Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Den ensomme flytter


 

ROTLØS. Mange føler seg hjemme i Ragnar Hovlands bøker. Forfatteren selv føler seg ikke helt hjemme i Bergen lenger. FOTO: PER CHRISTIAN SOLHEIM
STUDVEST FØLGER TEMAET:
LITTERATUR
Vestlandscowboyen Ragnar Hovland fikk bergensstudenter til å drikke vin med katter på hustak. Men han er ikke kongen av Holbergstuen av den grunn.

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM

«Røyken låg tjukk og truganda over heile Holberg. Øldrikkarar dukka ein augneblink fram or skodda for så å bli borte igjen.»

– Det har skjedd noe her etter røykeloven, medgir Ragnar Hovland og skuer ut over et knippe høsthustrige pensjonister som døser over karbonadesmørbrødene. Selv om stoffplantene i vinduene og det mønstrede sofatrekket i pastell ikke stammer fra de ferskeste interiørmagasinene, er ikke Holbergstuen den samme.

– På 70-tallet var det faktisk mange studenter her. Vi satt og drakk og røkte. Det er andre tider nå.

For det har gått mer enn tjue år siden vestlandsforfatteren udødeliggjorde Holberg og studietiden i Bergen med sin andre roman «Sveve over Vatna». I dag er Hovland tilbake i byen for å lese tekster på Ricks.

– Jeg pleier å stikke oppom her når jeg er i Bergen. Vanligvis ser jeg et og annet kjent fjes fra studiedagene.

Men i dag er Hovland på bortebane.

SJENERT EKSENTRIKER

Slik burde det vel også være. For den 52-årige skrivemaskinen fra Vestlandet er eksentrikeren som elsker de populære seriene på teve og helst vil ligge i sofaen eller stå og titte ut gjennom stuevinduet. Hovland er forfatteren som leser klassisk litteratur, men som ikke er redd for å medgi at han koser seg med Donald Duck og populærkulturelle bøker om musikk. Og kanskje mest av alt er han ekshibisjonisten som startet synthpop-bandet Dei nye Kappelanane og som har gjort suksess med alt fra den eksistensialistiske Kritikerpris-vinneren «Ei Vinterreise» til egenillustrerte barnebøker og Odd Nordstogas sangtekster. Slike menn finnes det ikke så mange av i Norge.

Fra 1972 til 1980 tok Hovland filologistudier ved Universitetet i Bergen. Et studium som endte med hovedfagsoppgave i fransk om forfatteren Boris Vian.

Du må ha vært en særdeles eksentrisk student?

– Nei, det var jeg nok ikke. Ingen kan si at jeg dominerte studentlivet i Bergen. Jeg er egentlig ganske så beskjeden og sjenert, medgir forfatteren.

Vestlandscowboyen med 34 bøker på samvittigheten ser påtagelig alminnelig ut der han sitter med mørk blazer og ovale lektor-briller, forsiktig nippende til rødvinen. Bare den sorte swatch-klokka med hvite pynteblader i remmen, vitner om at forfattereren har sine sider. Kan det være derfor pensjonistene på nabobordet sender ulme blikk? Slik hadde det ikke vært for noen tiår siden.

KNAPP KULTFIGUR

«Vi var mange som gikk omkring i Bergen med Hovland på innerlommen. Drakk vin med katter på hustak, hadde Hovlandske samtaler i trange bakgater, ikledd Fretex-dresser og hatt». Slik beskriver Henning H. Bergsvåg stemningen på Høyden etter at Hovland hadde sluppet «Sveve over Vatna» i 1982. Hovland ble kultfigur. Det var mange som fant mye i historien om den navnløse hovedpersonen fra bygda og hans første studieår ved Universitetet. Dette var historien om kjærlighetskvaler og posisjonering, studieforventninger og ungdomsliv. Og ikke minst var det beretningen om den mytiske drukkenbolten Dr. Munk og den kriminelle kjenningen Waglen som pleide å ta kvelertak.

Er «Sveve over Vatna» fortellingen om Ragnar Hovlands studieår i Bergen?

– Nei, det er det nok ikke. Men selv om «Sveve over Vatna» er fiksjon, har jeg brukt mange av de beste situasjonene mine der. Det er mye av meg selv i Waglen og Munk. Spesielt har Munk mye som appellerer til meg. Han er så fri, rebelsk og slagferdig. Jeg er veldig stolt over at jeg har skapt en slik romanfigur som har levd sitt eget liv. Munk har blitt et begrep. Det finnes blant annet en Dr. Munk restaurant på Husnes.

Pensjonistene mumler mutt. Hovland nipper til rødvinsglasset, gnir seg søvnig over ansiktet og sleiker seg over den speilblanke overleppa. Forfatterens varemerke, barten, er vekk. Det samme er sporene av de energiske 70-årene.

ENGASJERT OPTIMIST

I «Sveve over Vatna» skriver Hovland at universitetet for noen tiår siden «var stedet for deg som ville gå i år etter år og likevel ikke bli til noe når du var ferdig». Hvordan preget dette tilværelsen?

– Jeg var nok en bedre student enn hovedpersonen i romanen. Men det var andre tider den gangen. Du ble noe uansett hva du gjorde. Det er nok tøffere nå. Jeg var en skippertakperson som etter hvert ble god til å ta eksamen. Men det var andre ting her som betydde mye for meg. Jeg oppdaget mye stor litteratur og så mye film på filmklubben. Gjennom tidskriftet TUN fikk vi snakket om litterær kvalitet og fikk saker på trykk. Der gjorde vi alt fra å bruke hullemaskin til å stå ute og selge. Men det var ikke et øre i fortjeneste. Snarere tvert i mot. Vi la opp i 1978 med en peppersteik-middag på Wesselstuen.

For Hovland var 70-tallet en viktig impuls. Det var politikk, engasjement og store taler. 70-tallet var alt det du tror det var, har Hovland skrevet.

– Det var en tid med knallharde bud, men samtidig en tid med optimisme og løftet stemning.

Og midt oppe i dette begynte Hovland å skrive. Da vestlendingen var på sitt siste studieår, slapp han sin første roman «Alltid fleire dagar». For en student som hadde bodd i fem forskjellige hybler uten dusj var dette en god tid.

– Jeg følte meg for første gang fryktelig rik.

Men 33 bøker senere har du vel ikke tjent så veldig mye penger?

– Nei, men jeg klarer meg. Jeg har et lite, men trofast publikum og da trenger jeg ikke å være noen bestselger. Hvis jeg hadde skrevet på bokmål kunne jeg sikkert solgt like mye som Lars Saabye Christensen, for vi er ikke så fryktelig ulike.

ROTLØS VESTLANDSCOWBOY

Noe som derimot er unikt ved Hovlands forfatterskap er dyrkingen av reisen. I alle sine 34 bøker har noen vært på flyttefot. Men selv om den navnløse hovedpersonen i «Sveve over Vatna» er en typisk bygdeungdom på bortebane i byen, og vestlendingen står fram som utkantstrøkenes talsmann, er ikke dette Hovland.

– Nei, det er det nok ikke. Jeg flyttet jo til Bergen fra Stavanger og hadde bodd i by før. Jeg lagde et litt klisjéaktig bilde av bondestudenten. Han som gikk og spiste middag på Kaffistova Ervingen. Men det var jo også en tid da det var større forskjeller mellom bygd og by. I dag har jo alle ungdom de samme referansene.

Til tross for at han ser ganske så harmløs og satt ut der han sitter, har Hovland fått stempelet «rotløs vestlandcowboy». Familien flyttet mye i forfatterens barndom. Og dette har preget litteraturen.

– Vi flyttet første gang da jeg var fire, og da gjorde det ikke så mye. Men den andre gangen var jeg elleve og fikk et lite sjokk. Dette flyktige er nok en grunnfølelse jeg har.

I dag er hjemme egentlig den horisontaldelte tomannsboligen i villastrøket Nordberg i Oslo, men å komme til Bergen gir vissnok også en følelse av å komme hjem. Kanskje er det også denne flyktigheten som gjør at Hovland gikk ut av Sydneshaugen den siste dagen med en følelse av frihet.

– Årene på Universitetet var absolutt en berikelse, men nok var nok. Jeg gledet meg over å vite at jeg aldri skulle tilbake.

INTROVERT EKSHIBISJONIST

– «Grisen står og hyler i den stille kveld,» begynner Ragnar Hovland i Visekjelleren på Ricks. Den rotløse vestlendingen føler seg tydeligvis hjemme.

– Denne diktsamlingen inneholder et dikt som heter «Kveldssong for deg og meg», så det er av rent kommersielle hensyn at den har blitt trykket opp igjen, spøker Hovland og holder opp samlingen «Elefantmannen» fra 1985.

I salen står Odd Nordstoga og ler som en luring. Erlend Loe henger i baren og gir gjerne noen lovord om sin forfatterkollega.

– Ragnar er en av mine favoritter. Han klarer å kombinere det underfundige og det morsomme. Han gir den absurde humoren en dybde og en melankoli som har inspirert meg.

Med lett sarkastisk tone utløser eksentrikeren Hovland et spontant latterbrøl på en av de fremste bordrekkene. I dette selskapet virker Hovland så trygg og selvsikker. Den sjenerte studenten har gått og lagt seg for kvelden.

– Det handler rett og slett om å opparbeide seg en trygghet på det man gjør. Jeg har fått en selvsikkerhet gjennom alt jeg har gjort disse årene. Tidligere har jeg blitt beskrevet som en introvert ekshibisjonist. Det tror jeg stemmer.

Også på Holbergstuen er det orden i kosmos. Pensjonistene har fått tilbake stambordet og mannen med lektor-brillene er vekk. Hverdagshelten kommer ikke tilbake på en stund.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN