Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

«Langstrakt og karakteristisk»: Kan man hermetisere denne blodåra? FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Mannen i gata


 

«Forandring i gatebildet»: Kjøpmannen på hjørnet er en utdøende rase i Nygårdsgaten. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

«Forandring i gatebildet»: Kjøpmannen på hjørnet er en utdøende rase i Nygårdsgaten. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Harald Vedaa har levd med studenter i Nygårdsgaten i snart en mannsalder. Men nå kommer kaksene.

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM og PÅL EINAR SKOGRAND

«...det var glade 70-tall og det var Bergen. Definitivt Nygårdsgaten. Et inferno av støv, eksos og støy, et stykke himmel på jord for en ung mann med reiseskrivemaskin og en syk drøm om å slå seg gjennom som løgner», skriver Ingvar Ambjørnsen.

I løpet av sine 45 år på Nygård har Harald Vedaa i 70 A møtt mange ungdommer som Ingvar. Men snart kan det være slutt. Den lange brosteinsåra ved foten av Nygårdshøyden er på tegnebrettet.

PULSERENDE OG FOLKELIG

– Det var så mye liv og røre her. Det er litt som når sjøfolk ikke makter å slappe av hvis de ikke hører skvettingen på vinduet og skipsgutten må ut og kaste vann på ruta. Jeg kan ikke forstå hvorfor folk vil stenge trafikken her. Man kan ikke hermetisere en blodåre som Nygårdsgaten, sier Vedaa.

Men siden 70-tallet har mye stengt på Nygård. Da de store billige butikkene utenfor handlegatene vokste fram for noen tiår siden, var det kroken i døra for mange av de små butikkene på gatehjørnene. I dag er det Spar i nabogata som er møteplassen. Det jobber Rolf.

– Rolfen på Spar er grei, men han prater så fælt at han burde hatt blemmer i kjeften. Når vi gikk i butikken i gamle dager kunne vi bruke en halv time på det som egentlig skulle ta to-tre minutter. Møtte vi gamle mennesker hjalp vi dem opp med varene. Nå irriterer folk seg over oss i butikken. Vi står i veien for dem med liten tid. Det er en handlekurv her og en handlekurv der, men det å gå på butikken skal jo egentlig være et sosialt treff. Før handlet jo alle som bodde her på Engelsen Kolonial.

I den kommunale reguleringsplanen for Nygård signaliseres det at det bør være aktivitet på gateplan med publikumsrettede funksjoner i Nygårdsgaten. Men nå er det markedskreftene som rår.

NØDVENDIG ANSIKTSLØFT

– For noen år siden hadde vi våre mest fornøyde beboere i disse soppbefengte brannfarlige boligene fordi leien var så lav. Dette er imidlertid ikke en pris vi vil betale, sier Harald Otto Holmaas.

Fra 1994 til 2000 var han prosjektleder for Nedre Nygårdsprosjektet, der man ville heve standarden i boligene i Nygårdsgaten. Nå skulle folk satse på sentrum igjen

For selv om Nygårdsgaten ble anlagt rundt 1850 som en postvei og en utfartsåre mot sør, etablerte den seg raskt som byens mest pulserende handlegate. Utover på syttitallet begynte gaten imidlertid virkelig å forfalle. Men nå når gaten renoveres er det slutt på studentenes jubel.

– Vi håper ikke at dette blir et sterilt miljø, men når det offentlige ikke aktivt kan gå inn og overstyre, er det markedet som overtar, sier Holmaas.

Stein Furre i Plan- og miljøetaten ser endringene i bybildet som et ledd en større kommunal målsetning.

– Det har lenge vært en diskusjon rundt hyblifiseringen på Nygård, med små leiligheter og kortidskontrakter. Vi har jobbet med å legge til rette for større og bedre leiligheter og en oppussing av uteareaner og grøntområder. Det handler om å sikre at folk blir igjen når de når forplantningsalder.

«HVITE NIGGERE»

Men ikke alle deler kommunens framtidsvisjoner for Nygårdsgaten.

– Bergen kommune har en misforstått oppfattelse av byutvikling. Det som skjer nå er at folk som ikke har så mye penger presses ut fra boområdene i sentrum til fordel for den øvre middelklassen. Disse vil selge villaene sine utenfor byen og flytte inn i sentrum igjen. Gruppene som presses ut er de samme menneskene som skaper et spennende bybilde. Det er snakk om studenter, innvandrere, kunstnere og andre type mennesker med liten kjøpekraft. Disse nye boligfortene skaper et homogent samfunn, sier Eirik Glambek Bøe, medlem av Nygårdshøydens Velforening og «Kings of Convenience».

På syttitallet, derimot, var Nygårdsgaten et nesten ubeboelig tilholdssted for utarmete studenter og lutfattige kunsterspirer, skal man tro Ingvar Ambjørnsen. Som tjueenåring leide han en leilighet for 100 kroner i måneden i nummer 46.

«Er det ikke rart? Slik ser altså himmelen ut. I himmelen var det rotter med skarpe klør over linoleumen. I himmelen satt man med en stråleovn mellom beina mens regn og kulde herjet med sprukne ruter», skrev han. Harald Vedaa husker Ambjørnsen.

– Ja, han satt jo her og skrev «Hvite Niggere». Han bodde der hvor parkeringsplassen til Grieghallen ligger nå. Jeg husker at de stjal noen kommunale bukker fordi de manglet ved.

KOMMERSIELL BLODÅRE

I bokhylla i 70 A har Ambjørnsens Nygårdsgateprodukt sin naturlige plass. Men 70-tallets Nygård er definitivt vekk. Historiker Jo Gjerstad påpeker at mange av endringsprosessene er et naturlig tegn i tiden.

– Om vi liker det eller ei må vi innse at tiden har løpt fra kjøpmannen på hjørnet. Folk handler på Bystasjonen og på Lagunen og da er ikke den typen næringsvirksomhet liv laget.

Men Gjerstad mener ikke at det nye middelklassemiljøet skader Nygårdsgaten. Snarere tvert imot.

– Det er bra for boligmiljøet i Nygårdsgaten at mange av de eldre leiegårdene er i ferd med å bli sanert. Det høye gjennomtrekket av studenter gjør bygårdene mindre levende, fordi miljøet aldri får satt seg.

Harald Vedaa klør seg i skjegget og kjenner seg ikke helt igjen i historikerens beskrivelser. I løpet av sine 45 år i Nygårdsgaten har han blitt kjent med mange studenter. Og han mener de absolutt tilfører lokalmiljøet noe.

– Det var en gang jeg hadde ødelagt foten og dro til legen på Betanien. «Er det deg, Harald?», spurte legen. Jeg er ikke så lett å vippe av pinnen, så jeg måtte si at «deg klarer jeg ikke å plassere». «Men Harald, du er jo flink til å måke sne», fortsatte legen. Det viste seg at det var studenten Tove som bodde over meg for mange år siden. Du skjønner, studentene er med på å gi gata liv. Men jeg forstår at vi mister dem nå. Jeg tror for eksempel ikke at det har flyttet inn noen studenter i den toppleiligheten der i Jonas Reinsgate. Den kostet bare 4,5 millioner kroner.

MØTEPLASSEN

Ifølge historiker Gjerstad må imidlertid bildet revideres noe. Relativt sett er det fortsatt en del små butikker i Nygårdsgaten. På mandag reetableres fiskebutikken Røkeriet i en av de nye boligene i Nygårdsgaten. Oddmund Rune Aasen har drevet spisestedet og fiskebutikken i nummer 53 i snart et halvt århundre. Han har merket forandringer.

– Det er klart at vi savner all den handelsaktiviteten som har vært her. Samtidig er det også positivt med nysatsning på boliger. Men Nygårdsgaten er fortsatt et fint sted å ha butikk, hevder Aasen.

Vedaa gleder seg stort til nyåpningen av Røkeriet. Og han ser spesielt fram til at den nye butikken skal ha cafébord. De siste månedene har «Bella Paris» vært eneste møtestedet.

– Når jeg er alene gidder jeg ikke å lage middag. Da drar jeg til Daniel. Jeg spiser ikke pizza, så Daniel er fint nødt til å diske opp med noe annet. Når jeg ringer bort, fikser han både fisk og kjøttkaker. Han er verdens snilleste fyr.

På stueveggen, mellom bildet av Bush og fotografiene av isbjørner, henger et maleri av Triumfbuen. Det har Vedaa fått av franske Daniel. Samholdet i gata har alltid vært spesielt i Nygårdsgaten.

– Er man på svingen og har fri, og denne vippinga tar overhånd, er det aldri noe problem å ramle, fordi du blir alltid hjulpet hjem. Men jeg tar meg den friheten at jeg salter bort til Daniel. Jeg har gått nok på trynet der.

METT AV DAGE?

I boka «Nygårdsgaten» tegner Kjell B. Iversen et temmelig dystert bilde av Nygårdsgatens framtid. «Der min vugge stod, suser i dag den nye tid med sine gummihjul og sin drittlukt mot et mål ingen ønsker og alle lovpriser. Det går an å bli mett av dage».

Den gamle naboen Harald Vedaa er litt mer optimistisk.

– En gang i blant arrangerer Nygård Vel fest i gata. Da setter de opp telt og sperrer av trafikken. Disse kveldene opplever vi at mange som bodde her før kommer på besøk igjen. Det er hyggelig. Det er ikke alltid så mye dans, men Angelina fra Brasil danser. Og skal vi servere forfriskninger, serveres de fra vinduet der. Det er baren, sier han.

– Det er dette det handler om. Nygårdsgatens fremtid avhenger av at kommunen innser at dette skal være en gate med mye puls, mener Harald.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN