Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Reportasje.

Byens virkelige brannhelter


ALLE MANN TIL PUMPENE. En vannlekkasje i Vaskerelven fører til strømbrudd i hele kvartalet. Da er brannvesenets pumper gode å ha. FOTO: ADRIAN B. SØGNEN

 

– DU KAN IKKE være engstelig. Da er ikke dette yrket noe for deg, sier overbrannmester Jan Ove Brakstad. FOTO: ADRIAN B. SØGNEN

IDENTITET. Byvåpenet med brannmannstjernen rundt. Hver stråle står for noe spesielt. For eksempel mot, styrke, ærlighet - verdier som representerer fellesskapet og alt brannmenn står for. FOTO: ADRIAN B. SØGNEN

ILD, JORD, LUFT, VANN. Robert Brudvik trives like godt i alle de fire elementene. FOTO: ADRIAN B. SØGNEN

TØFFEST. – Jeg er best på alt, spøker Weronica Tunes. Klatring på Fana er favoritten. Røykdykking tar andreplassen. FOTO: ADRIAN B. SØGNEN

STOLT. – Vi spiller mye på lagfølelsen for å få opp moralen. Jan Ove Brakstad med kollega Robert Brudvik i bakgrunnen. FOTO: ADRIAN B. SØGNEN

RUTINE. Sigurd Hadeland og Reidar Tverranger lar pumpene gjøre jobben. FOTO: ADRIAN B. SØGNEN
Øvelser i svimlende høyder, ulende alarmer og konstant beredskap. På brannstasjonen skjer alltid noe.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN

Robert Brudvik befinner seg 20 meter over bakkenivå. Hver vakt trener han med snorkelbilen og heiser seg selv høyt til værs. Med hendene på spakene manøvrerer brannmannen den store liften med nøye kalkulerte bevegelser og plasserer korgen under vinduet. Røykdykkeren skal sertifiseres på brannvesenets største kjøretøy. Nå gjenstår bare timer med mengdetrening. Mange timer.

– Mye av det vi holder på med er kalkulert risiko. Men vi trener hele tiden for at risikoen skal bli så liten som mulig. Det er farligere å være kokk!

I et av brannstasjonens møterom i tredje etasje lyser en projektor opp det hvite lerretet på veggen. Ordene kommer fra Jan Ove Brakstad. Den erfarne overbrannmesteren har vært i Bergen brannvesen siden 1977, og hans store hjertebarn er informasjons- og forebyggende arbeid, noe han har drevet med siden 1989.

Lerretet sender et svakt lysskjær ut i rommet. En oversikt over Bergen brannvesens struktur og historie dukker opp på presentasjonen.

Brakstad lener seg tilbake i stolen og folder hendene.

– I et normalår har vi 95 bygningsbranner i Bergens-distriktet. Det utgjør kun 1/3 av landsgjennomsnittet, forteller han med en viss stolthet i stemmen. Til tross for at nyhetsbildet var preget av flere storbranner i fjor, viser statistikken at antall branner faktisk var under normalen.

– Vi hadde bare 90 branner i 2008. Og null branndøde. Det er i tråd med vår nullvisjon, forklarer han og illustrerer:

– Hvis du skal sende familien din i bil til sørlandet - da tør du ikke annet enn å ha en nullvisjon.

Brakstad snakker mye om brannsikkerhet. Stikkord som «trygghet», «faglig stolthet» og «respekt og omtanke» går igjen. Fra garasjen i første etasje høres en alarm. Først ensformig og stakkato, før flere alarmer stemmer i og sammen danner en liten kakofoni der nede. Forventningen i møterommet stiger. Men forgjeves.

– Det er bare en test, sier Brakstad. Ingen utrykning med andre ord.

Den nye brannstasjonen på Nygårdstangen huser opptil 22 kjøretøyer og har plass til en mengde utstyr. Bygget er 150 meter langt, med et areal på hele 7500 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. I stasjonens søndre del ligger 110-sentralen - brannstasjonens sentralnervesystem. Herfra koordineres redningsarbeidet i 28 kommuner i Hordaland, samt Solund og Gulen i Sogn og Fjordane. Fra beredskapsrommet vegg-i-vegg har man full oversikt.

– På det store kartet på veggen får vi opp nøyaktig posisjon for alle bilene våre. Og om noen ringer 110 sørger systemet for å stadfeste ganske så nøyaktig hvor de ringer fra, også om de bruker mobiltelefoner, opplyser Brakstad.

I 2008 mottok sentralen 12 300 anrop fra et dekningsområde på 426 275 personer. Et imponerende antall tatt i betraktning at den stort sett er bemannet av to til tre brannvakter.

I dag sitter Rune Hovlandsdal og Kjetil Nilsen med ansvaret. På hver arbeidsstasjon har de fem dataskjermer til disposisjon. Sentralen har fire arbeidsstasjoner.

– Man kan ikke se det på dem, men for alt vi vet sitter de og koordinerer en redningsaksjon akkurat nå. De er erfarne brannfolk, sier Brakstad om de to operatørene på den andre siden av glasset. Begge har blikket vendt fremover, mens oversikter, kart og tall flikker over skjermene. Ingen Facebook-snoking i arbeidstiden der i gården. Hvertfall ikke akkurat nå.

Bergen brannvesens nye storstue stod offisielt klar 18. juni 2007. I det kobberbelagte praktbyggets første etasje ligger garasjene. Her står brann- og redningsbiler i alle tenkelige varianter på rad og rekke. En vannjet-drevet båt har de også funnet plass til, men monsteret av en motor er tatt ut for vedlikehold.

Nettopp vedlikehold er en viktig del av en brannmanns hverdag.

– Si at man er ute på et oppdrag som varer i to timer. Da kan vedlikeholdet i etterkant vare i ti timer, forteller overbrannmesteren.

I servicerommet er en stor eske med hjelmer fra en østerriksk produsent plassert innenfor døren. På bordet midt i rommet ligger et sett walkie-talkier og noen reservedeler. Gudmund Konglevoll demper volumet på radioen.

– Jeg tester at røykdykkerapparatet er tett og leverer den trykkmengden det skal, sier brannmannen. Beholderen med pressluft har nesten passert vaske- og kontrollprosessen alt brukt utstyr må igjennom før det kan anvendes igjen. Det er en møysommelig og tidkrevende prosess, men det må til.

– Hvert brannsted er en giftpøl, sier Brakstad nærmest advarende, før han viser oss dusjen hvor brannfolkene noen ganger må til pers om forurensningen har vært for ille.

Tilbake i servicerommet viser Olav Solberg frem en flunkende ny røykdykkermaske.

– Det har vært en del trøbbel med kommunikasjonen under utrykninger med de gamle. Derfor har vi fått tak i nye, sier Solberg og tar på seg masken.

– Nå er mikrofonen i masken i stedet for i hjelmen, sier Solberg og demonstrerer. Masken inneholder en høyttaler som forsterker lyden slik at røykdykkerne skal slippe å rope til hverandre. Bakdelen er at masken ikke passer med de gamle hjelmene.

– Det blir sikkert en helsikes ballade når vi bytter ut hjelmene, humrer Jan Eirik Haugland. Smelteskader og svimerker på hjelmer og jakker er litt ekstra status, må vite.

Utenfor garasjeportene øver Robert Brudvik seg på å manøvrere liften på snorkelbilen. Mannen der oppe i kranen har flere års erfaring fra blant annet klatring og dykking. Brudvik er typen som aldri nøler et sekund med å kaste seg i vannet om situasjonen tilsier det.

– Han der er min mentor, gliser Brudvik og peker på Haugland. Mentoren lurer på om dette skal i avisen. «I så fall blir ikke han der til å snakke med på en stund», flirer han.

I parolerommet er dagens undervisning i gang. «Ferdighetsøvelse 6. Motorsag. Felling av hellende tre.» Weronica Tunes er én av to kvinner i utrykningsavdelingen, og den eneste i vaktlaget på tolv.

– Jeg fikk fryktelig mye oppmerksomhet da jeg begynte her, forklarer hun. Men etter ni år i etaten er hun for lengst blitt «én av gutta». Veien inn i brannvesenet åpnet seg etter fem og et halvt år i Forsvaret. Tunes har hatt FN-tjeneste i Bosnia og vært vognfører på panservognen SISU. Nå kjører hun brannbil.

– Du må inneha de rette kvalifikasjonene. Det er ikke alle jenter som passer inn. Miljøet er spesielt, her feirer man jul sammen og bor veldig tett på hverandre, sier hun. Tunes trives når det skjer noe. På brannstasjonen er det lite dødtid.

– Det kan være alt fra å skifte en lyspære og utføre vedlikehold, så kanskje en varm øvelse på Flesland, dykking og til slutt øvelseskjøring. Det går egentlig i ett.

I gymsalen får de ansatte både verdifull trening og utløp for litt aggresjon. Fire ganger i uken trener Weronica styrke. Og når fotball står på programmet holder man ikke noe tilbake i duellene.

– Det er harde taklinger der. De tar ikke hensyn, men de får jo igjen også, ler Tunes.

Det hersker en lavmælt, litt underfundig humor mellom brannfolkene på stasjonen ved Lungegårdsvannet. Og det må til, ifølge brigadeleder Kjell Torvund. Han er sjef for samtlige mannskaper på inneværende vaktlag. Siden 1968 har han jobbet i brannvesenet, de siste fire som brigadeleder.

Torvund understreker behovet for et sterkt samhold og gode relasjoner innad i de ulike brigadene. Han snakker varmt om sine disipler, det glimter litt ekstra i øynene hans når temaet kommer opp.

– Jeg er utrolig heldig som har denne gjengen. Det er som å ha vunnet i lotto, sier han uten å blunke.

– Vi er en eneste stor familie.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN