Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

På kafé med Frank’en!


 

Tekst: ANJA HAUKELAND

Det skulle være en smal sak. Han skulle være én av flere som uttalte seg om sine forventninger til det nye året. Det skulle ta 15 minutter. Maks. Men det var før vi møtte Frank. Vi hadde ringt ham utallige ganger uten hell. Bare den monotone ringelyden lød gjentatte ganger i øret og sladret om tomt kontor. Skulle vi aldri få fatt i ham?

Men plutselig kommer mannen paserende gjennom havet av lekende barn utenfor St. Paul skole. Ledsaget av en ivrig disippel er han på vei til sitt daglige besøk på Brød og Vin.

Med ett er både journalist og fotograf tilbake til barneskolestadiet, og situasjonen krever febrilsk rådslagning av typen:

– Skal vi gå bort – gjør det du – tenk hvis vi forstyrrer… Med nedslått blikk mumles det frem en unnskyldning og noe om midtside og forventninger. Men ingen grunn til bekymring. Frank Aarebrot viser seg å være velvilligheten selv og peker ivrig ned mot Vektertorget med den ene krykken og inviterer oss med.

Dersom du aldri har hørt navnet Frank Aarebrot før, kan vi konkludere med at din omgang med TV, radio og aviser er heller sparsommelig. Den 57 år gamle professoren og valgforskeren er nemlig hyppig brukt som kommentator og rikssynser i saker som vedrører politikk og media. Han mottok i 2000 Meltzerprisen, sammen med professor i medievitenskap, Jostein Gripsrud, «for sitt årelange arbeid med formidling og hyppige deltakelse i radio- og tv-programmer». Og i høst ble han tildelt «Pinnsvinordenen» fra Studentersamfunnet. Men til daglig har han altså sitt virke ved Institutt for Sammenliknende Politikk. Der foreleser han, i tillegg til at han driver utstrakt forskningsarbeid.

Frank Aarebrot kan ikke beskyldes for å være en mann av få ord og er i så måte enhver journalists våte drøm. Den grove bassrøsten fyller «Brød og Vin» med betraktninger rundt alt fra politikk til jobb.

OM JOBB OG SÅNT:

– Det er jo presidentvalget i USA som er mest interessant i året som kommer, svarer han på spørsmålet om sine forventninger for 2004. Han legger til at Bush mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre en dritt i Midtøsten før valget, ettersom dette kan påvirke stillingen hans. Han spår videre at vi vil oppleve en rettighetsdebatt med utgangspunkt i Guantanamo-institusjonen i løpet av året, før han uanstrengt glir videre til norsk politikk, via en historie om to kloakkingeniører på tysk radio.

Vi prøver å henge med i svingene.

– Bondevik sitter nok trygt frem til neste budsjettforhandling i hvert fall, sier han og stirrer på noe langt borte. Men plutselig glimter det til bak de fettede brilleglassene.

– Den jævlige pensjonsdiskusjonen vil nok også fortsette, brummer han. Men for ham personlig er det nye pensjonsforslaget gode nyheter.

– Det er jo kjempehyggelig å være professor, smiler han. — Jeg vil jo gjerne jobbe til jeg går i graven, hvis jeg kan. Han kan ikke forestille seg å drive med noe annet og er overbevist om at han har funnet drømmejobben. Jobben er ikke bare jobb, men også hobby, og da sier det seg selv at man ikke har behov for så mye annet å sysle med. Men simuleringsspill som «Europa Universalis» og «Civilization» er moro, innrømmer han og tipser oss i samme slengen om hvordan man kan se om en person har en interessant jobb eller ikke. Har vedkommende en flott hage eller til stadighet pusser opp i hjemmet, er det tegn på at han har en kjedelig jobb.

– Det å ha interessante jobber er det største klassekriteriet i dagens samfunn, hevder han, og legger ansiktet i alvorlige folder. Men når det er snakk om egne prosjekter, enten det gjelder undervisning eller forskning, lyser han opp. For tiden er han i ferd med å avslutte et svensk forskningsprosjekt han har vært med å lede, «Betingelser for demokrati i Europa». Dette samtidig som han med stø hånd loser vitebegjærlige sam.pol.-studenter gjennom disiplinen SAMPOL110, hovedkurset i sammenliknende politikk på bachelornivå.

– Sam.pol. startet med fire studenter på Rokkans tid, forteller han. I dag er det 160 studenter, men verden har forandret seg, så faget har etter hvert blitt veldig relevant for dagens situasjon.

OM KVALITETSREFORMEN:

– Kvalitetsreformen er bare tull, fnyser Frank. — Vi tar på oss narreluen, ringer med bjellene og sier «ja, herre», og så gjør vi det vi vil allikevel. Universitetet vet best selv, det er slik vi har overlevd siden 1100-tallet, ler han høyt og tenner sin fjerde Marlboro. Men reformen har noen gode sider også, skal vi tro ham. Han viser blant annet til sitt eget institutt, hvor økte ressurser har gitt rom for mer støtteundervisning, i form av kurskoordinator og seminarledere. Noe som helt klart fører til en kvalitetsforbedring. Økte ressurser har også ført til økt intensitet. Pensumet er blitt større og studentene må nå lære nesten dobbelt så mye på like lang tid, i følge Frank.

– Jeg syntes nesten synd på dem, sier Aarebrot og blir mild i blikket.

– Av og til lurer jeg på hvor tålegrensen går. Men blaffet av medlidenhet går raskt over i mimring.

Dagens pensum er nemlig ingenting mot det unge Aarebrot måtte gjennom da han i sin tid trasket gangene på prestisjetunge Yale Universitet i USA. Der hadde de nemlig 64 000 sider pensum i året.

– Pensum var det lærerne sa var pensum, forklarer han. Kom foreleseren med en oppfordring om å lese en eller annen ny bok, var nevnte verk automatisk en del av pensum.

– Men man tilpasset seg, husker han. Og studentene deltok like myei studentaktiviteter som dagens studenter.

OM STUDENTPOLITIKK:

Som forventet har rikssynser Aarebrot også sitt å si om norsk studentpolitikk. — Valgdeltakelsen bør i hvert fall være så høy at representantene faktisk er representative for velgerne, sier han og sikter til fjorårets situasjon der «en liten gjeng som kalte seg Boligaksjonen» representerte studentmassen i Bergen. Han foreslår videre at dersom valgdeltakelsen er lavere enn 40- 50 prosent bør man innføre indirekte valg, hvor studentutvalgene velger fakultetsrepresentanter.

– Direkte valg med mindre enn 10 prosent valgdeltakelse er ikke legitimt, fastslår han. Men til tross for den dystre karakteristikken, mener Aarebrot at det ikke er engasjementet det skorter på.

– Studentene er like engasjerte som i min tid. Men man ser en forskjell i kanalvalget, og det ligger helt klart en begrensning i studentenes interesse for énsaksforetak, sukkes det over kaffekoppen.

OM UNIVERSITETET:

Frank Aarebrot har vært ansatt ved UiB siden 1968. Ikke uventet har han også gjort seg noen tanker om sin egen arbeidsplass.

– Kvantitativt er jo universitetet den største vernede bedriften i Hordaland, spøker Aarebrot med henblikk på myten om sære professorer som er ubrukelige i undervisnings-sammenheng. Men han er raskt på pletten med å fastslå at disse tilhører unntakene. Når det gjelder stillingsvern på universitetet, er Aarebrot av den formening at den kan være en kilde til trygghet.

– Trygghet eller ekstrem utrygghet gir kreativitet, forklarer han og nevner IT- og reklamebransjen som eksempler på det siste.

Spørsmålet er dermed om man ønsker å presse folk til kreativitet eller stimulere til det.

Vi blir også innviet i hans visjoner om et nytt universitet.

– Vi bør oppløse Universitetet i Bergen og opprette Vestlandsuniversitetet» i stedet, drømmer han. Han ser for seg et campussystem på linje med Berkley i USA, hvor de ulike byene kunne hatt hver sin avdeling, og hvor studentene kunne sirkulert fritt innenfor systemet. Men luftige visjoner og kvalitetsreform til tross.

Det ser ikke ut til at Frank Aarebrot nærer den helt store bekymringen for universitetets tilstand.

– Det er en merkelig institusjon, men vi kommer til å overleve Kristin Clemet, gliser han.

Vi ser på klokken. 15 minutter ble 150 minutter.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN