Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

DYNAMOEN. Mikal Telle har ståttmidt oppi det meste som har skjedd innen Bergens musikkverden de siste årene. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN

Den siste festen


 

YVINNING. Byens innbyggere hadde knapt sett noe lignende som da De Elleville Festene dukket opp midt i blant dem. Her fra fest nummer to på Kvarteret i 1999. FOTO: OLE CHRISTIAN AAMOT

FOTO: OLE CHRISTIAN AAMOT

ELLEVILLE FESTEN 99. Her fra trappen på Kvarteret. FOTO: OLE CHRISTIAN AAMOT
Historien om de elleville festene er egentlig historien om den elleville oppstarten for labelen Tellé, og mannen bak, Mikal Telle.

Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN

Vi skal på en guidet tur i Grieghallen sammen med en av festivalarrangørene til den Elleville festen IV. Damen ved informasjonsdesken gir oss en nøkkel, og informerer oss om at vi må være ute før lydsjekken til Katie Melua begynner.

– Hvem er Katie Melua, spør Mikal Telle oss undrende idet vi er utenfor diskens lyttevidde.

Rask som ei spretten fjellgeit løper han, med to tungtpustende Studvestere på slep, opp og ned trapper og inn i rom jeg ikke ante eksisterte i bygget. Kvelden skal ha en klar dramaturgisk oppbygging. Den begynner med en rolig konsert med Kings of Convenience, og avsluttes et halvt døgn senere med en heidundrendes rave med Mental Overdrive. I det som skal være kinorommet, avslører han at seter kan trekkes bort for en mer «chill» stemning. Jeg ser for meg at dette er stedet å invitere kveldens søteste på en øl eller slikkepinn.

EN COLA OG ISVANN PÅ LANDMARK

En halvtime senere og sikkert tusen kalorier forbrent, er omvisningen over. Vi setter oss ned med en cola og isvann, for å snakke litt om alt som har skjedd rundt Mikal Telle de siste årene.

Du har sikkert lest, sett eller hørt om han i media. Om mannen som gav ut de første platene til Ralph Meyers, Röyksopp, Bjørn Torske og Annie. Plutselig ble det stille. Ikke helt stille, men for stille for det effektive samfunnet vi lever i. Det lå ganske høye forventninger i lufta for den unge mannen.

– Det var vel egentlig på Fana ungdomsklubb jeg skjønte at jeg likte å jobbe med musikk, men sånn profesjonelt ble det ikke før nøyaktig to måneder etter videregående i '95, da jeg startet platebutikken Primitive Records.

Telefonen hans ringer gjennnom hele intervjuet. Han avslår stort sett samtalen, unntatt den han får fra Annie. Hun frir visst til ham, og foreslår en bryllupsreise til Egypt. Uansett, etter endt samtale er vi tilbake i intervjuet og han fullfører.

– ...og da jeg satt i elevrådet på Fana gymnas brukte jeg opp alle pengene i elevrådskassen til å arrangere parties i gymsalen.

Dette skulle være begynnelsen for en god del barnesykdommer for den unge mannens karrière.

KNALL OG FALL OG OPP IGJEN

Primitive Records minte mye om platebutikken han er medeier i idag, nemlig Nøstekollektivet, om enn kvantiteten var en annen.

– Allerede fra starten var det trang økonomi og feil bruk av penger, og man lærte hele tiden den harde måten. Noen vil kanskje si at det er ekstremt uintelligent å starte ei platesjappe med tretti plater, men det var nå en lærepenge som var verdt å ta med videre. Etter to år i butikken, arrangerte Bjørn Torske, Kai Meland aka Dj Kahun og jeg den første Elleville Festen på Kvarteret. Det hadde vært store sammenkomster på både Teatergarasjen og USF, men var nok det største klubbarrangementet i Bergen på det tidspunktet, opplyser han.

GUTTA NED MEMORY LANE

Bjørn Torske og Kai Meland tilføyer sine opplevelser av De Elleville Festene.

– Det som var spesielt med den første, var at folk ikke visste hva de gikk til. Noen trodde det var standard rave, mens andre gikk i skytteltrafikk mellom rommene og slo seg ikke til ro. Dette gjorde at folk ikke ble mettet og ville ha mer, sier Meland.

– Jeg tror festene har bidratt noe til mange aspekter av musikkmiljøet, klubber selvsagt, men òg på utøversiden. Hele Tellè-konseptet skriver jo seg fra Den Elleville Festen, forteller Torske.

Det var i etterkant av den første festen at Tellè Records ble realisert. Arrangørene hadde merket seg den voksende interessen for elektronisk musikk, og begynte på en lang pilgrimsferd, med alle sine elektroniske venner i showcasen.

ALLE GODE TING ER TRE

Mikal river i etiketten på colaflaskenfunnet en løs flikk på emblemet til flaska som undersøkes litt nærmere.

– Jeg brukte distributørene som jeg arbeidet med gjennom platebutikken. Disse fikk tilsendt platene til Tellè, og slik var vi igang, forteller Mikal.

Planen etter fest nummer en var å gi ut en boks med ti syvtommere i. Da pengene ikke strakk til, ble syvtommerene gitt ut enkeltvis, og det var duket for fest nummer to.

– Nummer to var jo mye mer katastrofal enn den første. Da hadde vi fått blod på tann, og skulle gjøre det over tre dager og med dobbelt så mange artister. Dag en og to gikk veldig dårlig, mens den tredje gikk svært bra. Dette resulterte i et gedigent underskudd, og gjeld til Kvarteret. Nok en gang var vi mange erfaringer rikere, og denne gang hundre tusen kroner fattigere. Slik ble den tredje festen ble et faktum. Vi skulle kjøre stramt budsjett, og slette gjelda vår til Kvarteret, hvilket vi også gjorde med festens suksess, sier Mikal.

HYPE FRYDER?

Den tredje elleville festen skulle være den siste, ble det sagt da den ble arrangert i 1999. Undertegnede husker den veldig godt. Det var min første ordentlige klubbopplevelse som den ferskingen jeg var i Bergen. Det var kvelden jeg ble introdusert for crème de la crème av artister i Bergen, og danset så mye at jeg føkket ankelen min totalt. Det var helt fantastisk, og jeg ble trist da noen eldre studenter sa at jeg hadde kommet litt for sent til Bergen. Alle artistene var blitt signet og Tellè var et veldig hot varemerke, som sikkert ikke hadde tid til å underholde fjollete tjueåringer på Kvarteret lenger.

– Etter en stund begynte syvtommerene våre å få masse oppmerksomhet, og vi fikk idèen om å gi ut en samleplate, og det var i denne perioden artistene ble signet. Plutselig ble det stor fokus på om vi ikke skulle satse seriøst som plateselskap. Så, på en måte lurte jeg vel meg selv da, i å tro at det var det jeg ville. For i utgangspunktet burde jeg kanskje holdt det litt mindre fortsatt. Hele ideen om labelen var jo i utgangspunktet å gi ut plater for å promotere for noen dyktige venner. Vi hadde ikke noen policy om å signere kontrakter og denslags. Telle records skulle fungere som et redskap for å få artistene ut i bransjen. For meg å begynne å konkurrere på det nivået som vi prøvde på i denne perioden, var litt naivt. Fordi det krever mer penger, mer kynisme, og det krever mindre kjærlighet til musikken og mer kjærlighet til industrien, sier Mikal.

START OG SLUTT

Perioden etter at samleplaten kom ut bestod i å dra i møter med potensielle invenstorer. Men man ble aldri enige om noen avtaler. Mikal forteller om hyggelige forhold og mindre hyggelige, men konkluderer med at det egentlig bunner i dårlig kommunikasjon fra begge sider. Mens møtene pågikk fordoblet gjelden seg, som forhåpentligvis Den Elleville Festen IV kan slette. Nok en gang vil det være et stramt budsjett med gang en saftig lineup. Og igjen befinner labelen seg i en uavklart situasjon. Mikal vet ikke hva som skjer videre, men påpeker at han ikke ser på det som en ny begynnelse.

– Før man kan begynne å snakke om ny begynnelse, så vil jeg heller sette dette som en stor avslutning. En form for eksamen. I mitt hode blir det avslutningen av kapittel to i min labelkarrière. Første kapittel endte med samleplaten og andre kapittel ender med denne festen og kanskje en ny samleplate. Det er først etter det jeg kan begynne å tenke på en ny begynnelse.

Colaflaska ser flådd ut og mitt isvann er ikke lenger annet enn vanlig dølt vann. Emnene vi har pratet om er hans liv, og Mikal ser litt usikker ut. Det er første gang siden ungdomsskolen kortene ikke ligger klart fremme på bordet.

– Det er veldig deilig å ikke vite hva jeg skal gjøre etterpå, samtidig er det litt skummelt, man trenger jo å tjene penger, ikke sant? Det skal ihvertfall være noe jeg brenner for. Jeg tror ikke jeg kommer til å studere med det første, for å si det sånn, avslutter Mikal med et lurt smil.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN