Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Diplomat i gråsonen


 

Privatpraktiserende utenriksminister. «Jeg handlet uklokt og ubetenksomt, men har aldri skadet norske sikkerhetsinteresser» FOTO: RUNE ELLERTSEN

Lydhør forsamling. De oppmøtte i Store Auditorium, for det meste unge studenter, lyttet villig til Treholts versjon av sin egen sak. FOTO: RUNE ELLERTSEN
Han ble i 1985 dømt til 20 års fengsel for spionasje. Han mener fortsatt at dommen er feil. Studvest møtte Arne Treholt.

Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND

– Er det Arne Treholt det der? spør noen i forbifarten.

– Ja.

– Uff! sukker mannen og haster videre.

En rank, dresskledd Arne Treholt kommer gående ut fra ankomstarealet på Flesland. Litt forsinket etter å ha blitt oppholdt av et pågående team fra TV-Hordaland. Han håndhilser med et bredt smil og klapper ettertrykkelig velkomstkomitéen fra Studentersamfunnet på alle skuldrene de har. Denne solbrune, grålige, avvæpnende skikkelsen var for 20 år siden regnet som en enorm trussel mot rikets sikkerhet. Nå har han kommet til Bergen for å fortelle sin historie.

EN ANNERLEDES DIPLOMAT

– Jeg satte meg selv i en vanskelig situasjon, og var på vei inn i en rolle som en slags privatpraktiserende utenriksminister, men jeg har aldri erkjent skyld når det gjelder spionasje.

I januar i 1984, på tampen av den kalde krigen, ble det meldt på radioen at en fremstående norsk embetsmann var blitt arrestert på Fornebu med 66 hemmeligstemplede dokumenter i kofferten. Mannen var pressetalsmann i utenriksdepartementet, Arne Treholt, og han var på vei til Wien for å møte sin kontakt i KGB. Treholts arrestasjon ble utgangspunktet for norgeshistoriens mest omtalte spionsak, starten på en thriller man i norsk media ikke hadde sett maken til. De etterhvert legendariske spionbildene av Treholt i Wien, spaserende side om side med Gennarij Titov fra KGB, fastslo at småbarnsfaren fra Hadeland var alt annet enn en tradisjonell norsk embetsmann. I 1985 falt dommen på tyve års fengsel. I 1992, da Berlin-muren for lengst hadde falt, ble Treholt benådet.

TIL BERGEN MED GLEDE

Arne Treholt sitter i baksetet i bilen fra Flesland og pludrer muntert i takt med vindusviskerne; om været, om spaltister med frisk språkbruk og om at folk flest i grunn tar greit imot ham i gamlelandet. Av og til bryter han ut i en lun, klukkende latter, snur seg og sperrer opp noen spillende, isblå øynene mot deg for å bekrefte at du er med. Det er blitt sagt om Arne Treholt at når du snakker med ham får han deg til å føles som verdens mest interessante person.

– Jeg husker godt da jeg deltok i Studentersamfunnet sist gang og det gjør det veldig hyggelig å komme til Bergen, smiler Treholt. Han refererer til den fem minutter lange telefonsamtalen han hadde fra fengselet under Studentersamfunnets møte i 1989, «Treholt-dommen, en dom vi kan leve med?»

STORMANNSGAL

Arne Treholt har lurt seg ned på en stol i et hjørne av Dickens og avventer rolig spørsmålene. Han har vært med på dette før.

– Det var på syttitallet at kontakten med Gennarij Titov ble etablert. Han jobbet ved ved den sovjetiske ambassade i Oslo, og for meg som statssekretær var det en usedvanlig viktig offisiell kontakt.

– Det som ble et problem for meg var at etter Titov reiste fra Norge i 1977, innlot jeg meg på kontakt med ham i utlandet. Det var en kontakt som ikke på forhånd var klarert med offisielle myndigheter, og det er noe jeg selvfølgelig tar kritikk på, forteller en tilbakelent Treholt.

– Hvorfor innlot du deg på disse hemmelige møtene med Titov da?

– Jeg har blitt kritisert for å være blåøyd og naiv da jeg gikk inn i samtaler med KGB, og jeg ser at det var et problem å holde disse kontaktene skjult. Men jeg så på Titov som en nyttig kanal til Kreml i et avspenningsforhold mellom Sovjet og Norge, understreker Treholt og griper til te-glasset på bordet foran ham.

– Men jeg var redd det skulle misforstås.

Såvel som et tilspisset internasjonalt klima, var det på den tiden også et spent mistillitsforhold mellom ulike kretser i den norske regjeringen. Treholt, med sine synspunkter på norsk utenrikspolitikk, valgte å holde tett om sine forbindelser i KGB.

– Hmm, jeg var nok både energisk og utålmodig og ble med min egen private utenrikspolitiske agenda nesten litt stormannsgal! gliser Treholt, som øyensynlig har fått et snev av selvironisk distanse til deler av sin livshistorie. Men han er like urokkelig i sin overbevisning om at dommen mot ham er feil.

INDISIER FRA GRÅSONEN

Treholts dom var basert på indisier, noe som slett ikke er uvanlig i norsk strafferett. Han veiver med armene og snakker oppglødd om forskjellen mellom spionasje og lysskye diplomatiske forbindelser.

– Hvis man ser på spionasje etter norsk strafferett, stilles det klare kriterier for at det muntlig eller skriftlig blir overlevert sensitiv informasjon i strid med norske sikkerhetsinteresser. Det å snakke sammen, eller møtes på åpen gate i Wien er jo ingen kriminell handling i seg sjøl!

Blikket hans søker et bekreftende nikk.

– Det forelå under rettsaken ingen bevis for at jeg kom i skade for å kompromittere norske sikkerhetsinteresser, dette er sakens kjerne og et svakt punkt ved dommen! fremhever Treholt gestikulerende.

Den siste selvbiografien hans, «Gråsoner», bærer vitnesbyrd om en mykere Arne Treholt. De selvrettferdige, følelsesladede skribleriene som for tyve år siden lød «Jeg nekter å godta at jeg stadig skal være offerlammet» er lagt vekk.

– Det er klart at jeg har et annet perspektiv på ting nå enn da jeg for tyve år siden sto alene i skuddlinjen. Klemt opp mot veggen kommer du i forsvarsposisjon, men i dag ser jeg selvfølgelig at jeg opptrådte både uklokt og kritikkverdig.

DOBBELTSPILL

Treholt bedrev sitt vågale dobbeltspill i grenseland mellom øst og vest i en tid der den kalde krigen fortsatt delte verden i to. Og oppfører man seg som en spion må man også tåle å bli sett på som en spion.

Du måtte da forstå at det ville komme reaksjoner om dine aktiviteter skulle bli avdekket?

– Jeg ble jo tatt og det kom også reaksjoner, sier Treholt sittende med beina i kors på pinnestolen.

– Men min problemstilling er om den straffen jeg fikk sto noe som helst i forhold til hva jeg hadde gjort. Det er ikke i seg selv en fordekt handling for en diplomat å møte en utenlandsk etterretningsoffiser i Berlin.

– Saken min ble blåst opp av media og påtalemyndigheter for å skape ett inntrykk i offentligheten av at dette var noe jævli svært og farli', sier Treholt med en avslepen Brandbu-dialekt som minner litt om Ludvig i Flåklypa.

Han lener seg frem, legger albuen på bordet og griper til orde igjen.

– Jeg ser på dommen min som en krampetrekning fra den kalde krigen. I dagens politiske klima tror jeg ikke det vil være mulig å gå til sak mot en person på et tilsvarende grunnlag. Treholt har et megetsigende drag over ansiktet. Ikke bittert, bare konstaterende.

FØRSTE GANG

I dag bor Treholt på Kypros og driver forretninger opp mot Moskva, men akkurat den siden av Arne Treholt er mindre viktig når han stiger opp på Studentersamfunnets talerstol denne fredagen.

For den eldre generasjon representerer Arne Treholt landssvik på to bein, men i halvfulle Store auditorium på Studentsenteret sitter stort sett unge mennesker med vage minner om Sirkus Treholt for tyve år siden. Og det kommer da heller ikke et ras av kritiske spørsmål mot den spiondømte på podiet.

Treholts agenda er å legge frem kjølige historiske fakta sett i gjennom egne briller, og han er tydelig mer behersket og mindre sprudlende enn tidligere på dagen. Men han blir etterhvert varmere i trøya og den lydhøre forsamlingen lar seg sjarmere. Særlig når han forteller om dokumentene i kofferten på Fornebu som først og fremst var ufullstendige notater i følge han selv. Og om tiden som FN-ambassadør i New York; om det vennlige naboparet som viste seg å være FBI-agenter som overvåket hans minste bevegelse.

Den hjemvendte spion får applaus.

– Dette var en veldig positiv opplevelse, smiler Arne Treholt og rister folk ettertrykkelig i hender og skuldre.

– Dette er første gangen jeg presenterer saken min på denne måten, forteller kveldens milde, upretensiøse midtpunkt.

Og om dommen hans noen gang skulle bli offentliggjort, vil nok Arne Treholt igjen dukke opp for å forsøke å renvaske sitt spionasjebefengte navn.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN