned dørene på Det Akademiske Kvarter i håp om å få leve ut alle de lyster og fantasier som et studielån og en pliktoppfyllende tappekran kan betjene.

– Neihei, sånn er det ikke. Derimot har vi en haug med kortvokste jenter, flirer May Elin (21). Hun rager ikke akkurat himmelhøyt over bakken selv, så det hun mangler i høyde og fysikk, må hun ta igjen på andre områder.

– Det er bra for selvtilliten å jobbe her. Du får testet deg selv ut i mange ulike situasjoner. Du lærer å snakke for deg.

– Jeg trives veldig godt i denne jobben, selv om det av og til er noen som går for langt. Det er ikke noe særlig når store menn spytter deg i ansiktet og kaller deg for hore, men det hører til unntakene, sier May Elin.

– Det er lett å bli skikkelig primitiv når du er full; det vet jeg av egen erfaring, sier hun og gliser.

Utenfor treffer vi Thomas (23). Han er ikke videre fornøyd med vaktenes innsats:

– Vaktene opptrer på en provoserende måte. De kommer med frekke og unødvendige kommentarer på andres bekostning, og viser med hele seg at de føler seg bedre enn andre. Sånt gjør at du mister lysten på å gå her.

– Å være vakt handler først og fremst om å vise omsorg, sier Johan (22).

Av utseende er han den som kommer nærmest vaktstereotypien. Det tar ikke lang tid før han bryter med det bildet.

– Å ta vare på gjestene er vår fremste oppgave. Å gjøre det kan gi et rush.

Johan begynte på universitetet høsten 2004. En gang i løpet av en meget fuktig fadderuke, endte faddergruppen opp på Kvarteret. Timene gikk, og halvliterne med dem. Tilslutt ble Johan bedt om å forlate lokalene, da han var for full til å fortsette feiringen.

– På veien ut var det en av vaktene som slengte ut en bemerkning om at jeg burde prøve meg som vakt, i og med at jeg tydeligvis hadde en del erfaring fra utelivet. To dager senere stilte jeg på Vaktetatens oppstartsmøte.

Tiden går. Så langt har det gått stille og rolig for seg, men stemningen er mindre løs enn tidligere. I gangen i andre etasje møtes to kjepphøye festbroilere, og ingen av dem kan tenke seg å vike. Gangen er stappfull, og det er umulig å gå to i bredden. I stedet går de rett i kroppen på hverandre - brystkasse mot brystkasse og panne mot panne. Begge prøver å stirre den andre sløvt i senk, og først etter fem sekunder klarer de å løsrive seg fra stangeleken.

– Det er berøring de fleste reagerer på, sier Johan.


LIVLIG. Når kveld blir til natt tetner det seg til utenfor Det Akademiske Kvarter. FOTO: KIERAN KOLLE

– Ofte går det helt greit å snakke til potensielle bråkmakere, men dersom du pirker borti dem for å få oppmerksomheten deres, kan det gå galt.

Stemningen har definitivt endret seg i løpet av den siste timen. 02:00 er oppstemtheten gradvis byttet ut med en anelse desperasjon; festløvene prøver febrilsk å være overalt. 8 vakter fordelt på tre etasjer og rundt 700 gjester har en minst like stor utfordring. Hovedutfordringen er å få ut folk som er for beruset. Slikt kan nemlig gå på skjenkebevillingen løs.

Marie (24) har brukt 20 minutter på å overtale en av gjestene til å forlate lokalet. Han er en kjenning av vaktene, og var utestengt hele forrige semester. Mannen forstår ikke at det å falle i søvn kan bety at leken er over. I stedet forsøker han å overbevise Marie om at han jobber her - og at det derfor er greit. Til slutt må han innse at slaget er tapt.

– Det tok sin tid, sier Marie.

– Han nektet fullstendig. Det hjalp ikke uansett hva jeg sa. Det er klart at du blir litt stresset av slike situasjoner, men det går fort over, sier hun

Imens har May Elin funnet en jente som strigråter og mumler noe om en krangel med kjæresten. Hun har sittet slik en stund nå, i den sursøte eimen fra herretoalettet to skritt bortenfor.

– Ofte er det ikke så nøye hva vi sier - folk ønsker bare å bli forstått. Vi tar vare på folk som ikke bør være alene; vi bestiller taxier, snakker med dem og heller i dem vann, sier May Elin.

Det nærmer seg stengetider. Skosåler danser seg over glasskår og gjennom tørkepapirjungelen. Kvarteret er bare halvfullt, men det skal ikke stå på desibel av den grunn.

– Vaktetaten tiltrekker seg forskjellige typer mennesker, akkurat som alle andre frivillige organisasjoner, sier Halvard (23). Som leder for Vaktetaten har han hovedansvaret for alle som jobber der.

– Det hender at vi får inn folk som ikke egner seg som vakter; enten er de for glade i makt, eller så klarer de ikke å snakke med fremmede. Slikt avdekkes relativt kjapt, da vi kommer så tett innpå hverandre i denne jobben.

Halvard er kjent med at vaktene på Kvarteret stigmatiseres som maktkåte hobbyfascister. Det er en beskrivelse han ikke kjenner seg igjen i.

– Mye har endret seg de siste årene. Vi får mye færre klager nå, og det er som oftest fra gjengangere.

– Det hender vi får drapstrusler. "Vi vet hvor du bor" og sånt. I begynnelsen går slikt inn på deg, men etter hvert venner du deg til det. Hovedgrunnen til at folk slutter, er at de ikke orker å alltid måtte diskutere med berusede gjester. Slikt sliter deg ut. Dessuten tar det på å måtte jobbe til halv fem om natten nesten hver helg, sier Halvard.

Halvard trekker på det - det er ikke alltid like morsomt å være vakt.

– For et par semestre siden var det ganske hektisk her. Vi har hatt problemer med gjenger som oppholder seg her. Tullinger finnes alle steder, og vi møter vår andel.

I februar gikk en mann løs på en gjest med kniv på dagtid. Selv om det dreide seg om en personlig konflikt partene imellom, tydeliggjorde det et trusselbilde de øvrige arbeidsgruppene på huset ikke var vant med.

– Det var mange som ble overrasket den dagen. Plutselig ble grunnen til at vi er her veldig tydelig.

Halvard vedgår at vaktene har en utfordring i gjengene som tilbringer hele dagen på Kvarteret.

– Det var derfor vi økte prisene for en tid tilbake. Det gjorde at en del løste seg. Samtidig tok vi en konfrontasjon med dem som brøt reglene våre. Situasjonen har bedret seg, og mer kan vi ikke gjøre nå. Vi er avhengige av kunder, også dem som ikke studerer.

Som alle andre vakter vi snakket med, trekker Halvard frem det sosiale som hovedgrunnen til at han fremdeles jobber her.

– Jeg har blitt kjent med så mange. Det er flere her jeg håper jeg skal få kjenne livet ut, smiler han.

03:30. Mens festrestene samler seg selv og hverandre sammen i nattekulden for å oppdrive et dugelig nachspiel, kan vaktene endelig låse dørene. Denne kvelden forgikk stille og rolig, men om litt over to uker kommer det et nytt stipend, og en fest med det.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN