Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Praktbygg. Universitetsbiblioteket på Blindern går vårt eget en høy gang. FOTO: TROND ARNE SØRÅS

Høyden vs. Blindern


 

Fagtyngde, Seksjonsleder ved utdanningsavdelingen på UiB, Christen Soleim, mener fagtilbud bør veie tyngst når man velger studiested. FOTO: TROND ARNE SØRÅS

Ghettobeboere. Verken Tim eller matfar Erik Øglend har noe imot å bo midt i studentghettoen. FOTO: TROND ARNE SØRÅS
På 60-tallet valgte Universitetet i Oslo høyblokker og Bergen valgte gamle redervillaer. Tilsynelatende har dette gitt studiemiljøer forskjellige som natt og dag.

Tekst: ANJA HAUKELAND

Bakken opp til Blindern går under navnet «Problembakken», uten at det ser ut til å skremme de tusentalls studenter som hver dag klemmer seg ut fra skranglete t-banevogner for å tilbringe enda en dag av livet sitt i det grå betonghelvetet.

Rolv Christian Topdahl er en av dem. Etter sosiologi- og mediestudier ved UiB, dro han i januar over fjellet til Oslo og Blindern. Kjæresten og storbyen lokket mest, men personlig har han ikke mye til overs for sin nye campus.

– Jeg liker ikke så godt Blindern, innrømmer han ærlig, men påpeker at de aller fleste syntes det er veldig kjekt der. Selv lar han seg ikke forføre av hverken frisørsalong, pub eller parfymeri, som alle er å finne inne på universitetsområdet.

– Jeg har en kamerat som pleier å sende meldinger og spørre om jeg blir med på U1. (SV-fakultetets egen bar. red.anm.) På lørdager!? forteller Rolv Christian.

– Da sier jeg nei. Det er jo nesten som å gå på jobb for å drikke!

Bare kantina benyttes hyppig. For i motsetning til studenttilværelsen i Bergen, hvor han kunne velge og vrake mellom kaféer og spisesteder bare et steinkast fra lesesalen, er veien lang til restaurantene når du er på Blindern.

– For SiB sin del hadde det nok vært innbringende å ligge på en campus, sier han tørt.

SENTRUMSDRØM

«I have a dream..» var kanskje de meste kjente ordene som ble ytret i 1963.

En drøm hadde også sentrale aktører i Staten dette året. Nemlig at Universitas Bergensis skulle godkjennes som et sentrumsuniversitet, og dermed gjøre Bergen til en universitetsby etter europeisk mønster.

Men ikke alle var enige. Mange fryktet at en etablering av universitetet på «Høyden» ville ødelegge områdets egenart, og at moderne universitetsbygg ville erstatte Bergens mest eksklusive boligbebyggelse.

24. juni 1964 trykket blant annet Bergens Arbeiderblad (nå BA) et manipulert foto fra arkitektenes prosjektbeskrivelse av utbyggingen. Bildet viser et slags skrekkens eksempel hvor monstrøse høyblokker ruver over resten av bebyggelsen. Mang en leser satte nok kaffen i vrangstrupen da forslaget ble presentert.

I kommunen gikk diskusjonen altså hett, blant menn med pomade i luggen, om hvorvidt bergensuniversitetet skulle plasseres blant fornemme villaer på Nygårdshøyden eller heller legges utenfor byen. Blant forslagene som ble presentert var Fana og Arna (grøss!).

Etter fire timers debatt i bystyret ble det likevel avgjort at universitetet skulle ligge på Nygårdshøyden.

«STUDENTGHETTO» PÅ HØYDEN

Golden retrieveren Tim og matfar Erik Øglend er på luftetur i Dokkeveien. Tim tisser litt i veikanten, og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om hverken studenter eller sentrumsløsning.

– Bare positivt! syntes han om at universitetet ligger i hans eget nabolag.

– Det eneste som er dumt er at husleien presses opp.

Styreleder i Nygårdshøyden Velforening, Geir Eikenes er langt på vei enig, men mener det må være lite hensiktsmessig for universitetet å ha så mange bygninger rundt omkring, med tanke på driften. Han er dessuten opptatt av at et bomiljø bør inneholde mangfold.

– Jeg syntes vel strengt tatt at det har tippet over de siste årene, og at det nå er litt for mye «studentghetto» her oppe, sukker han og etterlyser flere barnefamilier.

– Men studentene er jo hyggelige mennesker, bevares!

60-TALLS SLAGER

Parallelt med utbyggingen av Nygårdshøyden, flyttet Universitetet i Oslo de fleste instituttene sine til Øvre Blindern.

Utover på 1900-tallet økte studenttallet kraftig , og universitetsbygningene på Karl Johan, som nå huser juridisk fakultet, ble for lite. Utbyggingen av Blindernområdet ble vedtatt allerede i 1923, men stram økonomi sinket planene, og de ble ikke gjennomført før på 60-tallet.

Hovedmannen bak den stramme 60-tallsdesignen, som er Blindernanleggets varemerke, var den anerkjente arkitekten, Leif Olav Moen .

I dag betraktes den stramme arkitekturen av mange som upersonlig og lite pen, men arkitektens formål var å gjøre byggene oversiktelige og funksjonelle. Og for et trent øye er Blindern et skoleeksempel på modernistisk arkitektur.

BEST I KLASSEN

Som følge av kvalitetsreformen og det faktum at pengene nå følger studentene, har kampen mellom universitetene hardnet til, og hvert år bruker utdanningsinstitusjonene i Norge millioner av kroner på studentrekruttering.

Informasjonsdirektør på UiO, Helge Kjøllesdal, synes ikke det er vanskelig å «selge» Blindern. Men tror hverken beliggenhet eller arkitektonisk fremtoning har noe å si.

– Det er på grunn av innholdet, ikke beliggenheten, at folk velger universitet, bedyrer han.

Men hva med studentmiljø?

Kjøllesdal selv har lite til overs for å lokke studentene med fyll og fanteri og mener det er det faglige som bør veie tyngst.

– Vi vil fortelle at vi er best i Norge. Ikke om alle utesteder og kjærestegaranti, fnyser han og retter et sleivspark mot NTNU som i sine brosjyrer lovet alle nye studenter kjæreste.

Også seksjonsleder ved utdanningsavdelingen på UiB, Christen Soleim mest opptatt av at det er universitetets fagtilbud som formidles til potensielle studenter.

– Men det taler nok ikke i vår disfavør at vi ligger i sentrum, sier han.

Soleim kan også fortelle at undersøkelsen blant ferske studenter viser at fagtilbud og studier er den viktigste grunnen til at folk søker seg til UiB.

– Og det er vi glade for! fastslår han fornøyd.

– Det betyr at det er motiverte studenter som kommer hit.

INTIMT SENTRUM

Det betyr derimot ikke at studentmiljøet er uvesentlig for studentene.

Monika Langerød fra Porsgrunn tok hele cand.mag-graden ved UiO, men valgte å dra til Bergen da det var tid for å begynne på master, først og fremst fordi hun hadde lyst å forsøke noe nytt.

– Det er nok mer intimt i Bergen og lettere å bli kjent med folk her, mener hun, men påpeker samtidig at hun kun kan uttale seg på egne vegne. Som student i et heller lukket master-miljø vet hun ikke hvordan det er å være helt fersk student i Bergen.

– Det er jo mye større på Blindern, så det krever nok litt mer egeninnsats dersom man vil bli kjent med folk, sier hun.

Men hun tror det betyr lite for det sosiale miljøet om et universitet er sentrumsnært eller ikke.

BYLIVETS FRISTELSER

Til tross for fornøyde studenter, er ikke alle like tilfredse med at universitetet i Bergen dominerer store deler av Nygårdshøyden.

«Sentrale deler av høydens praktfulle villastrøk er blitt vandalisert av institusjonbygg», skriver professor Per Jonas Nordhagen i sin utgivelse fra 1991, «Nygårdshøydens problemer og muligheter».

Han er videre kritisk til påvirkningen utbyggingeng har hatt på miljøet.

«Det er blitt langt mellom beboerne på Nygårdshøyden, det sosiale kontaktnettet er revnet og tryggheten som et godt boområde skal kunne gi, er borte.»

Rolv Christian derimot mimrer videre om gode studentdager i Bergen.

– Det som skjer er jo at man går og tar en kaffe, så baller det på seg. Man går kanskje en tur innom Platekompaniet etterpå, og så kommer man seg aldri opp på lesesalen igjen...



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN