– No! No kjem han!
De ivrigste barna er allerede på plass ved nissens slede. Det er blitt annonsert at i dag vil selveste Julenissen vil være til stede på Åsane senter, i hele tre timer fra klokken tolv. Klokken har passert tolv med to minutter, og de små har rukket å bli utålmodige allerede. Men det blir raskt glemt. Nissen hilser og ler, tar plass i sleden og oppfordrer til allsang. Han får en tøff start, da de små ser ut til å være for redde til å synge, og de voksne ikke husker vers to av «På låven sitter nissen».
– Den jææævla nissen, utbryter en julestresset bergenser som prøver å finne veien gjennom trengselen som har oppstått. Kjøpesenterjulenisser er både elsket og hatet.
THE REAL THING
– Det er liksom ikke tvil om at det er den ekte nissen som er på besøk, når skjegget sitter fast, forsikrer Steinar Thelen oss.
Han er i ferd med å smøre inn hakepartiet med et «lite hudvennlig» teaterlim. I løpet av få minutter går han fra å være Steinar til å være Julenissen. Med profesjonell, omsydd nissedrakt, briller, bjelle og striesekk med gaver i, er det klart han gjør inntrykk på de små. For han er jo julenissen.
– Mange av de har møtt meg før, på julaften i fjor for eksempel. Da hadde jeg en 8-9 oppdrag her i Åsane, hos familier med små barn. Da får jeg ofte høre at «det er jo den ekte nissen», av de små. For de har sett meg før, og vet hvordan den ekte julenissen ser ut.
GAMMEL I GAMET
Steinar har vært kjøpesenterjulenisse på Åsane senter i åtte år nå, og har dermed fått innarbeidet en rutine så vel som et image, som den ekte julenissen for noen av barna. Gjennom opptredenen hans denne dagen, ser vi helt tydelig at han har noen triks på lur.
– Hei, hvem er du da? Martin? Har du blitt fem og et halvt år allerede? Jammen, da var det ikke rart at nissen ikke kjente deg igjen! Jeg trodde ikke at du var blitt så stor!
Argumentasjon som denne går rett hjem hos de små.
– Har du vært snill gutt da?
Det nikkes bekreftende til svar.
– Ja, det har du, så nå skal få noen småting av meg. Men de ordentlige julegavene venter vi med til julaften, sant?
I SHOWBIZ
Tidligere på dagen har nissen ankommet med buss nummer 90 fra sentrum, tilsynelatende bare som en vanlig mann i olabukse og med en stor bag merket med «varieté»-logo, over skulderen. Det er nettopp bagen som gjør at Studvests utsendte kjenner ham igjen. To dager i forveien har vi nemlig snakket med selveste julenissens sjef, Henning Bogen. Det var han som opplyste oss om hvor vi kunne treffe julenissen.
– Henning er leder for firmaet, og det er han som tar seg av alt administrativt arbeid. Vi ble kjent i tryllemiljøet, og har samarbeidet siden 1999, kan Steinar fortelle.
«Tryllemiljøet» er fagmiljøet blant tryllekunstnere i Norge (tenk deg de bransjetreffene!). Både Henning og Steinar har drevet med trylling siden de var 11-12 år gamle, og da det i tjueårsalderen var på tide å bestemme seg for karrierevalg, valgte begge å følge drømmen: å leve av underholdning.
– Man blir ikke rik av å være klovn og tryllekunstner og nisse. Men jeg klarer meg, og har ikke lyst til å gjøre noe annet, forsikrer Steinar.
Varieté er altså manifestasjonen av Steinar og Hennings guttedrøm, og er blitt et firma som, i følge egne nettsider, tilbyr «40 forskjellige standard aktiviteter» fra tryllende klovner, via hoppeborg og fotballshow, til julenissen. Året rundt jobber de to med å underholde liten og stor ved festlige anledninger som 17. mai, konfirmasjoner og utdrikkingslag.
– Men vi må «gi jernet» i desember og januar, når det er gode muligheter for oppdrag i forbindelse med dager som denne, julebord og mer til, sier Steinar.
AMERICAN STYLE
Ett av mange barn som fikk møte Julenissen på lørdag var vesle Ida. Hun fikk både drops, ballong og kakemann av julenissen. På spørsmål om hun heter noe mer enn Ida får vi til svar;
– Smurfeline.
– Det er nok ikke det som står i folkeregisteret, opplyser lattermilde foreldre.
– Kilpinen står det der. Pappa er nemlig fra Finland, som jo er samme land som nissen, mener han.
Julenissen slik vi kjenner ham i dag, er en hybrid av en 1800 år gammel tyrkisk biskop, og av amerikanske, nederlandske og norske tradisjoner. Nærmere bestemt er det norske tomtegubben, som i sin tid måtte blidgjøres med julegrøt om det ikke skulle gå gården ille, som har blitt krysset med den kristne helgenen St. Nicolaus.
St. Nicolaus var altså en tyrkisk biskop på 200-tallet, som tok seg av de fattige, og da spesielt barn, i nærmiljøet. Det var nederlenderne som etablerte tradisjonen med å la St. Nicolaus dele ut gaver, opprinnelig på helgenens dag 6. desember. Nederlandske utvandrere tok med seg denne tradisjonen til USA, og i løpet av ca hundre år har nissen blitt som vi kjenner han i dag: stor, skjeggete og rødkledd, og med reinsdyr, slede og en masse hjelpere. Og som nevnt har altså Finland gjort krav på å være nissens hjemland.
– Vi har gått for den amerikanske typen nisse, Santa Claus, heller enn den norske, sure grinebiteren på låven. Han bare synger vi om, ler Steinar.
Med andre ord er det meningen at Steinar skal assosieres med den samme julenissen som er å finne på Coca-cola-flaskene i fire av årets tolv måneder, omtalt av selskapet selv som et etterlengtet «hearty symbol of happy consumerism».
Vi lurer på om han ikke bidrar til kommersialisering av jula, og økt kjøpepress.
– Nei, Julenissen er vel heller et avbrekk fra julestria, et hyggelig innslag. Dessuten snakker jeg en del med barna, og forteller at de kanskje ikke burde ønske seg for mange ting, og faktisk dempe forventningene litt. De kommer jo ikke til å få alt de ønsker seg.
TJUVGODS
Ved endt arbeidsdag tenker vi at det er artig å spørre Steinar om han er glad i barn. Spesielt om han er glad i hundrevis av barn på snaue tre timer.
– Det er kjekkest når det er mange unger. Det blir jo kjedelig om det er lite å gjøre, mener han.
Men i et ærlig øyeblikk innrømmer han at det ikke bare er snille barn i Åsane heller. Halvveis i programmet har han tatt en kort pause fordi noen nesten har klart å dra av ham skjegget. Senere på dagen var det to tenåringer som lurte på om nissen kunne kjøpe røyk til dem, og for to år siden var det til og med noen som stjal nissens gavesekk!
– Det var to gutter på en 12-13 år. Den ene sto og oppholdt meg, mens den andre stakk av med sekken. Men alle vet at man får vondt i magen av å spise stjålet godteri, hevder Steinar.
Vi er bare nesten overbevist. Kanskje fordi vi nettopp har fått klare bevis på at Julenissen ikke finnes. Han er bare en tryllekunstner med utvidet repertoar.