Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Jalla, Jalla!


TAR DET ROLIG: Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Marokko ville vi trenge 0,5 jordkloder. Det samme tallet for Norge er 3,2. FOTO: ODA PAULSEN

 

I ET NØTTESKALL: Den marokkanske livsstilen kommer tydelig fram i det yrende strandlivet. I Marokko forvalter den rikeste femtedelen nesten halvparten av landets inntekter. FOTO: HENRIK WIEDSWANG HORJEN

UTDANNINGSPROBLEMER: Kun tre av fire marokkanerne i alderen 15-24 kan lese og skrive, og det store kvalitetsavviket mellom den offentlige og private skolen fører til store forskjeller. Midt i uka velger brødrene Ahmed (11) og Fayssal Hag Acer (15) heller å surfe enn å gå på den offentlige skolen i Taghazout. FOTO: HENRIK WIEDSWANG HORJEN

TRADISJONELT SAMFUNN: LaPoints surfehotell i Taghazout fremstår som en skandinavisk provins i et arabisk samfunn. Byens internett- og alkoholtilgang er nesten utelukkende lokalisert til surfehotellet. FOTO: CHRISTIAN W. HAUG

KOMMENDE BILMEKANIKERE? Fattigdom fører til at marokkanerne heller reparerer gamle biler enn å kjøpe nye. I Norge er det 417 biler per 1000 innbygger. Det er ti ganger fler enn i Marokko. FOTO: HENRIK WIEDSWANG HORJEN
To unge marokkanske gutter verger surfing fremfor skole. I dette landet skjer ingenting uten Allahs vilje.

Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN

Ingebjørg Bergerud ligger i perfekt posisjon i det bølgetuppen knekker bak henne. Hvitt bølgeskum skyller innover stranda, og brettet skyter fart i det bølgen fanger brettet hennes. Ingebjørg padler febrilsk, og plutselig, med et raskt byks, reiser hun seg og «cruiser» inn mens det suser rundt i hvitt skum fra bølgen hun rir på. Saltvannet glinser i ansiktet hennes, og Ingebjørg gliser fra øre til øre i det hun møter blikket til surfeinstruktøren Mica Lourenco, som står i strandkanten og applauderer. Pensumbøkene og forelesningsnotatene er lagt igjen i en regnfylt by på et annet kontinent. Kontrastene til studentlivet kunne ikke vært større. Medisin-studenten er en av cirka 100 studenter som i løpet av mars reiser ned til LaPoints surfecamp i den fattige fiskerlandsbyen Taghazout for å sole, feriere og surfe.

I det verdensberømte surfeparadiset som ligger 19 kilometer nord for storbyen Agadir er det årlig 330 soldager, og en gjennomsnittstemperatur i mars på over 20ºC. Den muslimske befolkningen på omtrent 5000 har berbisk opprinnelse, og nærmeste minibank er en ti minutters kjøretur unna.

– Fattigdommen her nede er ekstrem, og jeg føler meg priviligert som kan komme ned hit for å surfe og feriere, forteller Ingebjørg, mens hun finner frem iPoden fra sekken. Omkring på stranda løper det flere løshunder rundt og roter i søppelet som ligger strødd omkring .

På tross av at Marokko er et av de mest velstående og demokratiske afrikanske landene, sliter de med gjeld og fattigdomsproblemer. Landets hovedinntekt kommer fra noe de selv ikke produserer. Over en tredjedel av de totale inntektene kommer fra rike arabere bosatt i utlandet, som overfører penger til slektninger hjemme i Marokko.

Marokko er først og fremst et arabisk land. Med kystlinje mot Atlanter- og Middelhavet, har den tidligere franske kolonien likevel sterke bånd til vesten. Dette har ført til store forskjeller mellom rik og fattig, by og land. Nesten halvparten av landets befolkning bor utenfor byene, og 19 prosent lever under fattigdomsgrensen.

– Ting endrer seg i Agadir, men ikke i utkantstrøkene og i fjellene. Turistene finner man nesten bare i storbyene, og det er de som ofte bringer med seg endringene. Det er sånn det er. Hverken du eller jeg kan bestemme det her. Det er alltid opp til Ham, forteller den lokale berberen Amine Rasta Moslim mens han ser opp på den skyfrie himmelen. På kafeen som ligger bare et steinkast fra den skandinaviske surfecampen svermer fluene rundt den arbeidsløse marokkaneren, uten at han fortrekker en mine.

Mens de norske studentene løper ned på stranda for å rekke morgenbølgene, er Marokko mer et land der forandringene skjer over tiår, og ikke over natten. Det ofte hørte begrepet «inch'Allah», betyr «om Gud vil», og representerer marokkanernes rotfestede skjebnetro.

– I Marokko tror vi på skjebnen. Fang øyeblikket. «Shit happens», gode ting skjer. Sånn er det bare. Å planlegge ting funker ikke her nede. Inch'Allah. Selv om alt går dritt, må du bare stå på. 26 år gamle Amine fullførte aldri skolen, og omtaler seg selv som det sorte fåret i søskenflokken på åtte.

– Det er sånn det er. Inch'Allah, sier Amine i det han møter en bekjent som passerer forbi. De kysser hverandre på begge kinnene og veksler noen ord på arabisk før de impulsivt går den korte veien ned til stranda.

– Jalla, jalla!

Et eget karakteristisk liv, bestående av strandfotball, vandrende dromedarer, ivrige selgere og lekende barn herjer langs de endeløse sandstrendene, som marokkanerne ofte bruker som rekreasjonsområder på fridagene. Strendene ligger ofte igjen tomme på hverdagene, slik at de norske studentene har dem for seg selv. Midt på en tirsdags formiddag kommer to unge gutter gående barbeint med hvert sitt surfebrett under armen. De lokale berberne har latt skole være skole, og har heller valgt å surfe nå som stranda er tilnærmet tom.

– Life is good. Surfers... good, stotrer Fayssal Hag Acer (15) frem på gebrokkent engelsk mens han smiler og holder tommelen opp.

Sammen med broren Ahmed (11), går de to på den lokale offentlige skolen i Taghazout. I Marokko er skolen obligatorisk fram til man er 15 år, men det er mange som dropper ut før det. Hele 48,3 prosent av befolkningen er analfabeter, og forholdene er spesielt dårlige i distriktene. 36 prosent av de som bor i landlige områder er fattige, der de mer tradisjonelle og muslimske verdiene står sterkere enn i byene. Verst går det utover kvinnene i samfunnet, og bare syv av ti jenter fullfører grunnskolen. I landets styresmakter er en av ti kvinne.

– Vi er 40-50 elever i klassen, og alt er ganske vanskelig. Læreren er dårlig, og vi vet aldri om han kommer eller ikke, forteller Fayssal Hag Acer før han roper etter broren sin:

– Jalla! Lillebroren løper sporenstreks ut i vannet med broren hakk i hæl. De kaster seg på brettene, og sammen med et snaut dusin bergensstudenter ligger de på hvite håndslipte surfebrett midt ute i det friske, turkisblå Atlanterhavet. Det glinser under den sterke Afrika-sola. Ikledd mørke våtdrakter venter de ferierende studentene på at de berømte Taghazout-bølgene skal velte innover de endeløse sandstrendene langs Marokkos vestkyst. Men idyllen har også en bakside. Studentenes lange reise er en medvirkende årsak til at hver nordmann har et samlet CO2-utslipp på 19 tonn. Det er 14 ganger mer i forhold til Marokko.

Marokko er fortsatt langt på vei et jordbruksland, hvor vel 40 prosent av befolkningen er sysselsatt i landbruket. De enorme mengdene av kjøtt, frukt og grønnsaker selges i tradisjonelle markeder, der sola sniker seg gjennom hullene i det overlappende teppetaket. Mellom de utallige bodene er det en ustanselig kakling mellom kvinner og menn i kjortel og burka, dyr i bur og kjøpmenn. Innenfor de høye murene brer krydderlukten seg utover i den intense varmen. En udefinert kryddereim kjennes, blandet med en frisk grønnsaksduft og en ekkel søppelos.

Etter å ha veid fuglen tar selgeren fram kniven og skjærer brutalt hodet av høna. Det avhogde hodet kastes i en bøtte samtidig som høna krampaktig flakser med vingene. Uten å nøle blir høna ubarmhjertig kastet inn i en svær maskin. Høna skrelles og ut av maskinen spruter det ut en svær sky av fjær. I burene ved siden av maskinen har hanene, kyllingene, kalkuner, påfugler, kaniner og svanene fullt innsyn. Bare et par minutter etter at høna kaklet rundt får vi nå den samme høna tilbake i en pose. Den ribbede hønen holder fortsatt kroppstemperatur. Jalla, jalla. Sånn er det ikke i Norge.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN