Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Hvor kommer jula fra?


MYSTISK OG MAGISK. I likhet med kakemenn har også juletreet blitt stemplet som en avgudsskikkelse. Den tidligste julepynten som prydet treet likner den vi har i dag selv om nazistene på 40-tallet forsøkte å bytte ut pynten med figurer fra germansk mytologi. FOTO: CHRIS AADLAND

 
MER OM DENNE SAKEN:
Fem om juletradisjoner
Sangen «Glade Jul» er bare en av tradisjonene som tilhører julehøytiden. Mindre kjent er det kanskje at sangen ble til på noen få timer etter et akutt markmusangrep i et kirkeorgel.

Tekst: THERESE SANNI

Jula er en tid for tradisjoner, og i enkelte familier stilles det strenge krav til hvordan jula skal feires hvert år. 23.og 24. desember er det «same procedure as every year, miss Sophie» og familien samles foran TV-en for å se filmer som «3 nøtter til Askepott», «Reisen til Julestjernen», eller kanskje begge deler. Det blir ikke jul uten, argumenterer vi.

Enkelte juletradisjoner er allikevel tradisjoner som har forkankrikng også internasjonalt. I mange land i den vestlige verden er det for eksempel vanlig å kjøpe juletrær, gå i kirka og gi hverandre gaver i juletiden.

Selvsagt, tenker du kanskje. Jula er jo slik den alltid har vært. Men den åpenbare sannheten er at selv ikke den mest innarbeidede tradisjonen har sprunget frem av seg selv fra naturens side. De mest universelle juletradisjonene har oppstått i et ullent sjikt mellom religion, overtro, arv og tilfeldighet.

At det fantes en slags julefeiring før kristendommens tid, er det mange som vet. I Rom Egypt og hele Sør-Europa har det siden før kristendommens tid vært kutyme med solfester for å feire de døde sjelene på vinterhalvåret. Den viktigste av disse var festen «Saturnalia» som ble feiret mellom 17. desember og 4. januar. «Saturnalia» var en storartet fest for Saturn, jordbrukets gud, og festen markerte at det gamle året nå lå dødt. «Saturnalia»-festen stammer fra år 497 f.kr og er derfor hele 833 år yngre enn den første kristne julen.

Forskerne er enige om at man allerede på 200-tallet kjente til begrepet «jul» i Norden i betydningen «fest». 700 år senere kan man finne begrepet i nedskreven form, nå som uttrykket «drekka jol». Uttrykket betydde drikkegilde til ære for gudene, og brukes fremdeles som et fast uttrykk på deler av Vestlandet («å drikke jul») i betydningen å besøke hverandre i julen.

Man er i dag stort sett enig om at det er en blanding av romernes «Saturnalia»-dager, den nordiske julen og angelsaksernes «yule» som etter hvert skulle bli omtalt som «Krist-messe», eller som ordet senere skulle lyde: Christmas.

Men dette er bare halve historien. For hvor kommer resten av julen fra slik vi kjenner den i dag med sine mange tradisjoner og symboler?

Juletretradisjonen for eksempel har trolig blitt inspirert av den tyske «vintermai»-skikken fra 1500-tallet. «Vintermaien», eller «Das Weynacht Meyen» som den egentlig heter, gikk ut på å ha pyntede greiner innendørs i forbindelse med fest. Skikken ble tidlig importert til Norden, og i Sverige «maiet» man til både sommer og vinter i forbindelse med solverv.

Det første juletreet som ble brukt i offentlig sammenheng ble satt opp i Riga i 1510, men det skulle ta over 300 år før begrepet «juletre» ble allemannseie. Juletreet var først og fremst forbundet med det tyske borgerskapet, men ble offentlig kjent etter å blitt omtalt i litterære verk av tyske diktere og forfattere som Goethe, Schiller og Klopstock. Også avisoppslag om juletrærne gjorde at treet ble kjent blant et større publikum.

Gjennom sin levetid har juletreet stort sett vært opphøyd og tilbedt som et hellig gledessymbol, men det har også blitt stemplet som en avgudsskikkelse. Noe av bakgrunnen for dette var at det etter hvert ble vanlig å riste juletreet slik at pynten falt ned og voksne og barn kunne da forsyne seg av skattene. Enkelte konservative hoder, som den tyske presten Johann Konrad Dannahuger, mente i år 1646 at dette ritualet tok fokuset vekk fra det religiøse aspektet ved treet, og at man heller skulle «henvise barna til et åndelige sedertre, Jesus Kristus».

Når det gjelder julesangene som synges i Norge, har mange av disse sine røtter helt tilbake til det 13. århundret, og mange av dem har blitt importert fra det franske hoff.

Den mest kjente julesangen i internasjonal sammenheng, regnes for å være «Glade Jul», eller «Stille Nacht, Heilige Nacht» som den opprinnelig heter. At sangen ble til ved en ganske snodig tilfeldighet, er nok ikke like allmennkjent.

«Ulykken» bak julesangen inntraff den 24. desember 1818 i landsbyen Oberndorf i Salzburg i Østerrike. Presten i landsbyen, Joseph Mohr, befant seg på daværende tidspunkt i St. Nikolauskirken for å prøvespille orgelet for å forberede seg til midnattsmessen samme kveld. Til sin store forbauselse fikk ikke Mohr lyd i orgelet, og han ble rammet av panikk. Midt oppe i kaoset, bestemte Mohr seg for å komponere en helt ny sang, og resultatet ble sangen «Glade Jul» som snart ble en stor suksess. Da orgelet senere skulle repareres, fant orgelbyggeren at synderen bak orgelskaden var en flokk med markmus som hadde tatt seg inn i orgelet og som hadde forsynt seg grovt av noen av orgelets mest vitale deler.

Julen er spennende. Visste du forresten at julenissen har en italiensk kollega? Hun kalles «La Befana» og legenden sier at hun går igjen og jakter etter Jesusbarnet fordi hun angret på at hun ikke slo seg på de tre konger da de skulle besøke Jesusbarnet i krybben. I Italia er La Befana den som putter snop i julestrømpene til de snille barna, og koksklumper i julestrømpene til de rampete barna.

Eller visste du at erotikk var en sentral del av romernes vinterfester som er opprinnelsen av opplysningstidas «julestuer» og også dagens julebord? Eller visste du at folk har trodd på fjøsnissen helt siden bronsealderen, at Norge importerer så å si alle sine juletrær fra Danmark, eller at nazistene mente kristendommen hadde stjålet jula fra Tyskland? Hva med at kommunistiske og nazistiske regimer godt etterfulgt av Oliver Cromwell historisk sett har vært julas verste fiender? Kanskje ennå mer oppsiktsvekkende: Visste du at det var først 7. januar 1991 at russerne fikk lov til å feire sin første offisielle jul siden Oktoberrevolusjonen i 1917?

Det er mye å lære om jula. Bruk tiden etter eksamenslesningen på å puste ut og å bli kjent med den. Les deg opp, og plukk ut det du synes er spennende. Det finnes enorme menger med informasjon.

Jula handler først og fremst om folketro, tradisjon og kunnskap. Les mer om julebukken, julehefter, julekort og om hvordan andre land og religioner feirer jul og du vil se at jula er mye mer enn det du trodde. Og kanskje vil du, blant all informasjonen finne en tradisjon som fascinerer deg og som du vil gjøre til din egen? Kanskje er du da til og med med på å danne grunnlaget for fremtidens julefeiring? Hvis en flokk med markmus klarte å sette et evig preg på jula, så kan du vel klare det du også?

Kom igjen: hva skal dine beste juletradisjoner være?



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN