Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

MYE KUNNSKAP. Helt opp til nittitallet var det et krav å være marinbiolog i klubben. Også nå er et stort antall av klubbens medlemmer marinbiologer, noe som gjør at klubben er i besittelse av store kunnskaper om faunaen under svømmeføttene. FOTO: KIERAN KOLLE


ETTER BOKEN. Dykkeleder Bjørn Ove Johnsen passer på at alt gjøres etter boken. En redningsdykker skal også stå på bryggen og kunne gi en hjelpende dykkerhanske til de som måtte trenge det. Kristine Wallgren (tv). FOTO: KIERAN KOLLE


TRANGT. – Jeg er sikker på at det var denne jeg brukte når vi var i bassenget, sier Tormod Sandtorv, tydelig beklemt i sin litt for trange drakt. FOTO: KIERAN KOLLE


DEBRIEFING. De aller fleste ulykker skjer når det slurves med sikkerhetsrutinene. Her får to av elevene en debriefing etter endt dykk. FOTO: KIERAN KOLLE


NEST STØRST. SUB-BSI ble stiftet i 1962 og hadde første året 24 betalende medlemmer. Idag er klubben landets nest største. FOTO: KIERAN KOLLE


EGEN BIL. Klubbbilen til SUB-BSI brukes hyppig av instruktør Arne Sletteng og medlemmene. Fire ganger i uken tar den dem til vrak og steinbit i Sotre og Øygarden. FOTO: KIERAN KOLLE

Fremtidige froskemenn


 
STUDVEST FØLGER TEMAET:
BSI
Like utenfor Bergen kan du jakte på steinbit, dykke blant vrak og kose med fisk på Europas flotteste dykkeplasser. Studvest var med da de ferskeste elevene fra Studentenes undervannsklubb skulle dyppe hodet under vann for første gang.

Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN

– Folk som har tatt dykkersertifikatet i syden får gjerne litt sjokk når de kommer tilbake til Norge og dykker i 4 grader. Derfor er det en veldig god start å ta dykkerkurs her i Bergen. Det er mye mer spennende å dykke her i Norge også. Det er ikke som å dykke i et akvarium, sier leder for Studentenes undervannsklubb i Bergen, SUB-BSI, Peter Guzikowski.

KALDT VANN

Vi befinner oss i ytre Sandviken, nede ved vannkanten på den gamle steinbryggen i Biskopshavn. Det er ubehagelig tidlig, og morgensolen bak det tynne skylaget i horisonten har enda ikke begynt å gi fra seg den varmen meterologene lovet i går. Det er med andre ord pisskaldt. Eneste trøst er at det er enda kaldere i det mørke Byfjordsvannet nedenfor bryggekanten, hvor SUB-BSIs grønneste dykkerelever snart skal kaste seg uti.

– Det er vel rundt seks grader i vannet nå, tror du ikke? spør Øyvind Fjukmoen. Bjørn Ove Johnsen nikker. Som henholdsvis redningssvømmer og dykkeleder har de to ansvaret for å passe på at alt går riktig for seg når elevene skal gi seg ut på sitt aller første dykk i det store havet.

På bryggen står seks av de rundt 25 dykkerne som utdannes av Studentenes undervannsklubb i Bergen årlig og gjør klar utstyret sitt slik de har lært de siste to ukene. 16 timer med teori, legesjekker og dykking i basseng har de vært igjennom. Endelig er det på tide å sette teori ut i praksis.

40 KILO UTSTYR

Et hvitt pulver fyller luften og steinbryggen mens elevene gjør klart utstyret.

– Husk å bruke nok talkum så dere ikke ødelegger dykkedraktene, sier Guzikowski mens elevene trer på seg tørrdraktene. Noen med større besvær enn andre.

– Jeg tror min er litt stram rundt halsen, sier Joar Beivik, med sprutrødt ansikt.

Hjelpeinstruktør Øyvind Reinshol hjelper til med å finne en mer passende drakt, og teiper den godt igjen i halsen og håndleddene, så ikke det iskalde byfjordsvannet skal sive inn i drakten og gjøre Joars første dykkeropplevelse til en ubehagelig en.

– El-teip og gaffateip er viktige redskaper. Med elteipen reparerer vi mansjetter, mens vi bruker gaffateipen til stort sett alt annet, sier Reinsvold.

Nesten 40 kilo med utstyr skal elevene montere, stramme og tilpasse før de får se hva som skjuler seg nedenfor bryggekanten.

– Får vel teste forholdene, sier Fjukmoen og kaster seg ut i en baklengs salto fra bryggekanten. Etter en nærmere titt konstanterer han at det ikke er stort å se.

– Det er mye groms. Sikten er maks fem meter, lyder rapporten.

NED I DYPET

Groms til tross: omsider forvandler samtlige seg til overdimensjonerte seigmenn og -kvinner, og stabber ut mot kanten av bryggen. I fortrolighetens navn går instruktørene ned steintrappen først, og står klare i vannkanten for å ta imot elevene.

– Det vi skal gjøre nå er å gå ned og først og fremst kjenne litt på utstyret, sier Guzikowski.

– Pass på at du ikke bare buser rett uti, for da kan hetten krølle seg, sier han til en av elevene som forsiktig labber ned steintrappen på bryggen.

Lenge står førstemann Kristine Wallgren og lener seg forover før hun omsider hengir seg til tyngdekraften og plasker ut i vannet. Etter litt kaving og mye justering av utstyr, får hver av de tre instruktørene samlet to elever hver og står klare til å ta dem med ned i dypet.

EGET VRAK

– Skal vi helt ned? spør en av elevene nervøst.

– Vi går helt ned her ja, og så svømmer vi utover, sier Guzikowski.

Dykkerne slipper luft ut av drakter og vester og sakte forvinner de ned i dypet.

– Nå går de nok ikke dypere enn ni meter. Der ser man nok litt fisk og eremittkreps, men det er ikke sikkert de ser stort på grunn av sikten, sier dykkeleder Johnsen og noterer tidspunktet for dykket i et skjema.

– Men er det god sikt er det mye å se her. Det er en stor tareskog uti her. Det er mye breiflabb, og steinbiten begynner vel å komme fram nå. Havmusa, som er beslektet med haien og som ellers er veldig sjelden ellers i Norge, kommer også ut langs fjorden her på vinteren, sier Fjukmoen.

DET VAR EN SOM TOK EN STEINBIT PÅ 20 KILO EN GANG. DET ER GANSKE SVÆRT. (ØYVIND FJUKMOEN)

Frister ikke fisk og tare, er rustne gamle skipsvrak fra svune tider populært for mange. Vrakdykkingen i fjordene utenfor Bergen sies i å være i verdensklasse. Fra fem meter til nesten 40 meters dyp, et sted ute ved Sotra, ligger VS Spring, SUB-BSI sitt helt eget vrak.

– Vi marinbiologer er jo mest interessert i å ligge nede i tangen og kikke på små eremittkreps og sånt. Men det bor en liten paddetorsk i en hjulvinsj på vraket som jeg liker å ligge og kose litt med, sier Reinshol.

STRØMSUNDSURFING

Livet under vann er fredet stort sett over hele verden. Utenom i Norge. Det vet de mer adrenalintørste dykkerne i SUB-BSI å sette pris på. Foruten vrakdykking er undervannsjakt blant de mest populære underutvalgene i SUB-BSI.

– Det er mange som liker å jakte på steinbit i klubben. De kan man fange med en hawaiislynge. Det er en slags gaffel som man stikker ned i nakken på dem, før man tar man kniven og gjør slutt på dem. Det var en som tok en steinbit på 20 kilo en gang. Det er ganske svært, sier Fjukmoen.

Den mest populære aktiviteten blant dykkerne i Bergen er likevel å dykke i Bergen og omegns mange strømsund. Antallet og størrelsen på disse gjør at Bergen sies å huse mange av de flotteste dykkeområdene i Europa.

– Det er det som er favoritten, man bare hoppe ut fra båten og følge med strømmen. En gang lå jeg og fulgte en strøm i over en time, sier Fjukmoen og forteller at strømsundene også inneholder næringsrikt og klart vann som gjør at de også inneholder et mangfoldig marint fauna.

TAREFASCINASJON

Luftbobler fra dykkerne langt der nede bryter overflaten. Sakte men sikkert beveger de seg hit og dit, men aldri langt fra bryggen. Ved nærmere øyesyn avslører frekvensen tydelig hvem som er elever og hvem som er instruktører.

– Ja man puster nok litt raskere i begynnelsen. Men det blir bedre når man venner seg til å være under vann. Det viktigste i begynnelsen er å lære seg å slappe av, sier Johnsen og ler.

Maisolen har endelig tatt tak når elevene etter vel 20 minutter stabber opp av vannet igjen. Men det er tydelig at den ikke når ned på tyve meters dyp ved synet av hutrende dykkerelever som raskt finner hver sin kakao å varme seg på.

– Det gikk overraskende greit å ha kontroll. Det var bare å følge etter han lokalkjente Peter, sier en kald, men tydelig fornøyd Joar.

– De forholdene vi dykket i nå er helt på grensen, så hvis dere syntes det gikk bra nå, så kommer det gå enda bedre neste gang, sier instruktør Arne Sletteng.

På tross av den dårlige sikten under vann er det bare smil å se blant elevene. Kanskje tenker de på de virkelig store eventyrene som ligger og venter på dem lenger ute i fjorden.

– Jeg blir fascinert bare kommer ned og ser litt tare jeg, sier Tormod Sandtorv med et smil.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



Hvor mye koster ett dykkersertifikat ute på sotra?



  SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN