Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Reportasje.

Et lite stykke Paris


PER SPOOK. Couturieren er ujålete og avslappet samtidig som han er kompromissløs i sitt arbeid. FOTO: ÅSE HOLTE

 

TIDLØST. Snitt og søm av ypperste klasse går aldri av moten, og denne kjolen hadde glidd rett inn på et sommerparty anno 2008. FOTO: ÅSE HOLTE

SORT PERLE. Denne silkekjolen var en absolutt favoritt for flere av de Studvest snakket med. FOTO: ÅSE HOLTE

URBAN STRIKK. Spook trakk inspirasjon fra norsk håndtverk inn i kolleksjonene sine. FOTO: ÅSE HOLTE

DETALJER. På veggen i Spooks arbeidsrom hang det skisser, stoffprøver og tilbehør til kolleksjonene. FOTO: ÅSE HOLTE
MOTEBEGREPER
Haute Couture
betyr «søm av ypperste klasse».
er betegnelsen på den finere skredderkunsten med bakgrunn i de parisiske motehusene.
For å kvalifisere til å bruke navnet haute couture må man være medlem av «Chambre Syndical de la Haute Couture», en Paris-basert gruppe med designere styrt av det franske Næringsdepartementet.
Klærne blir spesialsydd til hver enkelt kunde.
Kun de beste stoffer og materialer blir brukt og arbeidet er tidkrevende og følgelig svært kostbart.
Christian Dior, Christian Lacroix, Givenchy og Chanel er eksempler på offisielle motehus som kan bruke tittelen haute couture.
Disse motehusene produserer samtidig mindre kostbare prêt-à-porter-kolleksjoner.

Prêt-à-porter
betyr «klar til å bæres».
kan være masseprodusert eller finnes i et fåtall.
er ikke laget etter kundenes mål, men etter standardmål, noe som gjør at klærne passer for større produksjon.
er kolleksjonene som vises hver sesong under såkalte «moteuker» i storbyer som London, New York, Paris og Milano.

Kolleksjon

moteskapers eller motehus' samling av modellplagg for sesongen.

Kilder: Caplex, Wikipedia, Henne

PER SPOOK
er den eneste norske motedesigner som har drevet eget motehus i Paris.
er utdannet ved motelinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og ved L`ècole da la Chambre de la couture parisienne i Paris.
hadde praksisperioder hos Christian Dior og Yves Saint Laurent.
jobbet 15 år hos moteshuset Louis Féraud.
åpnet sitt eget motehus i Paris i 1977.
ble samme år tatt opp som medlem av La Chambre syndicate de la couture, og fikk dermed tillatelse til å benytte haute couture-betegnelsen.
kjennetegn ved kolleksjonene er sort/hvitt, temaer som grafiske mønstre og inspirasjon fra nordisk natur og klima.
har designet porselen og glass for Magnor Glassverk og en jubileumsgenser for Husfliden.
har motatt de prestisjefylte utmerkelsene Gullsynålen og to ganger Gullfingerbølet.
I 1995 stengte han motehuset i Paris og designer nå prêt-à-porter for det japanske markedet.

Kilde: pressemelding, informasjonsbrosjyre om Per Spook.

Champagne, haute couture, catwalk-visning, Per Spook og andre kjendiser. En helt vanlig dag i Vestlandets hovedstad, med andre ord.

Tekst: STINE BRITT RØSHOL

– Hysj, hysj! lyder det gjennom folkemengden idét en rødkledd kvinne synliggjør seg i toppen av trappene.

Fra et grått bybilde preget av paraplyer, allværsjakker og støvler er det penkledde menn og fjonge fruer sippende av champagne- og rødvinsglass som har funnet veien til Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum denne lørdagen. Selv om klokken bare er ett, er det slik kost som passer seg når selveste Per Spook skal åpne utstillingen med arbeid fra sin tid som designer i motens metropol Paris.

Det hele åpnes av fløytespill, og en etter en hyller den legendariske moteskaperen – eller kunstneren – begrepene brukes om hverandre.

– Når jeg først har deg her: nå venter vi bare på en egen regntøykolleksjon signert Per Spook, oppfordrer direktør for Kunstmuseene i Bergen, Anniken Thue, før hun deler ut Grieg-CD og paraply til couturieren.

Forslaget fører til unison klapping fra det begeistrede publikumet.

I utstillingslokalet er det vanskelig å feste blikket blant alle kjoler, kåper og strikkeplagg i fantastiske farger, mønster og fasonger. Det er i underkant av 500 som har møtt opp for å overvære den utrolige utstillingen med mulighet for å møte couturieren selv, og folk står som sild i tønne.

Sonia Mendoza er 24 år og hadde hørt om Spook før hun kom, men var ikke sikker på hvordan klærne så ut.

– Jeg synes de er veldig 80-talls.

– Men samtidig ser vi ting som har kommet i motebildet igjen, slik som de etniske plaggene, legger storesøsteren Desiree Mendoza til.

Hun har tidligere sett utstillingen i Oslo i 2006, men ville gjerne oppleve den på nytt. Begge samstemmer i at den svarte silkekjolen er den flotteste av dem alle.

Det skal sies at de fleste besøkende er én eller to generasjoner eldre enn disse jentene. Flertallet er kvinner, riktignok med mer eller mindre uinteresserte menn på slep.

– Det var kona som dro meg med, men det er jo faktisk ganske fascinerende, innrømmer en mann og får gjenkjennende nikk fra en likesinnet.

I hjørnet av lokalet finnes en gjenskapning av kontoret som Spook hadde i Paris, med tegninger og stoffprøver hengende på veggene og med prøvedukker kledd i stoff – samt én kledd i en ferdig kjole.

May-Lisbeth Ohmstad har tatt seg en runde i utstillingslokalet og synes det hun ser er kjempeflott.

– Så skjønne farger. Det er flere ting jeg kunne gått med i dag. Fargene og snittet er jo utrolig – og tidløst. Hun tar meg i armen og drar meg med til andre enden av lokalet.

– Se så fantastiske fargekomposisjoner: rødt og oransje sammen, det er jo egentlig ikke lov, sier Ohmstad entusiastisk.

Langs den ene veggen henger minner fra Spooks storhetstid, med bilder av couturieren sammen med berømtheter som Yves Saint Laurent, Sonia Rykiel, Jane Birkin, Barbra Streisand, Brooke Shields og de norske ski-jentene.

I forsamlingen skimtes Simen Staalnacke fra Moods of Norway, karakteristisk kledd i ruter fra topp til tå. Han er i byen for å se etter lokaler til en flaggskip-butikk.

– Det var tilfeldig at vi var i Bergen akkurat da utstillingen skulle åpne, men vi måtte ta en tur innom for å hilse på. Jeg har møtt Per Spook ved flere anledninger. Han har til og med delt ut pris til oss.

Staalnacke synes utstillingen er helt fantastisk.

– Han var jo den første som satt Norge på kartet i motebransjen og banet vei for oss andre. En levende legende vil jeg si.

Per Spook får løsrevet seg fra hordene av autografjegere som blir tiår yngre ved synet av sitt idol. Han er avslappet kledd i mørkeblå dress og dongeriblå skjorte.

– Kommer du til å ta utfordringen med å lage regntøy til bergenskvinnene?

– Jeg får prøve på det, jeg har jo laget regnkåper til prêt-à-porter-kolleksjonene mine, så det er ikke utenkelig, sier mannen som påstår at han liker regnet, så lenge man er kledd for det.

– Du har tidligere uttalt at norske kvinner ikke kan å kle seg, er tendensen den samme i dag?

– De kler seg bra, men ikke i selskapslivet. En sal blir så fort grå og trist. Norske kvinner er fine og naturlige, og de holder seg mest på sportssiden.

En liten kø har dannet seg ved Spooks side. Det lyttes intenst, og informasjonsbrosjyrene holdes klare for signering. Han tar seg tid til et par navnetrekk før han fortsetter:

– Det viktigste med denne utstillingen er at den viser hvordan klærne blir til, prosessen fra begynnelse til sluttprodukt. Selve klærne kan man jo se i andre sammenhenger.

Studerer man kreasjonene på nært hold ser man sømmene og detaljene som gjør dem så spesielle, men Spook er vitne til at hans tidligere yrke svinner hen.

– Haute couture er ikke det samme i dag. Den nye generasjon vil at ting skal gå fort og har de ikke tid til å vente på et plagg som det tar en måned å lage. De vil ha prêt-à-porter-klær som kan brukes med det samme, sier han og tilføyer:

– De haute couture-kolleksjonene som vises i dag er klær som ikke kan brukes. De lages kun for å skape oppmerksomhet rundt motehusene.

Spook mener at denne generasjonen er sosiale på en annen måte enn før.

– Det er færre av de store sosiale begivenhetene hvor det var vanlige å ha vakre kreasjoner på seg. Før måtte man dessuten være kledd for å gå i teater og på restauranter. Men jeg er forsåvidt for at man har en større valgfrihet nå enn før.

Spook var den første som viste kolleksjoner med modeller i lave sko på catwalken.

– Det var det ikke alle som likte, men jeg synes det er finest med lave sko. Det mest sexy er jo kvinner som går barbeint!

Selv om det ikke alltid virker slik på kreasjonene hans, foretrekker Spook at man kler seg enkelt.

– Den moten som er nå, hvor de unge skal ha piercinger og grønt hår, skjønner jeg ikke. Det er et ungdomsproblem at folk må lide for å være moderne. Hadde jeg vært ung nå, hadde jeg hatt en helt annen mentalitet: jeg ville kledd meg så enkelt som mulig.

Utstillingen «Per Spook - Norsk motedesigner i Paris» holder åpent frem til 31. august.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN