Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Med kirke i skolegården


 

FOTO: PER CHRISTIAN SOLHEIM
ST. PAUL SKOLE
- Skolen eies og drives av Oslo Katolske Bispedømme
- Skolen drives i samsvar med Friskoleloven, og skal arbeide i pakt med Den katolske kirkes grunnregler
- Det er først og fremst katolske barn i St. Paul menighet som går her

STUDVEST FØLGER TEMAET:
RELIGION
– Mange av vennene våre tror det bare er gangstere og rikinger på skolen vår, og at vi ber hele tiden, forteller 15 år gamle Stian og Henriette fra St. Paul skole.

Tekst: INGRID HANDELAND

– Mor fikk meg til å ta første kommunion da jeg var 6-7 år gammel. Det er den første nattverd. Siden har jeg tatt katolsk konfirmasjon, forteller Stian Husby fra klasse 10 A på St. Paul.

– Hun passer også på at jeg blir med på messe hver søndag, men hjemme har vi ingen religiøse ritualer. Vi ber ikke for maten eller noe sånt, understreker han.

MESSE I SKOLETIDEN

Tvers over gaten for Garage, og vegg i vegg med SV-fakultetet ligger en av Norges fire katolske friskoler. Over halvparten av elevene har familier som tilhører den katolske menigheten St. Paul: En menighet som øker med 200-300 medlemmer hvert år. St. Paul skole opplever også et økende antall søkere. Elevene her kan oppleve begravelse i skolehverdagen, oppholde seg i kirken i matfriminuttet eller planlegge messe i en skoletime.

– Katolikkene tilber Maria, sier Henriette K. Vågenes.

– Ikke tilber, irettesetter Stian.

– De ber til Maria og andre helgener.

Stian og klassevenninnen Henriette er blant de heldige som har fått plass som elever. Men ikke alle som går på skolen er katolikker.

– Min familie er luthersk troende, forteller Henriette. Men hun har ikke noe imot å delta på katolske messer i skoletiden, eller følge noen av de andre katolske ritualene i skolehverdagen.

«EN SKOLE Å TRO PÅ»

Hver fredag går elever noen få meter over gårdsplassen for å arrangere messe i skoletiden. Slike skolemesser går på rundgang mellom klassetrinnene, og elevene får mulighet til både å skrive og lese forbønnen, eller å hjelpe til som ministrant. Denne fredagen var Stian en av ministrantene.

– En ministrant skal hjelpe presten med de forskjellige ritualene under messen, forklarer han.

– For eksempel skal han bære lys, holde røkelsen og hjelpe til med nattverden. Jeg deltok i NM for ministranter i fjor, men fikk ingen plassering.

– Etterhvert skjer alt på rutine, og det er ikke særlig vanskelig, påstår han. Han deltar også som minestrant på søndagsmessene, som er beryktet for å være så fullsatte at folk må stå i gangene.

ENGELSKTIME


– It feels like Belfast is my second home, forklarer Stian i sitt foredrag for resten av klassen. FOTO: PER CHRISTIAN SOLHEIM

– Belfast is here, and this is where my mother's family live.

Etter skolemessen er det engelsktime for 10 A. Stian står foran klassen og peker ut Belfast på et stort Europa-kart. Utover et beskjedent krusifiks ved inngangsdøren, er det lite som vitner om at man befinner seg i klasserommet på en skole med katolsk læreplan. Noen elever bruker bokhyllene bak i rommet som unnskyldning for å gå litt rundt i rommet, en lapp går på rundgang mellom pultene, og et kjærestepar klemmer hverandre. Som en del av prosjektet «English speaking countries» har Stian valgt å fortelle om hjemlandet til sin mors familie. På tross av gjenglemt manus, tar han foredraget på sparket og prater med en tydelig irsk aksent.

– My family is used to the bombings, caused by the conflict between the catholics and the protestants, forklarer 15-åringen mens resten av klassen blir oppmerksomme på alvoret, og kommer til ro.

MED PREST SOM LÆRER

Stians familie består av irske katolikker på morens side og norske protestanter i farens familie. Et slikt skille er ikke uvanlig for familiene som melder sine barn inn på St. Paul skole. Mange familier består gjerne av en katolsk ektefelle som kommer fra utlandet. Etter katolsk skikk er det nødvendig for den katolske siden å få siste ordet i barneoppdragelsen. Men Stian vil ikke kalle seg spesielt religiøs av den grunn.

– Selv om min mor følger meg opp, er vi ikke spesielt religiøse, sier han.

– Bestemoren min, som bor i Belfast, er mye strengere katolikk. Men det tror jeg har mye å gjøre med den skyldfølelsen hun får av konflikten med protestantene.

– Elevenes deltakelse i menigheten er svært varierende, forteller skoleprest Oddvar Moi. Han og Stian har holdt mang en skolemesse sammen, og det er tydelig at Stian engasjerer seg mer enn elever flest. I tillegg til å være skoleprest, underviser Moi i kristendom, norsk og samfunnsfag.

– Skolen vår har gradvis blitt mer og mer katolsk. Siden stadig flere søker og vi må prioritere katolske elever, er mer enn halvparten av elevene våre katolske.

25 ÅR I EGYPTEN

Skolens rektor, Gjermund Høgh, har selv vært elev på St. Paul skole. Han har stått bak planlegging og realisering av skolebygget slik det står i dag.

– Opprinnelig var skolen en del av prestegården som ble bygget i 1868. På 1960-tallet ble pågangen av søkere så stor at vi trengte en utvidelse. Vi flyttet derfor midlertidig til Florida-bygget mens det nye skolebygget var under planlegging. Denne perioden kaller vi internt våre 25 år i Egypten, smiler rektoren.

Selve skolebygget sto ferdig i 1991. Rektoren er veldig fornøyd med skolens areal slik det fungerer i dag, og mener arkitekturen åpner bygget mot resten av byen slik han ønsker katolisismen skal være åpen mot samfunnet. Bare det at mange bruker skolegården som en snarvei i hverdagssammenheng, påstår han er et tegn på at menigheten ikke stenger seg inne bak de grønne portene.

– I månedene mai-juni pleier jeg å se flotte effekter av at St. Paul har god kontakt med resten av miljøet. Da pleier skoleelevene våre leke sammen med universitetsstudentene på gatetunet utenfor til langt på kveld, sier Høgh fornøyd.

SØNDAGSMESSE

– Kan ikke du ta røkelsen i dag, Loc? Siden jeg er nervøs og litt syk.

Stian ser bedende på sin drevne ministrant-kollega, som allerede har gått i gang med å lære ham hvordan røkelsen skal føres under messen. Loc selv har deltatt i 14 minestrant-NM og er tidligere elev ved St. Paul.


Stian og presten Elias tar hjertelig farvel med alle som har vært på den sene søndagsmessen. FOTO: PER CHRISTIAN SOLHEIM

Det er søndag ettermiddag, og tid for engelskspråklig messe i St. Paul kirke. De to guttene har nettopp skiftet til mørke kjortler, og gjør nå i stand lys og røkelse inne i sakristiet. Kirken fylles opp med både store og små, mens kirkekoret og varmer opp foran benkeradene. Den engelske presten Elias Matthew Carr kommer inn i sakristiet, og de to ministrantene er tydelig lettet over at det er han som skal holde messen. I følge Stian evner Elias å gjøre messen mye mer levende enn andre prester. De småprater en stund, og Elias svarer tålmodig på spørsmål fra hjelperne sine.

– Elias er ungdommenes prest, forklarer kirketjener Bente Braza, mens hun gjør i stand en annen prestekjole enn den hun har lagt fram. Den engelske presten har nettopp opplyst om at det er «peach» som er kveldens farge, siden det er fjerde søndag i fasten. Vanligvis er det lilla som forbindes med denne høytiden. Både minestrantene og kirketjeneren ser forvirrede ut.


Røkelse er en av de mange tingene som må gjøres i stand i Sakristiet før søndagsmessen begynner. FOTO: PER CHRISTIAN SOLHEIM

– Alle prestene har sine forskjellige rutiner, sukker kirketjeneren litt oppgitt. Det er mye å holde styr på når St. Paul holder både polske, tamilske, vietnamesiske, spanske, engelske og norske messer hver uke.

MINDRE LUKSUS


– Typisk for vår skole er det gode samholdet, mener elevene fra klasse 10 A. Fra venstre: Klassekameratene Sara B. Grønningsæter, Henriette K. Vågenes og Stian Husby. FOTO: PER CHRISTIAN SOLHEIM

I begynnelsen av februar innleder alle katolikkene fasten med Askeonsdag. Da deltar alle skolens elever på en messe som skal markere høytiden hvor enhver katolikk skal avstå fra litt luksus. Og alle kan bidra med sin individuelle innsats.

– Jeg spiser ingenting godteri med sukker i, kan Henriette fortelle neste dag i klasserommet. For å understreke dette, byr hun på sukkerfri Lacerol med kaktussmak.

– De er faktisk ganske gode, påstår hun og smatter demonstrativt.

Stians avholdenhet fra luksus består i å ikke banne gjennom fasten. Men i fjor forsøkte han et langt mer drastisk tiltak.

– I fjor gjorde jeg noe sprøtt i fasten. Da kuttet jeg ut all brus gjennom hele perioden. Det ble jeg utrolig hissig av, og det holdt på å klikke for meg. Jeg gjør det ikke igjen, sier han med overbevisning.

De to elevene synes det beste med St. Paul skole er at de har så godt samhold. Selv om de har venner som går på kommunale skoler, har de de fleste vennene sine i klassen. Henriette begynte på skolen i åttende klasse, og følte seg hjemme fra første skoledag. Likevel møter de fordommer på grunn av skolens mange elever med utenlandsk opprinnelse, at familiene må betale for å ha barna sine der og skolens religiøse tilknytning.

– Jeg tror uansett vi har et bedre miljø på St. Paul enn på de har på kommunale skoler, sier hun.

De to 15-åringene konkluderer med at det fører mye bra med seg å ha en kirke i skolegården.

– Ingen har vondt av å be for andre en gang i blant, mener Henriette, og Stian nikker samtykkende.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN