– Vi begynner med «Feel It», så rett over i «Nikita». Så stopper vi og sier noe der. Så er det en ny låt, så «Think Twice»...
Tarjei Strøm diskuterer settlisten for kveldens konsert i mobilen mellom munnfullene. Stapper inn mer gulrotkake og skyller ned med Cola light. Sikkert smart med tanke på hvor mye energi han kommer til å forbrenne bak trommesettet under konserten som om noen timer lukker scenen Metropol for denne Roskilde-festivalen.
MINDRE STRESS
Det er andre gang bandet er her. I 2002 spilte de for 4.000 i et stappfullt telt. I år er det plass til dobbelt så mange.
– Noen av maskinene kræsja forrige gang. Heldigvis gikk alt så fort at ingen rakk å få panikk. Men det ble mye stress. Denne gangen skal alt bare nytes, forsikrer Thomas Lønnheim.
Han, Tarjei og gitaristen Mads sitter ved et langbord inne i et hvitt telt på Metroball catering. Her kan artistene fra scenene Metropol og Ballroom spise seg mette og slappe av mellom slagene. DJ Ralph Myerz, som egentlig heter Erlend Sellevold, sitter i et intervju med en dansk journalist på nabobordet.
På utsiden serverer en grillmester grillspyd, pølser og seige kjøttstykker. Her inne er det bare å forsyne seg fra en giga buffet. Mot et stykk papirbong kan man velge mellom salater, gryteretter, kaker og drikkevarer både med og uten alkohol.
TØRRSKODD
Det er ikke lenge siden gutta sto opp. Direkte fra Kongsberg jazzfestival natten før. Turen gikk i egen bandbuss, en stor Nightliner med køyeplass til alle ti mann i crewet, tv, video og Playstation.
– Vi la oss i fire-fem tiden i natt. Da jeg våknet klokken to gikk jeg ut og kikket på festivalområdet. Men der var det forferdelig bløtt og siden jeg bare har med meg et par sko ble det ikke noen konserter på meg, forteller Thomas.
I dag rekker bandet å spise litt, sløve og småprate. Så er det henover veien over de utlagte trepallene som fører dem tørrskodd frem til festivalteltet hvor gutta og crewet nok en gang må rigge. For selv om de kveld etter kveld mottar hyllesten fra et ekstatisk publikum, må bandet gjøre mye av riggingen selv.
FLAXLODD OG SOKKER
Det er dårlig med stjernenykker. Men de har da noen krav til hva de vil ha backstage.
Thomas, som tidvis befinner seg bak, tidvis over, under og ved siden av tam-tam trommene under konsertene, vil ha vann.
– Og istedenfor for eksempel fire chipsposer, får vi fire flaxlodd, Jeg tror vi har vunnet 500 kroner de siste årene, sier han.
En annen gjenganger skal være Lego, mens Tarjei sverger til nye sokker.
En time før konserten på Roskilde begynner Thomas og Tarjei og rigge til trommesettene sine. Erlend derimot, virker ikke å ha behov for å skru noe på DJ-anlegget sitt. Han slenger på en gul regnfrakk og tar turen mot oransje scene hvor Wu-Tang Clan nettopp har begynt å spille.
20 minutter før konserten er Erlend tilbake. Han går inn på plassen sin bakerst på scenen. Plugger inn noen ledninger. Stabler forsiktig maskin oppå maskin, lukker opp laptopene, hvor Windows-logoene lyser og så virker han fornøyd.
SISTE INDRE
Ti på ni har nærmere 500 mennesker samlet seg i festivalteltet. Fem minutter før de skal på samler Tarjei, Thomas og gitaristen Mads seg bak scenen.
– Det er mange folk, sier Tarjei til de andre. Han smådanser lett frem og tilbake mens han kikker smånervøst ut backstageinngangen. Ett minutt på ni kommer Erlend tuslende inn og på slaget ni løper de fire samlet ut på scenen. Teltet er fullt selv om EM-finalen går av stabelen og Muse spiller på en annen scene.
Det blir «Feel It» og «Nikita» først før Tarjei frir til publikum:
– Dette er en kjærlighetssang til alle dere nydelige publikum!
Thomas som har vært ute midt på scenen spurter tilbake til trommesettet sitt, tryner i siste indre, men kommer seg mirakuløst opp akkurat i tide til å dundre «Casino» i gang. Roadien tørker etter dette gulvet til den store gullmedaljen.
Det blir et sett med en blanding av gamle og nye låter og obligatorisk publikumsfrieri med tommel opp, djeveltegn og «hørte ikkje?».
Vel av scenen feirer Thomas med Freixenet utenfor bandbussen. Så drar han og gitarist Mads med seg flokken av venner som nå er kommet backstage til bandbrakka som festivalen har stilt til rådighet. Der venter et par kasser øl og noe vin.
Nok en festival er forbi. Det har blitt mange i sommer. Midt i juni åpnet de selveste Glastonbury og i juli steppet de inn for David Bowie på en festival i Bretagne i Frankrike, der de spilte for 60 000 på hovedscenen. Kongsberg er nevnt, Big Chill i England, Roskilde, Lost Weekend...
GROUPIES
Etter en lang festivalsommer er de nå på Øya. Klare til å spille fletta av tusenvis av nordmenn. Slik de gjorde i Frankrike.
– Frankrikekonserten er høydepunktet denne sommeren. Utrolig kult å spille for så mye folk, sier Thomas.
Å være stand-in for Bowie er ikke hverdagskost, selv om gutta begynner å bli drevne i rockestjernelivet.
– Denne sommeren har vi stort sett spilt på flere festivaler hver helg. Vi sover nesten bare hjemme tirsdag og onsdag.
Slike arbeidstider skulle gi nok av muligheter for piker, vin og sang, sagt med andre ord, groupies. Men når vi kommer med slike antydninger ler Thomas godt.
– I elektronikaverdenen er det nesten bare nerdete gutter bak scenen. Sånne som er genuint interessert i å snakke musikk. Men så skal det være sagt at vi ikke legger så veldig opp til rock'n roll på den fronten selv heller. Vi er lykkelig med kjærestene våre, gliser han.
TØFFERE I UTLANDET
På Roskilde opptrådte bandet uten pyro. På Øya var det fyr og flamme. Et vannvittig show, pinlig nøyaktig timet i forhold til musikken.
– Vi begynte med pyro da vi var på turné med Røyksopp for noen år siden. De hadde en egen røyksoppmaskin som var vanvittig kul og vi måtte ha noe som kunne matche den, forteller Thomas.
Lenge har pyroshowet vært et av varemerkene til Ralph Myerz, men konserten på Øya er en av de siste hvor effekten blir brukt.
– Vi vil bli kjent for å være et jævlig bra band live, ikke på grunn av pyrogreiene. Dessuten er det så mange som har begynt med det nå at det ikke helt har samme effekten som i begynnelsen.
Pyro koster penger. Det samme gjør Ralph Myerz. Hvor mye de tar for å spille på festivalene vil de ikke ut med. Annet enn for Lost Weekend.
– På Lost Weekend spiller vi gratis. Det er barndomskompisene våre som startet festivalen der, forteller Thomas.
Å spille på Askøy er annerledes enn å briske seg i det store utland.
– Vi er mye mer nervøse når vi spiller på hjemmebane. Her er det så mange som kjenner oss og har sett oss før. I utlandet er vi nybegynnere og kan tøffe oss så mye vi vil.
RETURN TO ASKØY
Mot slutten av konserten ute på Askøy tøffer de seg litt allikevel.
– Har dere lyst til at vi skal spille en låt fra det nye albumet? Den heter «Escape from the Island», roper Tarjei til publikum.
Han lover å døpe om låta til ‹‹Return to the Island›› dersom pulikum tar av.
Publikum tar fullstendig av. Ralph Myerz har kommet hjem.
Print;)
;)
;)
;)
;)
;)
;)
