Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Et Kvarter på seks år


Tilbake. William Hazell (t.v.) og Martin Smith-Sivertsen var sammen med Jannik Lindbæk initiativtakerene til Kvarteret på starten av nittitallet. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN

 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
KVARTERET
Hadde det ikke vært for et underdrevet budsjett, et hus-tips fra en tante og tre taktiske initiativtakere, hadde ikke Kvarteret eksistert slik det gjør i dag.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE

– Det var etter et møte i Studentersamfunnet høsten 1989 vi kom på idéen. Vi satt på Grand Café på Ole Bulls plass, der Peppes Pizza ligger i dag. Der fant vi ut at Bergen trengte et skikkelig studenthus, og at dette var noe vi ville kjempe for, sier Martin Smith-Sivertsen, en av initiativtakerne til Det Akademiske Kvarter.

Det var denne kvelden han og hans kamerater Jannik Lindbæk og William Hazell la det første grunnlaget for det som senere ble Kvarteret. Men de var allerede kjente fjes i Bergens politiske og kulturelle studentliv. Jusstudenten Martin Smith-Sivertsen var både NSU-leder, styreleder i SiB og trommis i rockebandet Alzheimers/Silverspurs.

Jannik og William kom fra Studentersamfunnet, men hadde, som de fleste andre studenter i dette miljøet, en hel rekke ulike verv.

– Studiesituasjonen var en litt annen den gang. Vi hadde faktisk god tid til studentaktiviteter ved siden av fagene. Selv om jeg ikke hadde verdens beste studieprogresjon, nådde jeg målet om å fullføre jusstudiet innen jeg var tredve, forteller Martin fornøyd.

ØNSKET AV ALLE

De politiske erfaringene kom til god nytte når prosjektet skulle iverksettes.

– Vi hadde perfekte lobbyister som gjorde grundig arbeid og pratet med de riktige personene, sier William.

De tre fikk solid støtte fra daværende rektor ved Universitetet, Ole Didrik Lærum, og direktør Kåre Rommetveit. Det som avgjorde saken var likevel at prosjektets økonomikonsulent rotet. Sluttregningen for huset kom på 24 millioner, og var rundt tre ganger større enn utgangspunktet.

– Hadde vi visst da hvor mye etableringen av Det akademiske kvarter ville koste oss, er det sannsynlig at prosjektet aldri ville blitt gjennomført, innrømmer universitetsdirektør Kåre Rommetveit. Likevel påpeker han at UiB hadde gode økonomiske tider den gang, og at byen var klart for et skikkelig studenthus.

– Initiativtakerne slo inn åpne dører da de fremla sine planer. Både lokaliseringen og mulighetene for dette prosjektet var så gode at vi lot oss lokke med. Det eneste vi var noe skeptiske til var at studentpolitikere ikke akkurat er kjente for å være flinke med budsjetter. Men det har i ettertid vist seg at finansieringen av Det akademiske kvarter har vært blant de best disponerte pengene fra UiB noensinne.

DEN AKADEMISKE BRØNN

Via en grandtante av Martin fikk man nyss i at Odd Fellow-losjen ønsket å selge sine lokaler i Olav Kyrres gate. Her hadde også den beryktede puben Ugla holdt til. I desember 1991 var kjøpet i boks.

– Da huset ble kjøpt, kom det plutselig og overraskende. Vi hadde plutselig gått fra en idé til noe veldig konkret, sier William.

Og tradisjonen med øldrikking sent på nattestid i Villaen startet tidlig.

– Det var bare vel en uke etter kjøpet. Vi skulle ut og drikke øl, og hadde veldig lyst til å gjøre det i det nye huset. Siden vi ikke hadde fått nøkler enda, klatret vi inn et vindu og satt i tårnet i toppetasjen utover natten.

Navnekonkurranse ble utlyst, og høstet blant annet forslaget «Trist» fra retorikkprofessor Georg Johannesen. Bakgrunnen var at Ugla også kunne leses som «U-gla». Men i siste runde stod det mellom «Det Akademiske Kvarter» og «Mimes brønn».

– «Mimes brønn» tapte med én stemme. Jeg tilhørte mindretallet, innrømmer William.

KRANGEL OM ORGANISERING

Derifra startet en periode med oppussing, rekruttering og heftige debatter rundt organisasjonsstruktur.

– Denne perioden var folk styggest med hverandre, sier William. – Kulturen var litt slik den gang at man rett og slett ofte ikke likte folk som tilhørte andre leire, det være seg innen musikk, politikk, eller studentliv. Det var en del konflikter fra den perioden som hang igjen ganske lenge.

Til slutt fikk man Studenttinget til å skjære gjennom og vedta dagens modell.

– Det er mulig at strukturen man etablerte på Kvarteret den gang er for stabil. Ikke engang i kommunen sendes det rundt så mange høringsnotat. Det er svært få sjanser for at det skal oppstå en virkelig krise, noe som faktisk av og til kan trenges for å tvinge fram nytenking, sier William.

TOMME KRANER

De to viktigste konstanter i en students liv er pensum og øl. Det nye studenthuset var fullstendig avhengig av å ha skjenkebevilling for å fungere, men KrF satt i vippeposisjon i bystyret, og nektet plent.

– Knut Arild Hareide satt på den tiden i styret i studentforeningen på NHH. Jeg satte et utrolig press på ham, hele tiden, for å få han til å gå til styret i KrF og få dem til å endre mening. Det var nok litt ubehagelig. Han var nok egentlig enig, stakkar, men han kunne jo ikke være det offisielt, sier William.

På tredje forsøk ordnet det seg. Etter press fra både Universitetet og Samskipnaden, brøt bystyresamarbeidet sammen, et helt nytt regelverk for å dele ut skjenkebevillinger ble etablert, og Kvarteret kunne åpne kranene.

Martin var på denne tiden ferdig som student, og satt i bystyret selv.

– Jeg erklærte meg inhabil i denne saken, så vidt jeg husker, sier han.

– Erklærte du deg inhabil? Utrolig feigt av deg, utbryter William.

KAMP OM KROMPEN

Tre uker før Kvarteret skulle åpnes, havnet de på fremsiden av BA i krigstyper. Noen i systemet hadde erklært at bergens mest fornemne student, Kronprinsen, ikke var ønsket til åpningen. Dette har senere blitt erklært som tidenes beste pr-jippo for Kvarteret, og William var den skyldige.

– Egentlig var det bare noe jeg la inn som en protokolltilførsel, som en gest til avtroppende styreleder. Han var nemlig republikaner. Så viste det seg at flere andre i styret sluttet seg til det. Det stod i Studvest på tirsdagskvelden. Klokken seks onsdag morgen kom de første telefonene fra avisene.

– Jo da, det er greit at du fortsatt holder på den versjonen der, sier Martin og ler.

– Men det var likevel et godt pr-stunt.

ENDELIG SAMMEN

Åpningsdatoen var satt til 22.februar 1995.

– Snoren skulle klippes klokken fire. Jeg løp vel hjem sånn fem over halv for å dusje. Og jeg var ikke den eneste. Da jeg kom tilbake måtte jeg snike meg inn bakveien, ettersom kronprinsen allerede hadde ankommet, forteller William.

Rydde- og vaske-mannskapene tok finpussen på rommene i siste liten, rom for rom, akkurat de nødvendige minuttene før Kronprinsen steg fram langs sin forhåndsprogrammerte rute. Bak ham fulgte 1000 gallakledde studenter, og det var neppe vankelig for noen av dem å skrive under på det som stod på framsiden av neste Studvest:

«Vi gjekk inn i Kvarteret og var glade saman».



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN