Året er 1972. Lovparagrafen som erklærte homofile handlinger som ulovlige blir opphevet. Den første «Gudfaren» filmen kommer ut, og Norge sier nei til EF. Og den studentbaserte institusjonen for fri rettshjelp, bedre kjent som jussformidlingen, ser dagens lys.
Førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Edvard Vogt, underviser til daglig i industrisosiologi. Han er bekymret over utviklingen innen rettsvesenet. Advokater er mer opptatt av å tjene penger enn å hjelpe mennesker, føler han. Og jusstudiet er utelukkende teoretisk.
Inspirert av den mer praktisk orienterte romerretten får Vogt idéen om å starte en forening for fri rettshjelp, etter modell fra «Law Clinics» som finnes på en del amerikanske college. Jusstudenter tilbyr rettshjelp til mennesker som ikke kan betale for advokat. Han inviterer interesserte jusstudenter til et møte på sitt kontor. Det viser seg at ganske mange studenter liker idéen, og jussformidlingen blir til.
BETALES MED SJOKOLADE
35 år har passert. Jussformidlingen har behandlet cirka 70 000 saker. Det som startet som en frittstående forening er nå en integrert del av jusstudiene, og en verdifull instans både for mennesker som trenger juridisk hjelp, og for studenter som vil lære seg juss i praksis.
– Det er klart at det ligger litt idealisme i dette, forteller daglig leder Ingve Larsen.
– Man skal være litt idealist, ha lyst til å hjelpe folk. Vi ansetter ikke folk som bare er ute etter å få dette på CV-en.
Det arbeider 21 saksbehandlere på jussformidlingen. De er alle studenter som har fullført minst tredje året på jusstudiet, og de er ansatt for to semestre om gangen. Stillingen er heltid og beskjedent kompensert.
– Jeg har hatt noen klienter som synes det er så dumt at vi ikke får betalt, og som gjerne vil gi oss noe. Vi har ikke lov å ta imot penger, men sjokolade som vi alle kan dele på tas imot med takk, sier saksbehandler Anne Marthe Bødal med et smil.
Det er mange som vil kjøpe sjokolade til dem.
UNDERHOLDENDE ADVOKATER
– Vi føler at vi blir oppfattet som seriøse aktører. Offentlige instanser, som for eksempel NAV, henviser ofte klienter til oss, noe som vi syns er kjekt, sier Thomas Jørgensen, saksbehandler på andre semester.
– Også advokatkontor har innsett at vi er seriøse, selv om de ofte har en svært nedlatende tone i brevene sine. Men det tror jeg de bruker som en hersketeknikk, adresserer til stud.jur for eksempel, sier han, og legger til med et smil:
– Men jeg tror det er mange som blir overrasket når de får svarene fra oss, hvor profesjonelt de er utformet. Vi kvalitetssikrer alt som sendes ut herfra svært grundig, med bistand fra en ansatt på fakultetet.
Ikke alle advokater de mottar brev fra er like grundige. Det hender de mottar brev som er så dårlig formulerte at de sendes rundt på kontoret, slik at saksbehandlerne skal få noe å le av.
ENORM PÅGANG
Gjennom årene har mange virksomme advokater i Bergen vært innom jussformidlingen. Dekan ved juridisk fakultet, Ernst Nordtveit, er en av dem.
– Jeg jobbet ved jussformidlingen i 1978. Den gangen var det en mye mindre virksomhet enn det er nå, og vi var ikke like vel ansett blant øvrige advokater. Selv jobbet jeg der i ett semester, og i den perioden hadde jeg vel en 5-10 saker som jeg jobbet mye med, forteller Nordtveit.
Utviklingen har vært stor når det gjelder saksmengde og etterspørsel. Selv om de var positivt overrasket over populariteten da de var nystartede, er pågangen i dag en helt annen.
I 1972 behandlet jussformidlingen 88 saker, i fjor hadde de 4594 saker. Hver saksbehandler skal ha 60 saker i løpet av den tiden de jobber der, noe som tydeligvis ikke er vanskelig å oppdrive.
– Vi har tvert i mot ikke kapasitet til å hjelpe alle. Det er mange som trenger juridisk bistand. Man anslår at det på landsbasis finnes cirka 2 millioner uløste juridiske saker, forteller Larsen.
JURIDISK HJELP MOT SPØKELSER
Bortsett fra strafferett som krever advokatbevilgning er det få saker jussformidlingen ikke tar.
– Vi driver heller ikke med skatteslanking og slikt, men ellers behandler vi alle henvendelser vi kan hjelpe med, forteller Jørgensen.
Noen henvendelse er dog vanskeligere å hjelpe med enn andre.
– Det er forbausende mange som vil gjøre barna sine arveløse. Også er det en del barn som ringer og klager på at foreldrene sløser bort den framtidige arven på sydenturer og sånn. Ingenting av det kan vi hjelpe med, for det er juridisk umulig å gjøre barn arveløse, mens det er fullt lovlig å bruke pengene på det man vil mens man lever, sier Jørgensen.
Rundt 15 prosent av henvendelsene kommer fra studenter. De trenger veldig ofte hjelp til leierelaterte spørsmål.
– Kan du ikke skrive at studenter må bli flinkere til å lese igjennom kontrakter før de skriver under? Mange tvister kunne vært unngått dersom folk var flinkere til det, sier Larsen med en litt oppgitt mine.
– Men de særeste henvendelsene er folk som vil ha erstatning for mangler på hus, på grunn av at det spøker der, sier Jørgensen og flirer litt.
– Det skjer ikke så veldig ofte da, sier Larsen med en litt streng tone.
– Nei, ikke så veldig ofte, innrømmer Jørgensen.
– Men det har skjedd.
FORTSATT VIKTIG MOTVEKT
Den tendensen Vogt bekymret seg over da han startet jussformidlingen, at advokatyrket handlet mer om profitt og mindre om samfunnsansvar, har blitt ytterligere forsterket de siste årene.
– Behovet for en motvekt til dette er fortsatt stort, forteller Larsen.
– Vi har ikke egeninteresse i at en sak skal drøye slik at vi skal tjene mer penger på det, heller tvert i mot, vi vil ha saker unna så fort som mulig. På et vanlig advokatkontor koster det jo penger bare å sette seg ned i stolen, sier han.
Det er andre aspekter enn de rent økonomiske som er viktige for saksbehandlerne på jussformidlingen.
– Vi kommer borti mange skjebner når vi jobber her. Noen av sakene kan være tøffe å behandle, som for eksempel erstatningskrav på grunn av misbruk i barndommen, forteller Jørgensen.
– Eller når du må gi dårlige nyheter til noen, hvis det ikke er mulig å hjelpe dem for eksempel. Men noen saker kan gi en skikkelig opptur. Hvis du slåss mot det offentlige og vinner frem. Eller som når vi fikk omgjort et vedtak om utsendelse av utlendingsdirektoratet. Da er det kjekt å jobbe her.
De andre nikker enstemmig. Det er kjekt å vinne.