Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Evigunge Hulen


 

Gjensyn. Etter et par timer på Hulen, er det bare sveisen som er forskjellig fra den gang Ove Sæle jobbet der på 70-tallet. Ølen, humøret, stemningen, til og med lukten, er den samme. FOTO: TROND SØRÅS

Veteranene. Per Inge Strand, Ole Sæle og Jan Ingebrigtsen har tilsammen rundt 15 år på Hulen bak seg. FOTO: TROND SØRÅS
HULEN I GAMLE DAGER
Studvest om Hulen i 1969-1970

Hardkjør i «Hula». De nye klubblokalene i «Hula», Olaf Ryes vei, begynner nå å ta form. Etter en innsatsfylt dugnad har fagfolk overtatt arbeidet for en stund. Det som nå skal gjøres, er betongsprøyting av vegger og tak, endel snekkeraffærer og andre vanskelige ting. Hula blir bra den, det kan enhver forvisse seg om ved å gå og ta en titt. Gjør det.

Åpningsfest på Hula, 17.mai 1969. Studvest kunne fortelle at «det aldri siden kommer til å være så mange mennesker på Hulen som den gang». Billedmaterialet viser en bunadsantrukken forsamling skrudd ned rundt et bord med en hel del Solo og kaffe.

I et senere nummer meldes det om at Hulens intimkvelder på søndager er blitt en stor suksess; at dansegulvet er flittig brukt når Kjell Haaves Orkester spiller opp til dans; at mannskoret Svæveruds opptreden den 4. oktober lød riktig vakkert i de ti minuttene forestillingen stod på.

En lørdag på Hulen, våren 1970: Journalisten beskriver lynsjestemning når han drar frem et kamera, men det lykkes han å få noen umiddelbare kommentarer:

- Jeg liker meg dårlig her på Hulen, sier en psykologistudent. Man må jo være full for å trives her.

- Vi liker oss veldig godt, sier et par i en krok. %u2013 Her er lett å få kontakt. De som ødelegger er bergensere som lager bråk og stjeler frakker.

- Her kan du gå kledd hvordan du vil, og du kan drikke deg så full du vil, og kan kort sagt gi faen. Bergen er en jævlig besteborgerlig by, dette er det eneste stedet du kan kle deg hvordan du vil og ha det gøy, sier en jusstudent.

– Jeg kjente duften med en gang jeg kom inn. Hvordan har jeg levd uten i 25 år?

Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND og INGEBJØRN BLEIE

Hulen jubilerer. Det er torsdag, og pampefest. De gamle helter skal hedres, og de tas med ned under jorden igjen. Backstagerommet er som vanlig fullt, men årgangen er eldre enn ellers, og det går i dress, ikke slitte «Hole in the sky»-t-skjorter. Jan Ingebrigtsen sitter i sofaen, ølglasset med den klassiske, gule logoen er halvfullt, og han er knapt til å stoppe når han forteller om Hulens første år.

– Den gamle Klubben skulle rives for å gjøre plass til nytt studentsenter. Dersom vi ikke fant et nytt, ville studentmiljøet på Høyden tørke totalt bort. Så fant vi den da, den gamle alarmplassen til Sivilforsvaret, og fikk lov til å leie den. Vi startet i januar 1969, og var ferdige til 17. mai samme år. Det var 12 trofaste ASFere og RFere som gjorde det meste av arbeidet. Det gikk på muskelkraft, trillebår og spade.

Ingebrigtsen var med i styret i ASF da organisasjonen startet opp Hulen i 1969.

– Den ble raskt et populært sted, det var litt misunnelse rundtom. Vi opplevde forsøk på å kuppe generalforsamlingene fordi mange hadde lyst til å ha mer innflytelse over det som skjedde på Hulen.

KJØTTKAKESKANDALEN

Ole Sæle ser ikke helt ut som på 70-tallet. Da hadde han langt hår og skjegg, og vandret rundt i Hulens korridorer i flere år mens studielånet ballet på seg, og punkmusikken bredte om seg. Men til daglig var det blant annet kjøttkaker som opptok han. For å servere øl på den tiden, måtte man nemlig også servere mat.

– SV hadde landsmøte i Bergen. De hadde hørt om den rimelige serveringen på Hulen, og bestilt middag der. Vi måtte hente maten oppe på Studentsenteret, men gryta var altfor varm, og til slutt måtte vi bare slippe den. Og samtidig som kjøttkakene trillet nedover Olaf Ryes vei, kom SV-toppene oppover. De spurte oss om det var deres mat. Neida, selvsagt ikke, sa vi. Så sopet vi kjøttkakene sammen, gikk inn på kjøkkenet for skylle av dem, og serverte.

DRITINGS BAK BAREN

Også for 25 år siden var Hulen arena for et vibrerende liv både foran og bak scenen. Utgangspunktet var jazz på fredag og rock på lørdag, men fra og med 1980 var det nesten bare rockemusikk som dundret mellom steinveggene. Noe av det som gjorde Hulen spesiell var at man en gang på syttitallet fikk lagt inn lyddemping i veggene; resultatet ble det beste spillestedet i hele byen. Folk kom faktisk trekkende fra hele Norden for å spille rock og kose seg i de allerede legendariske lokalene. På en god kveld kunne det selges 2000 halvlitere. Tappekranene gikk non-stop, og man tok i det hele tatt ganske lett på saker og ting.

– Før var det ikke så farlig om du var full på jobb, skjenkekontrollen var mye slappere! Det hendte at man sto drita bak baren, smiler Finn Johansen, storøyd og gestikulerende inne på Hulestyrets kontorer.

Østlendingen snuser opp sine gamle stier inne i de uslitelige gangene på Hulens internområde. Han forteller om en kollega på jobb på begynnelsen av åttitallet som, full som et juletre, ikke klarte å stå på beina. Det var da noen fant på å hive et hampetau over bjelken bak baren. Så festa de tauet i klaffene på armyjakka og heiste han på fote. Slik holdt de fyren i drift bak tappekranen resten av kvelden!

KREATIV JOBBERFARING

Johansen, som avslører at han i dag selv sitter i en posisjon hvor han ansetter folk, presiserer hvor viktig det kan være med erfaring fra studentorganisasjoner.

– En erfaring fra Hulen kan definitivt slå positivt ut i en ansettelsesprosess. Det vitner både om engasjement og sosiale antenner, og om at du kan annet enn å sitte på en lesesal, fortsetter han med en oppriktig mine.

– Absolutt en stjerne i boka. Som huleboer må man faktisk gjennom alle typer arbeid, kun fantasien setter grenser. Før i tiden kunne de gamle, grå rørene på huset lett gå tette. Da måtte noen klyve ned under kumlokket, ned i avgrunnen, og løse litt opp i proppen av sanitetsbind og annet rusk som hadde lagt seg! Finn tar en slurk av glasset og tenker tilbake på det lille prosjektet de hadde med å utvide tumleplassen inni fjellet.

– Vi skulle sprenge ut plass til scenen og ble stående igjen med noen kubber som ikke hadde blitt detonert. De tok vi med ut på bakrommet, stappa det inn i noen hull i veggen, og tente på. Det smalt noe forferdelig, men vi fikk mer plass!

– Jeg brukte åtte år av min studietid på Hulen. Den ble som et hjem, noe man ble glad i, noe man tilhørte og følte ansvar for, konstaterer han med et glis om et feststemt fjes.

HULENS LIVBÅT

– Hadde vi drevet i dag som vi gjorde den gang, ville det gått galt, blir det konstatert på bakrommet på Hulen denne torsdagen. Og galt har det også holdt på å gå flere ganger i Hulens historie. Stadige finansielle problemer, delvis svart økonomi og rotete organisasjonsstruktur var en realitet helt frem til 1998. Da hadde Hulen-boblen nådd det absolutte bristepunktet, med blodrøde regnskapstall etter årevis med vanstyre. Da måtte man finne på noe nytt, og begynte med å stramme inn på famøse nachspiel og dristige frynsegoder i Hulens dunkle korridorer.

– Hulen må alltid tenke nytt, og det gjør vi hele tiden. Frøydis Moberg sitter stivpyntet i en brun skinnsofa og forteller om Hulens tiltrekningskraft, om følelsen som fortsatt slår henne når hun trer inn i lokalene. Hun overvar skismaet på Hulen i 1998 og beskriver stedets helomvending i løpet av kort tid. Styret hadde et underskudd på omtrent en halv million kroner og måtte på tiggerunde til byens velgjørere for å få skuta på rett kjøl. Det gikk med et skrik, og på betingelser av at den gamle organisasjonsmodellen måtte bli totalforkastet. På spørsmål om Hulens fremtidsutsikter, får Frøydis et megetsigende drag over ansiktet. Hun konstaterer at det fortsatt finnes en og annen utfordring å ta tak i.

EVIG REVOLUSJON

– Hulen har gjennom 35 år alltid forandret seg, og den kan forandre seg igjen om det er nødvendig, mener Frøydis bestemt.

– Men noe av det som gjør Hulen til Hulen er at det skal gå litt på halv tolv og jeg er redd for at vi kan bli for flinke også.

På vei ut av bakrommet smiler Jan Ingebrigtsen lurt bak et gyllent plastglass.

– Ja, det er jaggu mye som er endret her. Kanskje vi gamlegutta skulle melde oss opp igjen? Ta et par grunnfag? Prøve å kuppe styret?



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN