Jeg er så stressa, så mye å rekke, eksamen snart; må få A, og bare tolv timer på lesesalen i går, jeg må klare i alle fall fjorten i dag: stå opp halv seks, må rekke å få plass på den beste lesesalen, må være der sju, senest: Bruke albuer utenfor biblioteket – å være først, det er det som teller, for kø er for jævlig, kø er grusomt, kø er uutholdelig; kø sløser tiden min, bruker den opp; tid jeg kunne brukt på andre ting, lest, trent, vært sosial: eller, egentlig er jeg ikke så veldig sosial, har ikke tid til sånt nå i disse dager, det er altfor mye å gjøre, jeg må spare tiden til det viktigste, å lese: færrest mulig distraksjoner, må spise fort, tisse fort, dusje fort, gå fort, lese fort: med kaffe på termos, så sparer jeg tida det tar å gå til kaffeautomaten – se på de som bare henger der i Muséhagen, smiler og ler, har de ikke eksamen, de, tenker jeg – og jeg har åtte brødskiver på pulten, kan leve fint på brødskiver, de tar så kort tid å smøre og så kort tid å spise, og det passer meg utmerket, jeg spiser mens jeg leser eller mens jeg er på vei dit jeg skal, og jeg er alltid på vei, aldri bare en simpel spaserende, hvordan skal jeg få tid til det, og hvem er egentlig de menneskene som har tid til sånt, lurer jeg på, mens jeg har lyst til å rive meg i håret og rope fordi jeg er så sliten, men det kan jeg ikke, for det hele er en prioritering, og da får jeg ikke gjort det jeg skal: og det må jeg jo, jeg sitter jo midt i tidsklemma, klemt midt imellom alt det viktige, og jeg har jo et liv å leve her, kan ikke sløse det bort på uviktigheter: tenker på hva som skjer om jeg ikke rekker det jeg må rekke, tenker på hva som skje om jeg ikke tenker tanker...
(åndedrag)
tenk hvis Livet løper fra meg, og ikke tar meg med.
(smil)
Det er greit det, Livet, du kan sette meg av her. Jeg synes jeg så en benk. Skal bare hvile meg litt. Vi snakkes.