Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Innesperret utdanning


 

HØYE MURER. Ikke mange rømmer fra lukket soning i Bergen. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
FAKTA OM FENGSEL
Åpen soning: Eller frigang, betyr at de innsatte bor i åpne anstalter som gir dagspermisjoner til de innsatte for å gå på jobb eller studere ute i samfunnet. Åpen soning får man vanligvis ikke før mot slutten av soningstiden i Norge.

Lukket soning: Det er dette som er det klassiske fengselet. Høye murer, låste dører, ingen kommunikasjon med omverdenen som ikke går via vakter og ingen mulighet for å dra inn til for eksempel utdanningsinstitusjoner. Ingen, eller svært begrenset tilgang på internett.

På Ullersmo har ingen som har tatt høyere utdanning bak murene havnet i fengsel igjen. Likevel blir det stadig vanskeligere å ta høyere utdanning i fengsel.

Tekst: LARS KVAMME

– Det sitter innsatte på lukket soning i Bergen fengsel i dag som vil ta høyere utdanning, men som har vanskeligheter med å få det til fordi systemet ikke er lagt til rette, sier undervisningsinspektør Alfhild Taraldsen når vi ringer til fengselet.

På Ullersmo fengsel sitter rådgiver på skoleavdelingen, og leder for Forum for Opplæring innenfor Kriminalomsorgen (FOKO), Jon Erik Rønning og er frustrert.

– Etter at kvalitetsreformen ble innført har det blitt mye vanskeligere å forholde seg til universiteter og høyskoler.

KRABBETEINER, SÅPE ELLER UTDANNING

Bergen fengsel sto nybygd og klar for innflytting i 1990. Nybygget ble lagt til naturskjønne omgivelser i utkanten av Åsane utenfor Bergen.

– Det er de låste dørene som er straffen. Umyndiggjørelsen ved at de ikke kan bevege seg fritt noe sted og ikke kan kommunisere fritt med omverdenen, sier Alfhild Taraldsen i det vi beveger oss fra et bygg til et annet omringet av tidlig vårgrønt gress og kvitrende fugler.

Fengselet i Bergen er et av Norges største med mellom 200-300 innsatte til enhver tid. Av disse sitter de fleste på den lukkede delen av fengselet, innenfor murene, mens en liten gruppe sitter i D-avdelingen. Dette er en åpen soningsavdeling som holder hus like utenfor betongmurene.

I skolebygget møter vi Jim Tore Salvanes (28) og Frank Holk (22). De to holder på å fullføre videregående utdanning i fengselet og håper å kunne starte på høyere utdanning om et år eller to.

– Når du kommer inn her har du følgende muligheter: ta en utdanning, lage krabbeteiner, såpe eller keramikk på verkstedet, eller sove på cellen. For meg var ikke valget vanskelig. Det er verd å ta en utdanning for å kunne komme seg tilbake i samfunnet når vi slipper ut, sier Frank.

DÅRLIG SYSTEM

I åttende etasje i Statens hus sitter mannen som er ansvarlig for all opplæringen i norske fengsler, seniorrådgiver i utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland, Torfinn Langelid.

– De som bryter en lov bør få en rask reaksjon, for så å bli ført tilbake til samfunnet. Hvis vi klarer å gi god støtte i denne prosessen vil det lønne seg i det lange løp. Tap av frihet over lengre tid fører til tap av evne til å fungere i et samfunn, sier han.

Langelid har nettopp gitt ut boken «Læring bak murene» sammen med professor Terje Manger ved Universitetet i Bergen. Boken omhandler fengselsundervisningen i Norge og baserer seg på omfattende forskning på området.

– Det er et udekket behov for utdanning i fengslene. Både videregående skole og på universitetsnivå. To tredjedeler av alle som kommer i fengsel med påbegynt utdanning, ønsker å ta mer utdanning i fengsel.

Grunnskole og videregående opplæring er det som i dag tilbys innsatte i lukket soning.

– Utdanning ut over videregående skole finnes det ikke noe godt system for per i dag. De fangene som går på frigang har muligheten til å reise til utdanningsinstitusjoner, men de som sitter på lukket avdeling har fått det vanskeligere etter kvalitetsreformen, sier Langelid.

EIENDOMSMEGLER OG IT-KONSULENT

Tilbake i Bergen fengsel forteller Jim og Frank at undervisningen de får i fengselet er overraskende god.

– Folk tenker kanskje at en skoletime i fengsel må bety verstinger og mye bråk, men slik er det ikke. Her inne er lærerne tålmodige og klassene små, helt annerledes enn ute, forteller Jim.

Selv kan han tenke seg en IT-utdannelse når han er ferdig med videregående. Frank derimot, vil begynne på BI og bli eiendomsmegler.

– Jeg satser på å komme på frigang når jeg er ferdig med videregående her og da kan jeg reise inn til byen og være med på forelesningene. Å gjøre noe her innefra er vanskelig siden vi ikke har internett, sier Frank.

Det er spesielt mangel på tilgang til internett som begrenser de innsattes muligheter fordi mer og mer informasjon blir lagt på nett.

– Vi jobber med Justisdepartementet for å finne en løsning med mer nettbasert undervisning. Problemet generelt er at utdanningsreformene fyller kravene til de store gruppene, men ikke nødvendigvis til alle. Kvalitetsreformen er et konkret eksempel på en reform som ikke fyller kravene til en liten gruppe, forteller Langelid i Statens Hus.

HÅNDJERN PÅ EKSAMEN

På helt andre kanten av landet er Jon Erik Rønning på Ullersmo oppgitt over politikerprat.

– I min tid på Ullersmo har jeg aldri opplevd at innsatte vi har fått igjennom høyere utdanning har kommet tilbake i fengsel. Likevel følger ikke politikerne opp. Kvalitetsreformen har ikke betydd økt kvalitet for de innsatte som vil ta høyere utdanning, sier han.

Også Universitetet i Oslo (UiO) har skyld i de nye vanskelighetene ifølge rådgiveren.

– BI har vært mye flinkere å følge opp de innsatte enn UiO. Vi føler at UiO mangler samfunnsansvar. Utdanningsinstitusjonene er ansvarlig for å ha et tilbud til alle typer studenter. Blant annet har eksamensavviklingen blitt mye vanskeligere enn før. Da var det stort sett aldri noe problem for de innsatte å avlegge eksamen her inne. Nå må de inn til byen. Dette betyr å komme på eksamen i håndjern med uniformerte vakter, noe som ikke akkurat skaper en god stemning, sier Rønning.

Direktør ved studieavdeling på UiO, Monica Bakken, er enig i at kvalitetsreformen kan ha ført til vanskeligheter for innsatte.

– Det er en generell utfordring for kvalitetsreformen at det er lettere å falle ut for de studentene som ikke er tilstede under undervisningen. Vi prøver likevel så langt det er mulig å tilrettelegge for innsatte, men dette skjer på fakultetsnivå og begrenser seg desverre på grunn av ressursmangel, sier hun.

ANSVARSPROBLEM

Bevilgningene til opplæring i fengsel har i de siste årene stått stille, til tross for klare signaler om at det lønner seg for samfunnet å satse på utdanning i fengsel.

– Problemet er at disse pengene ikke går over de samme budsjettene, sier Rønning.

Hos Utdannings- og Forksnings-departementet (UFD), som i neste uke kommer med en stortingsmelding om opplæring i fengsel, får Studvest følgende svar når vi konfronterer dem med mangelen på opplegg for studenter i fengsel:

«(...) Det har vært opp til fengselsmyndighetene å legge forholdene til rette for det og få til avtaler med den enkelte utdanningsinstitusjon. Utdannings- og forskningsdepartementet er ikke kjent med at kvalitetsreformen har ført til vanskeligheter på dette området.»

TENKER PÅ FREMTIDEN

I klasserommet til Bergen Fengsel treffer vi «Luis» (28). Han begynte på høyere utdanning før han kom i fengsel og ønsker å fortsette utdanningen sin til høsten, bak murene.

– Om jeg ikke kan gjennomføre utdanningen min her i fengselet må jeg vente til jeg er ute. Det må da være samfunnsmessig nyttigere at jeg starter her inne, sier han.

Han er kritisk til at det ikke er noe opplegg for ham i fengselet.

– Det virker som om alle tenker at folk med utdanning ikke kan havne bak murene.

Alfhild Taraldsen er oppgitt over tilstanden.

– De som får størst tilbud i fengselet er de med minst utdanning fra før, sier hun.

– Samfunnets ønske om å benytte seg av straff som hevn er primitivt. Utdanning er en konstruktiv måte å bygge opp seg selv på, ta fatt i problemene og tenke på fremtiden. Jeg angrer på det jeg gjorde og synes dommen min er rimelig, men trenger å gjøre noe konstruktivt her, sier «Luis».

Kilder: «Å lære bak murene» Nordisk kartlegging av fengselsundervisningen, Nordisk Råd, København 2003

«Læring bak murene» Langelid og Manger (red.), fagbokforlaget, Bergen 2005



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN