Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

I oljeland


FRIVILLIG. Franck Halzhauser og Peter Guzikowski fra bergenstudentenes undervannsklubb tar frivillig et tak for klubbens favorittsted. FOTO: ERLEND ROSJO

 

HARDE TAK. Olje sliter hardt på fugl og folk når ulykken er ute. FOTO: ERLEND ROSJO

IDYLL. Fedje fra sin aller beste side. FOTO: ERLEND ROSJO
AS Oljenasjonen Norge oppleves som et eventyr. Fedje kjennes av de fleste som en skitten historie.

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN og JOHAN LIE HAMMERSTRØM

Få hadde hørt om Fedje før fredag tolvte januar 2007. Da var det allerede for sent å oppleve idyllen. Da MS Server gikk ned med 400 tonn bunkersolje ombord, ble øya forandret til et katastrofeområde. En uke senere har stormen stilnet, og Fedje har tatt fatt på den lange opprydningsprosessen.

På fergen «Langøy» står mannfolka fra Kystverket klare for nok en dag i oljen. Kaffen slurpes, rullingsen rulles. For dykkerne og oss er det på høy tid å få på seg utstyret, et lite prosjekt i seg selv. Termodress, regntøy, engangs-vernedrakt, to par hansker, plastposer over støvlene og vernebriller. Med utstyr nok til å lande på månen, føler vi oss parate for å møte oljen.

Etter drøye tyve minutter på «Langøy» stanser fergen. Vi blir delt opp i grupper på tre og fire, og kjørt ut til dagens kriseområder i mindre båt.

DEDIKERTE FOR DRITTJOBB

På vår øy Slissøy skinner solen fra skyfri himmel, bølgene skvulper og alt minner om et bilde på ekte norsk skjærgårdsidyll. Et nærmere blikk røper en natur som absolutt ikke er like frisk som den ser ut til på avstand.

– Det er inne i slike viker det samler seg, langs lengre strender er det ikke like ille, sier Roy Rimestad, medlem av depotstyrke 03 Stavanger, vanligvis matros på flaggruten «Draupner».

Der svabergene skulle ligget polerte av sjøvann og vind, glinser de nå i svart bortover øya. Den ellers så friske sjøbrisen har blitt erstattet med en kvalmende og søt lukt. Oljen ligger som en heldekkende glasur over stenene.

Høygafler og raker, bark, søppelposer og annet utstyr blir losset i land, og det gjøres klart for en dags arbeid.

– Dette er en skikkelig drittjobb, innrømmer Peter Guzikowski, leder for bergenstudentenes egen dykkerklubb, SUB-BSI.

Peter meldte seg frivillig til denne jobben - som enten innebærer å krype i fjæra, strø bark over oljelageret, og prøve å gnikke stenene rene - eller spa opp oljen med høygafler og legge den i søppelsekker.

Mange lurer på hvorfor nettopp dykkerne er med i opprydningsarbeidet.

For Peter er det himmelfallende logisk.

– Vi har dykket her ute i ti år, dette er vår mulighet til å kunne gi noe tilbake til havet, forklarer han.

Med sin eksepsjonelle sikt, tareskoger på opptil to meter, og rikt undervannsliv er området utenfor Fedje et av klubbens beste dykkesteder.

– Sånn som i dag hadde det sikkert vært over tjue meters sikt, helt ypperlig.

Men det går nok fort et år før klubben kan dykke i disse trakter igjen.

Ti av klubbens medlemmer har meldt seg til aksjon.

– Jeg vet ikke hvorfor det er så få. For min del føles det ganske overkommelig å være med en uke her ute og hjelpe til, sier han og fortsetter:

– Men det er også nok.

Det tar ikke lange stunden før vi forstår hva han mener.

GIFTIG DEIG

Ved første øyekast ser oljen pysete tynn ut, men i det Roy dypper gaffelen i smørja, avkrefter han alle tidligere illusjoner om olje som flytende væske.

– Å herregud, slipper det ut av han. Med en tykkelse på 10-15 centimeter blir tankene om glassur erstattet med bildet av en feit, giftig deig.

Arbeidet er i full gang, og praten stilner. Oljen er tjukk og arbeidet tungt. Uten ord har de fordelt «poster», og de rullerer ettersom krampa tar dem. Peter spar opp oljen, fyller søppelsekkene, mens Roy og Franck legger frem nye og bærer sekkene om hverandre. Svetten pipler frem, termodressene får opp temperaturen - gutta puster tungt.

– Altså, du kan si det sånn: Noen gang lurer jeg på hvor jeg dum jeg var da jeg takket ja til denne jobben, humrer Roy fra oljesølet.

OLJENS OFRE

I et nedlagt industribygg på havna befinner sjøfuglenes siste håp seg. WWFs (World Wide Fund for Nature) provisoriske fuglemottak ligger inne på et lite pauserom. Mellom sofaer og en kaffetrakter står det en del pappkasser med håndduker over. Inne i kassene ligger det ærfugl, kvinand og skarv. Pasientjournalene som ligger på toppen av hver kasse forteller på kjølig engelsk hvor mye av fuglen som er skadet og hva den veide da den kom inn.

– Det første vi gjør er å stabilisere dem, forklarer Anna Hultgren Olsen, som er i full gang med å sjekke fuglene.

De oljeskadde fuglene som kommer inn er som regel utmattede og underernærte. De blir fanget med håv, hvis de ikke er så skadet at de bare overgir seg. De må derfor få ro, hvile og næring før de kan bli renset. Er de ikke sterke nok, hender det at de dør under renseprosessen på grunn av utmattelse og stress. Så lenge det er mørkt og stille rundt dem nede i pappkassene klarer de å slappe av.

– Kom så, rolig nå, messer Anna, mens hun plukker opp en skadet kvinand fra en av pappakassene.

Hun pakker den helt inn i et håndkle, og legger den forsiktig ned på en vekt for å se om den har lagt litt på seg. Så blir temperaturen sjekket.

– 38, det er bra, sier Anna fornøyd. Det mest traumatiske gjenstår likevel for den skadde fuglen.

REHABILITERING MED OPPVASKMIDDEL

Dyrene må tvangsfôres fordi de ikke vil spise mat frivillig i fangenskap. En plastslange dyttes ned i nebbet til kvinanden mens den holdes fast. Asossiasjonene går raskt til Guantanamo, mens kvinanden blir itvunget en dose med rehydreringssalt. Ikke spesielt populært hos den skrekkslagne fuglen. Men livsnødvendig for at den skal overleve.

– Det tar lang tid å få rehabilitert fuglene, forklarer Anja mens hun legger pasienten tilbake i en boks med ren sagflis.

– De må tilvenne seg vannet igjen sakte, slik at fjærdrakten isolerer seg igjen etter at vi har fjernet oljen. Hvis ikke synker de rett til bunns.

Og hva renser man fuglene med? Sun Light oppvaskmiddel. Mild mot hendene, mild mot fuglene.

– Det funker mye bedre enn alle de fancy biovaskemidlene vi har prøvd før, sier Anna når vi ser litt overraskede ut.

Oljen er langt ifra samarbeidsvillig. Etter tre timer har vi spadd opp rundt ett tonn, likevel ser hullet av rent vann ynkelig ut, der det fortsatt er omkranset av svart masse på alle sider. I morgen kan ny olje ha blitt skylt i land og arbeidet må starte fra begynnelsen igjen.

I et samfunn der alt går automatisk, mat fåes i butikken og fysisk anstrengelse er noe man forbinder med to-tre ganger i uka på treningssenteret, virker denne arbeidsmetoden prehistorisk.

– Det må da finnes en enklere og mer effektiv måte å gjøre dette på? spør vi i det Roy kaster nok en sekk over skuldra.

– Jeg sto nettopp og tenkte på det samme, innrømmer Peter, som til vanlig studerer bioteknologi.

– Vi kunne hatt en gravemaskin rett og slett, sier Aril Skaatun, fra depotstyrke 04 Bergen, som har ankommet med nye forsyninger av søppelsekker og bark.

– Mye er prøvd, men det er for grunt, man kommer ikke til, sier hans kompanjong Atle Wichmann og avslutter den debatten.

Naturen kan i stor grad skylle sine egne sår, men i viker, og «døde plasser» som denne, slik Skaatun uttrykker det, kan oljen ligge i evigheter.

Det blir stille en liten stund, mens de trekker et dypt pust før de går tilbake til arbeidet.

15 MINUTTER BERØMMELSE

På Fedje har livet begynt å returnere til det normale. Norges samlede pressekorps har dratt videre til Stavanger for å få med seg NOKAS-ankesaken, eller til Oslo for å mobbe Gerd Liv Valla. Tilbake sitter et øysamfunn med akkurat like store problemer som da de var her.

Nå er det bare miljøvernerne og sivilforsvaret igjen på Fedje. De må bare smøre seg med tålmodighet. Sommerferien kommer de til å tilbringe her.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



Din kommentar Fantastisk reportasje! Fakta og fölelser! Til ettertanke.
Tusen takk!
Grete Kvärneng


det er ikke Franck Halzhauser og Peter Guzikowski på bildet. det er tommy grov fra kystvakten og han ene fyren fra wwf. skjerp dere, har dere ikke hørt om pfu?



  SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN