Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

På den ytterste nøgne ø


 
Det er ikke alle ferske studenter forunt å gli inn i studietilværelsen med fadderfester og pub-runder. Noen blir sendt til en avsidesliggende øy i fire uker.

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO

– Jeg fikk jo litt hakeslepp da jeg leste om turen før opptaksprøven, forteller Siri Svensen.

Vi er på Norges vestligste øy, og Norges minste kommune i innbyggertall. Det er stille, vått og sjeldent vindstille. Det er Utsira, øya med et fåtall biler og tilsammen to kilometer asfalert vei. Det er 75 minutters båttur fra Haugesund, og på en klar kveld kan du se lysene fra Karmøy om du står på øyas høyeste punkt, omtrent der fyrlykta står. Nå er det september, den måneden i året da innbyggertallet stiger fra sjarmerende 209 mennesker til 239. Den måneden da arkitektstudentene fra Bergen Arkitektskole kommer.

De har allerede vært her i tre uker. Bare én uke igjen nå, før de kan reise hjem.

Klokken nærmer seg seks på lørdagskvelden og MS Utsira har akkurat lagt til kai på Utsira. Studvests utsendte går fra kaien og bortover mot bebyggelsen. Trappen opp til andre etasje i det røde naustet knirker og får den muntre praten i rommet til å stoppe opp. De vet at vi skulle komme med seks-båten.

Naustet er åpent og luftig. To skyvedører på den ene kortveggen er trukket fra for å slippe sollyset inn. Her finnes ikke elektrisk taklys. Her finnes heller ikke do, dusj eller kjøkken. Mat, kopper og kar er plassert på en benk langs vekken bak oss. Middagen lages stort sett på primus og dusjing foregår på den kommunale svømmehallen.

På gulvet er tråder strukket opp i to retninger og de fire studentene sitter henslengt rundt bordet foran skyvedørene. Oppmålingsarbeidet er over for idag, men trådene må stå til imorgen, for under feltoppholdet betyr ikke søndag at det er hviledag.

– Vi er litt slitne idag, sier de fire studentene.

De forteller om gårsdagen da lokalbefolkningen arrangerte fest oppe på fyret og medfølgende konsert og tenning av den avskrudde fyrlykta. Nymånefest, kalte lokalbefolkningen det.

– Alle var der. Det var helt fantastisk!

Det er på tide å avlegge en av teltgruppene et besøk før det blir mørkt, og på lånte sykler passerer vi høyden med fyret før vi er nede på vestsiden av øya.

Himmelen har blitt rød, og vi står midt i en myr da tre hender vinker mot oss. På det lille berget foran teltplassen sitter Linn Kopperdal, Per Fredheim og Eirik Solheim Aakhus og ser mot havet. Forsiktig vrir Per av seg støvelen og blottlegger store blemmer og gnagsår.

– Støvlene trekker inn vann, forklarer han og surrer opp gassbindet.

Mens solen er i ferd med å gå ned, legger gruppa planer for kvelden.

– Hvis noen henter pølsespidd, så fikser jeg bålet, roper Eirik og tar fram en flaske rødsprit.

– Her gjør vi det på den gode, gamle måten, sier han mens rødspriten sprutes på tørr ved.

Fjerdemann på gruppa kommer gående. Det er «Turbo-Tale», forklarer de, fordi hun alltid går sist, diltende etter. Men Tale Mari Håheim har selvironien i orden og tar det med godt humør.

– Vi i gruppa går godt sammen, tross at vi er så ulike, forteller Tale.

– Men det er klart at det merkes å bo så tett så lenge. Om du ikke takler den intimiteten kan det bli ganske kjipt. Men man holder ut en måned med grining om man virkelig vil bli arkitekt, legger hun leende til.

– Vi kan nok takke været for at alt har gått så bra, skyter Linn inn.

For været har virkelig vært godt. En blå himmel og strålende sol er ikke akkurat vanlig kost under arkitektstudentenes opphold, men skal vi tro de innfødte har dette vært den beste sommeren siden en gang på søttitallet. Og om det er noen som kjenner været, så er det Utsiraboerne.

For det var blant annet de ekstreme værforholdene som fikk ledelsen på BAS til å velge Utsira som mål for det obligatoriske feltoppholdet. Det er i løpet av disse fire ukene at arkitektstudentene skal legge det elementære grunnlaget for sin femårige utdanning. De blir delt opp i fem forskjellige grupper og sendt ut i felten. To uker i naust og to uker i telt. De skal kjenne været på kroppen.

Om det blir for mye vær å føle på, om vinden plutselig snur og river i teltet til teltpluggene flyr opp av jorda, om underlaget plutselig blir vått fordi teltet er plassert på et sted hvor vann samler seg på de våteste dagene, ja da må teltet tas ned og flyttes til et bedre, tørrere, eller lunere sted.

For intensjonen er at studentene skal føle været på kroppen, slik de som kom over isen for ti tusen år siden følte været på kroppene sine. Disse vandrerne bosatte seg på en øy som idag går under navnet Utsira, og her slo de seg ned, bygde hus i stein, og lagde fangstgroper for måker. Disse vandrerne forstod klimaet og landskapet av generasjonsmessig erfaring. Men det de ikke ante, var at de omtrent ti tusen år senere skulle være en del av en omfattende læreplan, for det er denne unike forståelsen for naturkreftene og dens konsekvenser rektor Svein Hatløy og ledelsen på Bergen Arkitektskole vil gi studentene ved å sende dem ut på den værutsatte øya i fire uker; Forståelsen for hvorfor vi plasserer et hus på ett sted og ikke et annet.

– Vi har nettopp flyttet teltet, forteller Linn.

– Vi bodde først oppe ved tuften vi måler opp. Der var det tørt, flatt og kort vei til oppmålingsstedet, men vi måtte flytte etter hvert. På dette stedet har vi bedre vilkår og ikke minst større plass. Vi har tross alt tre telt og en gapahuk, forteller hun.

Tilbake i rødnaustet forteller Siri om gruppas første møte med teltlivet på Utsira.

– Vi fikk opp teltet sent på kvelden, og vi måtte spikke plugger selv. Teltpluggene vi hadde holdtes ikke nede i jorda. Det var lyn og torden og vi måtte søke ly under en presenning. Til slutt var alt så vått at vi måtte gå til gruppe 4 i naustet for å overnatte der.

Når studentene er kalde kan de også søke ly på Dalanaustet, den lokale puben. Her sitter studentene side om side med øyas befolkning, og det dannes både varige og flyktige bekjentskaper.

– Det var jo en av studinene som fant seg kjæreste blant de lokale for en del år siden. I dag er de gift og har barn, forteller utsiraværingen Vidar Nilsen. 23-åringen inviterte nylig studentene hjem på fest, og hos Vidar fikk de både mat og tørre sokker.

– Det er alltid kjekt når studentene fra Bergen kommer, sier han.

Søndag morgen og stille i naustet. På madrasser og liggeunderlag lades batteriene. Ingen våkner når vi forsiktig trør over det knirkende gulvet og ut av soverommet. Kun Siri er våken.

– Jeg ble så tørst. Må gå ut og hente vann, sier hun trøtt.

Sekkene er pakket og en siste titt ut i rommet avslører et salig rot. Oppmålingstrådene har røket og ligger i en krøllete haug under bordet. Det ble visst en livlig kveld igår.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



Jeg må dessverre melde at Utsira på ingen måte er norges vestligste øy, den tittelen er det Utvær i Solund kommune som har.


Ein bergensstudent frå Solund må eg og få seie at det er Steinsøy utanfor Utvær som er Noregs veslegaste øy (viss ein ikkje reknar Jan Mayen med då). Utvær er der og eit fyrtårn, men eg reknar med at det ikkje var det som ein meinte her.


You're a real deep thinker. Thanks for shranig.


TYVM you've solved all my probemls



  SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN