Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Reportasje.

En gammel venn


RIKERE HVERDAG. – Tiden med Nelly (94) gir meg et større perspektiv på studenthverdagen, sier Therese Jahre (20). Hun synes erfaringene fra å være besøksvenn er unike. FOTO: BRYNJAR VIK

 

FIN OPPMUNTRING. – Jeg gleder meg alltid til Therese kommer, sier Nelly (94). Sammen leser de avisen og prater om alt mellom himmel og jord. FOTO: BRYNJAR VIK

KORT PROSESS. For Nelly (94) var det ikke en stor barrière å søke om å få seg en besøksvenn. Hun skulle gjerne gjort det tidligere, hadde hun vært klar over tilbudet. FOTO: BRYNJAR VIK
HVEM KAN BLI BESØKSVENN?
Du må være fylt 18 år.
Ha lyst til å være til hjelp og støtte for ensomme, syke, eldre, unge, enslige forsørgere, innvandrere, og tidligere psykiatriske pasienter.
Du må fullføre det offisielle kurset for besøksvenner. Kurset tar opp emner som Røde Kors' historie, taushetsplikt, sorg og sorgbehandling og kommunikasjon med eldre.
Du må gjennomgå intervju med koordinator for besøkstjenesten.
Avlegge taushetsløfte før man går ut i aktiv tjeneste.
Utføre tjenesten uten å få betaling.

Mer info om Røde Kors i Hordaland finner du på www.redcross.no/hordaland

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske» – Jens Meinich, stifter av Røde Kors' besøkstjeneste.

Tekst: MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND

– Nå åpner jeg! ropes det forventningsfullt fra andre enden.

Det er Therese Jahre (20) som ringer på, og den kommende timen er et av ukens høydepunkt for Nelly (94).

Vi går ett år tilbake i tid. Therese Jahre bestemmer seg for å melde sin interesse som besøksvenn gjennom Bergen Røde Kors, etter å ha hørt om det gjennom en venn. Omtrent samtidig sykler Nelly hjem med litt for mange handleposer. Hun blir stoppet av en ukjent som fortaller henne om muligheten til å søke om besøksvenn. Det skal vise seg å bli et lykketreff.

– Samme dag som Nelly søkte fikk jeg i oppdrag å besøke henne, sier Therese.

Siden har de sett hverandre minst en dag i uken.

Bergen Røde Kors' besøkstjeneste organiserer besøk til voksne mennesker som av ulike grunner ønsker støtte og oppmuntring i hverdagen – eller bare noen å snakke med. Nelly og Therese snakker om alt mellom himmel og jord. Ettersom Nellys syn er svekket, hjelper også Therese henne med praktiske gjøremål som å betale regninger og lese avisen når hun er på besøk.

– Men det er jo nesten ingen vits, for Nelly er veldig oppegående. Hun hører mye på radioen og kan ofte være mye bedre oppdatert på hva som skjer i samfunnet enn meg, sier Therese.

– Ikke sant, Nelly?

Nelly ler. Vi sitter i leiligheten hennes i fjerde etasje. Sollyset strømmer på gjennom glassverandaen, og de to sitter vendt mot hverandre i sofaen.

– Var det glatt ute i dag, Therese? Jeg har nemlig tatt frem piggene, sier Nelly.

Stemningen er munter og det er tydelig at møtet er et hyggelig avbrekk i hverdagen for de begge. Det hender også at de blir sittende og diskutere forskjellige ting sammen, og noen ganger er de er litt uenige.

– Men det bare prater vi bort igjen, smiler Therese.

Nelly hadde ingen problemer med tanken på å slippe en fremmed inn i leiligheten. Første gang Therese kom på besøk, rakk hun ikke engang å ta fram legitimasjonskortet sitt før de var i ferd med å bli kjent.

– Det handler om tillit. For oss begge, sier den spreke 94-åringen.

Hun synes det er trist dersom man skal gå rundt og være redd for andre mennesker.

Målet med besøksvennene er ikke å drive oppsøkende virksomhet, men å besøke de som ønsker det. Det finnes omkring hundre besøksvenner i Bergen.

– Vi har merket oss at stadig flere studenter ønsker å bli besøksvenner, og det synes vi alle er kjempepositivt, sier Lena Vestli.

Hun er leder for besøkstjenesten i Bergen.

– Vi trenger hele tiden nye besøksvenner, ettersom behovet er stort. Et ledd i målsettingen om å rekruttere nye besøksvenner, er å arrangere flere årlige kurs, forklarer Vestli.

Et kurs går som regel over to dager. Ulike fagfolk forteller om hvordan man skal gå fram i forhold til ulike mennesker, og mye handler om diskusjon deltagerne i mellom. Alle som vil bli besøksvenn må gjennom et slikt kurs, og til nå har det vanligvis blitt arrangert to kurs hvert år.

Til daglig studerer Therese arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen. Hun synes erfaringene hun får fra å være besøksvenn er unike, i tillegg til å være et glimrende alternativ til andre utenomfaglige aktiviteter.

– Tiden med Nelly er med på å åpne hverdagen min. Det å tilbringe tid med henne er nå blitt like verdifullt som å tilbringe tid med andre venner, sier hun.

Besøket er for Therese en time med medmenneskelighet.

– Dette koster meg så lite i forhold til hvor mye det betyr for henne, sier hun.

Nå er hun i gang med å finne et fotografi, som Nelly har tenkt til å bruke som julekort. Nelly synes tiden flyr, og forteller at det er rart å tenke på at de allerede har kjent hverandre i et år.

– Jeg gleder meg alltid til Therese kommer. Hun er så god og forståelsesfull, sier hun ettertenksomt.

Jens Meinich, stifteren av Røde Kors’ besøkstjeneste, forteller om sin inspirasjonskilde til tjenesten i boken «Mitt liv med Røde Kors». Som student i Paris kom han til å lese en artikkel om en gammel invalid kvinne. Kvinnen hadde i sin ensomhet festet en lang hyssing til dørklokken i huset sitt, og med den kunne hun ringe med klokken uten å stå foran døren.

«Når hun gjorde dette, innbilte hun seg at det var noen på døren som ville snakke med henne», skriver han.

Meinich ble så rørt av historien om denne ensomme gamle kvinnen, at det var hun som inspirerte ham til å jobbe for ensomme og vanskeligstilte i samfunnet. I dag opererer Røde Kors’ besøkstjenesten over hele landet med flere tusen medlemmer.

En besøksvenns hovedoppgave er å være der for de som trenger selskap eller trøst, og for mange kan det å etterlyse en besøksvenn være å bryte en stor barrière. Men Nelly så ikke på dette som noe stort problem.

– Når man kommer litt opp i årene som jeg er, er det naturlig at venner og kjente går bort. Dessuten har ofte folk generelt nok med sitt, sier hun.

Therese mener noe av det beste med Nelly er at hun alltid er i godt humør. Humoren er det heller ingenting i veien med, og hun spøker ofte om sitt svekkede syn. For eksempel hvis hun har vært hos frisøren og Therese forteller henne hvor fin hun er blitt, kan hun svare:

– Ja, ble jeg fin? Det var bra, jeg klarer nemlig ikke se det så godt selv!

Begge trekker godt på smilebåndene.

På tross av sin godt voksne alder tar Nelly seg ofte en tur til byen, og da helst på sykkel. I leiligheten står det meste på stell, og Nelly er takknemlig for at hun fortsatt klarer seg selv i hverdagen.

– Det kalles stå-på-vilje, sier hun.

Samfunnet er annerledes i dag i forhold til da Nelly var ung, skal vi tro henne selv. Gjennom radioen får hun nemlig med seg det meste som skjer.

– Men jeg har aldri vært redd for å gå ut døren altså, bedyrer hun.

I hverdagen er både hun og Therese opptatt av å passe på hverandre. Dersom ikke Nelly tar telefonen en dag, blir Therese bekymret. Og hver gang Therese er i ferd med å gå, blir hun minnet på at hun alltid må være forsiktig.

– Vi er jo blitt glade i hverandre, sier de og gir hverandre et varmt blikk.

Vår tid går mot slutten.

– Dette kommer bare i studentavisen, sant? spør Nelly.

Therese forklarer henne at studentavisen leses av mange, og Nelly ler igjen.

– Takk for oss, sier vi.

– Takk for nå, svarer Nelly.

I visshet om at det bare er en uke til neste gang Therese kommer på besøk.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN