Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Utrøykt. – Det er ingen vits for dere å begynne å røyke, dere klarer uansett ikke å lage like flotte røykringer som meg, sier en foreleser til elevene som står samlet rundt bordet på CERNs bursdag. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Reéll fremtid


 

Velkommen. Anna Lipniacka er fysiker, og opprinnelig fra Polen. Hun liker seg godt i Bergen, men er ikke imponert over forholdene innen faget hennes i Norge generelt. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
REALITETENE
CERN: Et av verdens mest avanserte forskningssentre innen fysikk og teknologi.
OECD: Oversatt til norsk, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. De fleste rikere industriland er medlemmer.
FoU: Forskning og utvikling


Norge har som mål å øke sine investeringer innen FoU til samme andel av brutto nasjonalprodukt som OECD-landene.
Mens det har vært en økning på åtte prosent for FoU-årsverk totalt i universitets- og høyskolesektoren, har det vært en nedgang på 14 prosent for de matematisk-naturvitenskapelige fagene.
I 1986 utgjorde samfunnsvitere rundt 12 prosent av antall uteksaminerte hovedfagskandidater, mens teknologer utgjorde 65 prosent. I 2003 var nesten helt byttet om, til henholdvis 52 og 19 prosent.

Kilder: «Baklengs inn i fremtiden», NIFU, STEP.

STUDVEST FØLGER TEMAET:
REALFAG
Naturvitenskap i Norge er ukult, underfinansiert og underbemannet. Hva så?

Tekst: INGEBJØRN BLEIE

– Det der er jo ikke mulig! Det går jo ikke an?

Publikum i auditorium B på Institutt for fysikk og teknologi hvisker forundret seg i mellom. Over kateteret bryter det ut en vegg av flammer, mens to fyrer løper rundt og snakker fort på dansk. Fysiker Mikkel Bo Larsen og hans kollega, Karsten Handrup, har den siste timen laget et eksplosivt sirkus ut av fysikkeksperimenter. Entusiasmen, fargene, flammene og smellene kveler effektivt de smertefullt kjedelige minnene fra gymnasets naturfagtimer.

Sammen med kolleger fra Århus universitet reiser de rundt i Europa og holder fysikkshow på skoler og universiteter. Denne helgen er de på Norske fysikkstudenters konferanse i Bergen. Det begynte som morsom underholdning for noen hundre danske elever i 1998. I fjor holdt de show for over 10.000 personer over hele Europa. Interessen for tiltak som kan demme opp for den sviktende interessen for realfag er stor.

– Langt de fleste regjeringer har som mål å øke både rekruttering og finansiering. I Danmark utdanner vi flere fysikere enn noensinne før, men likevel ikke nok. Og Tyskland, for eksempel, har hatt en nedgang i antall utdannede realister de siste årene, sier Mikkel.

– Hele den vestlige verden er opptatt av dette problemet.

SERVICEVERDENEN

Også i Norge ropes det om ressursmangel og mannefall blant de matteglade. Er naturviterne og realistene bare nok en gruppe som vil ha sitt eget sugerør ned i oljefondet, og derfor roper ulv, ulv hver gang de ser en sosialantropolog reise på dyre feltarbeidsturer til Papua Ny-Guinea?

Eller er de industriens siste bolverk mot et samfunn der vi klipper håret på hverandre og kjøper designermøbler inntil oljen tar slutt, og vi må begynne å sy billige Nike-sko til kineserne?

– Realfag er i ferd med å forsvinne som en del av allmenndannelsen, sier Randi E. Taxt, seniorrådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Dette er delvis en del av den naturlige utviklingen. Vi beveger oss mot et servicesamfunn. Samtidig er det underlig å leve i et høyteknologisk samfunn og se at stadig færre har interesse for realfag.

TRUET AV MOSE

– Jeg er litt dematerialisert i dag. Overalt samtidig.

Bjarte Mohn, stipendiat i partikkelfysikk, småløper rundt mellom over hundre tenåringer og prøver å holde styr på filmvisning, omvisning og eksperimentvisning på en gang. Til vanlig jobber han blant elektroner og andre elementærpartikler på CERN-laboratoriet i Sveits; en vitenskapens mirakelfabrikk der man simulerer sekundene like etter Big Bang, og river universets minste byggesteiner i fillebiter for å se hva de er laget av.

For tiden feirer CERN 50-årsdag, og Mohn har i den sammenheng invitert fysikkelever fra videregående skoler rundt Bergen til Universitetet, for å vise hva de driver med.

– Det skjer utrolig mye spennende innen faget. Det har bare litt vondt for å komme seg ut av det huset der, sier han, og nikker opp mot den firkantede, dels mosekledde klossen som er fysikkbygget.

FULL FART NEDOVER

Entusiaster som Mohn har kjempet i motbakke de siste årene. Norge har hatt som mål å investere like mye i forskning som sine kolleger i den industrielle elitedivisjon. Dette har ikke skjedd.

Nylig gav Det nasjonale fakultetsmøte for realfag ut rapporten «Baklengs inn i fremtiden», som på en vitenskapelig og nøktern måte sier at det går i utforbakke. Mellom 1995 og 2001 minket summen man brukte på forskning og utvikling innen realfag. Antall årsverk og utgifter til vitenskapelig utstyr har også gått ned, samtidig som politikerne sier «satsning på teknologi» like ofte som noen søker etter «Britney» på Google.

– Det synes ikke å være sammenheng mellom politikk, bevilgninger og forventninger, sier Randi E. Taxt, som har vært prosjektleder for rapporten.

– Vi er gradvis i ferd med å etablere en annen fagprofil enn land det er naturlig å sammenligne oss med, med mindre naturvitenskapelige fag. Det er mulig dette er en retning politikerne ønsker å gå i, men da må forventningene til realfagssektoren dempes.

ENTUSIASME OG OVERTID

På Institutt for fysikk og tekonolgi er tenåringene på omvisning nede i de gamle labene, og Bjarte Mohn kan slappe litt av med sin kollega Anna Lipniacka. De viser ivrig frem en ny partikkeldetektor. Designet i Bergen, produsert i Trondheim, og en sentral del av et stort, nytt prosjekt på CERN.

– Mange tror nok vi er litt langt ute i periferien, men det skjer ting her også, sier Mohn.

– Denne detektoren inneholder helt ny teknologi, utviklet her i landet. Industrien klarte egentlig ikke å bygge den i første omgang. De måtte finne opp helt nye produksjonsmetoder.

Anna er opprinnelig fra Polen, men har jobbet lenge med partikkelfysikk i både Sverige, Sveits og Norge. Hun prater i vei på typisk østeuro-engelsk, smiler, peker på modeller og forklarer om alt hun jobber med. Selv om hun trives i Bergen er hun er ikke imponert over arbeidsforholdene i Norge generelt.

– I Sverige hadde man oppimot dobbelt så mye midler til hver student. Her overlever vi på entusiasme og overtid.

INGEN GRATISPASSASJERER

Vi regner Norge som et høyteknologisk industriland, med rekordhøy dekningsgrad på teknologier som bredbånd, og mulighet for å få mms-bilde av deg selv på tv til alle døgnets tider. Trenger vi være bekymret for om en fysikkstipendiat eller to må omskolere seg til Rema 1000-slitere?

– Fra et økonomisk standpunkt er det økt velstand og produktivitet som må være målet for forskning. Og det kommer ikke automatisk ved økte bevillinger, sier Ådne Cappelen ved Statistisk sentralbyrå.

– Mellom 1983 og 2001 brukte Sverige mye mer enn de andre nordiske landene på forskning. Likevel har de hatt lavest økonomisk vekst. Dette er svært sammensatte problemer.

Selv om vi har gjort det bedre enn Sverige, mener ikke Cappelen at Norge bør nedjustere målet sitt om å bruke like mye på forskning som våre naboland.

– Norge er et svært lite land. Det meste av produktivitetsveksten vår som skyldes forskning og utdanning, er basert på forskning utført i utlandet. Men vi må likevel forske mye selv for å kunne nok til å kunne dra nytte av resultatene som kommer utenfra. I tillegg må vi ha noe å tilby selv dersom vi skal kunne være med i internasjonalt forskningssamarbeid. På dette feltet går det ikke an å være gratispassasjerer.

GAL MANN

Hvordan ligger det så an fremover? Et talende bilde som tidligere har blitt brukt, er hva slags forestillinger barn i i-land og u-land har om folk som jobber innen realfagene. Randi E. Taxt forteller:

– Når de blir spurt, ser barn i utviklingsland gjerne for seg naturviteren og ingeniøren som en med kunnskap og evner, en som bygger landet. I Vesten er bildet oftest en gal vitenskapsmann i hvit frakk.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN