Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 

Parkliv


LADY OG LANDSTRYKEREN. Om du er tobeint eller firbeint - Nygårdsparken er et fint sted for et par en søndag formiddag. FOTO: ESPEN KJELLING

 

GÅSEGANG. Parkens mest innpåslitne beboere befinner seg ved andedammen. FOTO: ESPEN KJELLING

NYGÅRDSGUTTEN. Standhaftig og uansett vær står han der blant parkens narkomane. FOTO: ESPEN KJELLING

HØSTSTEMNING. Grillsesongen er over, og grønnfargene er byttet ut med mer rødlige høstfarger. FOTO: ESPEN KJELLING
NYGÅRDSPARKEN
Nygårdsparken ble åpnet i 1885.
Parken ble anlagt på initiativ fra legene Klaus Hanssen og Joachim Wiesener.
Den er en såøagt «klassisk engelsk park», med mange store trær, men få blomster.
Arealet utgjør 172.896 kvadratmeter.

NYGÅRDSPARKENS VENNER
Etablert våren 2006.
Ønsker å skape engasjement for økt bruk og godt vedlikehold av parken.
Arrangerer både parkdag og parkvandring.
9. desember arrangeres julemarked ved fontenen i Nygårdsparken.

Man kan jogge gjennom Nygårdsparken på to minutter. Eller man kan sette av to timer til en guidet tur med formannen i Nygårdsparkens Venner, og utforske alle parkens minste små kroker.

Tekst: SILJE MARTINSEN og FRODE ANDERSEN

Gunnar står og venter på oss i hjertet av parken. Der hvor byhagens to akser krysses, og hvor den store fontenen, den som ble forært parken i 1884 av konsul Chr. Børs, er plassert. Formannen i Nygårdsparkens Venner, Gunnar Haugen, er en eldre herremann med hvitt hår og skjegg, fotsid regnfrakk, brune støvler og med en sort paraply hvilende på skulderen.

Høstværet har endelig ankommet Bergen. Lenge har det latt vente på seg, og trærne bærer fortsatt en sjeldent fargesprakende høstdrakt. Men nå ser det ut til at årstiden har husket på sine forsømte oppgaver. Regn og vind har blitt sendt fra vest for å riste bladene ned fra trærne. Vi samler oss rundt Gunnar, klare for å suge til oss lokalhistorie. Ved andedammene møter vi en flokk gjess som stirrerolmt på oss fra veikanten. Til tross for det lumske blikket, lar de oss passere. For denne gang. På den andre siden av smijernsgjerdet suser bilene forbi i retning Møhlenpris. Ivrige tilrop høres fra fotballbanen uten corner. Men på innsiden av parken er det rolig og harmonisk. De høye trærne lener seg varsomt over pyttene, og en tynn hinne av løv har lagt seg på vannflaten.

«Nygaards Parkselskab» ble stiftet i 1880, da et knippe lokale leger og akademikere mente at Bergen og Nygårdsområdet trengte en offentlig park. Alliert med blant andre Brændevinssamlaget ble pengene som trengtes samlet inn. Kommunen godkjente prosjektet, og i desember 1881 lå tegningene klare: Bergen skulle få en klassisk engelsk park, med store trær framfor busker og blomsterbed, store plenområder, og brede stier å promenere på.

Gunnar har lagt armene i kors på ryggen og spaserer over en av de mange romantiske trebruene. Erfarent plasserer han støvlene på det sleipe underlaget. Foran oss på stien står et ektepar under hver sin paraply og med brødposer i hendene. I vannet utspiller det seg kamp om de tørre godsakene. Ender og gjess, side om side, med baksende vinger for å vinne en brødbit eller to, og med stadig flere konkurrenter flygende inn fra alle kanter. Vi lar kampen om tilværelsen i andedammen være og fortsetter rusleturen i retning parkens skjulte utkant.

Den billedskjønne parken har sine skyggesider, som virker å være plassert i hvert av hjørnene. I det bortgjemte sørvestlige hjørnet står benker og heller stablet, og vi finner en nedtagget liten bod. Grafittien er et skår i parkens skjønnhet. Dette området ligger nok utenfor ruten for de fleste søndagsturer, og kommunen er visst ikke så stolt av akkurat denne biten.

Gradvis gjennom 125 år har Nygårdsparken blitt til det den er i dag. De digre trærne som kjennetegner parken har selvsagt ikke alltid vært digre. Nye trær må hele tiden plantes og stelles. Og side om side med bøk og lind, står en rekke sjeldne trær. Noe som gjør parken til en spennende biotop og et hyppig besøkt område for byens botanikere.

– Det er til og med spiselige kastanjer her, forteller Gunnar.

– For de som klarer å skille dem fra de uspiselige.

Like ved parkens sørligste inngang ligger en gammel jernbanetunnnel, eldre enn parken selv. Her gikk den gamle Vossebanen, den gangen togene kom og gikk fra en jernbanestasjon omtrent der Landmark ligger i dag. Nå er den et dårlig bevart fortidsminne: Det er vått og nærmest myrlendt. Det lukter guffent av fjellets mage. Ved nærmere ettertanke husker den ene av artikkelforfatterne å ha tisset her en varm sommerdag. For Nygårdsparken mangler én vesentlig ting: et toalett.

Vi står på en naturlig veranda med utsikt over den store åpne parken med den tørrlagte fontenen i midten. Det er en rolig dag i parken. Været har nok skremt bort de fleste, men en barnefamilie har trosset duskregnet. Ikledd heldekkende regntøy utforsker far og datter bladhavet på bakken, mens mor triller vognen til minstemann. Vi ser utover parkens horisont. Det grå industriområdet på Gyldenpris utgjør en grell kontrast til den naturfargede parken. To orangerøde heisekraner ruver om kapp med et av de høyeste trærne, hvor et skjærepar har bygd seg bolig med havutsikt. Stiene under oss går i alle retninger. Et sted kan man spasere tvers gjennom rhododhendronbuskene, gjennom en organisk tunnel, ned til den amfilignende trappen. Der kan man om ikke lenge sitte og nyte hornmusikk og konserter av andre slag, om Gunnar og hans kompanjonger får det som de vil.

– Om man tar en titt på gamle fotografier ser man at det var velstående mennesker, som holdt til i villaene på Nygårdshøyden, som brukte parken, forteller Gunnar.

Den gang var det de pengesterke navnene som man i dag finner på postkassene i Kalfaret, som ble risset inn i trestammene, i lyset fra gasslamper.

– Hey, mister! You a teacher?

En mørkhudet mann i fullt regntøy og med rastafarilue stikkende ut under hetta ønsker vår oppmerksomhet. Vi har fortalt at vi kommer fra studentavisen, og han antar at Gunnar må være professoren vår.

– I used to be one, opplyser Gunnar.

Alle vet at det i dag er et helt annet samfunnslag enn det øverste som flittigst bruker Nygårdsparken. Allerede i bakken opp gressplenene har vi sett tegnene. Et par Litago-kartonger ligger henslengt og halvt gjemt i høstløvet. Og på toppen ser vi dem, flokken av grå skikkelser med bøyde nakker og knekk i knærne.

– Det ødelegger litt, for folk er jo redd dem. Men de er jo harmløse, smiler Gunnar.

Når det gjelder parkens ville fugler, er situasjonen derimot annerledes. Det ser ut til at gåsegjengen fra tidligere har ventet på oss. Nye medlemmer dukket opp. Med lang hals, stive blikk og vaggende gange kommer den lille bataljonen mot oss, klare for konfrontasjon. Det er da han kommer, mannen i grønt. Marsjerende fra Møhlenpris med kikkerten dinglende rundt halsen. Fuglekikkeren Michael Fredriksen har lagt søndagsturen til Nygårdsparken for å se etter sivhøna.

– Den pleier å komme til Bergen for å overvintre, forklarer Fredriksen, mens han bruker kikkerten og speider over andedammen etter den fjærkledde vinteremigranten.

Det er natt i Nygårdsparken. De brede engelske promenadestiene er folketomme. Regnet pisker forbi de hvite lyskuplene som snor seg gjennom parken som et lysende perlekjede i høstmørket. Uværet som har herjet byen har satt sine spor også her. Grenene strekker seg, nakne og våte, opp mot den grå himmelen. Andedammene har flommet over. Tre ender svømmer fornøyde på gangstien.

I parkens nordende er det også stille. Det ser ut til at Nygårdsparken ikke er stedet for nattlig rangling, selv ikke for parkens løse fugler. Restene fra lunsjen er alt som vitner om dagens samling. I morgen tidlig vil de komme trekkende tilbake. Alene eller i flokk, vil de komme flyvende opp fra byens gater. Og igjen vil de ha parken verdt 250 millioner, nesten helt for seg selv.



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


Kommentarer (gammelt system)



Din kommentar

dette er en bra artikkel !

Mvh Gunnar


"det lukter guffent av fjellets mage"? Det er det dårligste språklige bildet jeg har lest i hele mitt liv! og jeg har lest en del kiosklitteratur som en del av en klassereise.



  SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN