Studentavisa i Bergen. 65. årgang Oppdatert 26/11 Kl. 16:39 TIPS OSS/KONTAKT Lytt til Studentradioen Se på Student TV
Studvest har fått nye nettsider! Se STUDVEST.no
Forsiden
Nyheter
Kultur
Reportasjer
Tema
Ytringer
Foto
Om avisa
Lenker

Ansvarlig redaktør:
Kenneth Nodeland

Nett:
web@studvest.no

Annonser:
annonse@studvest.no

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 52 06
55 54 51 48
55 54 52 21

 
Jubileum.

En gang huleboer – alltid huleboer


SVETT STEMNING. Lovecult spilte under huletaket på Phonofestivalen sist lørdag. FOTO: BERIT BYE

 
HULEN
Nord-Europas eldste rockeklubb.
Åpnet 17.mai i 1969.
Utestedet er studentdrevet
Da Det Akademiske Kvarter åpnet i 1995, ble Hulen en selvdrevet organisasjon.
Musikken har en hovedvekt på alternativ rock og pop.
Band som Big Bang, Kent, Datarock, Seigmen, Danko Jones og Woven Hand har spilt på Hulen.

Fra alternativ til revolusjon, til alternativ til studenter. Gjennom jazz, rock, punk og pop står Hulen fortsatt like sterkt etter 40 år.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG

Året er 1968. Det er studentopprør i Frankrike, noe som sprer seg over hele Europa og Nord-Amerika. I Norge så Undervisningsdepartementet bekymringsfullt på opptøyene som foregikk, og et tiltak de kunne gjennomføre var å gi ungdommer flere plasser å være. De var redde for at de heller skulle gå og planlegge revolusjon. I Bergen resulterte dette i Hulen.


LOKALE HELTER. Hulen har vært en viktig arena for unge og lovende lokale band å vise seg fram på. Her er Ketil Kinden Endresen fra Syme i aksjon våren 2008. ARKIVFOTO: ADRIAN B. SØGNEN

I tillegg til bekymringen for studentopprørene, var også studentenes nye tilholdsplass begrunnet med at det gamle forsamlingslokalet ble revet til fordel for Studentsenteret. Byggingen av Hulen startet i 1968, og 17. mai 1969 var det åpningsfest. Ifølge Studvest bestod festen av «frokost, kaffe og dans og sånn» – antagelig en relativt bra åpning.


NYTT BAKROM. Hulen fikk pusset opp backstage-området i 2006. Her koser Datarock seg like etter oppussingsjobben. ARKIVFOTO: ASLAK NORMANN

Aktive Studenters Forening (ASF) og Realistforeningen (RF) var organisasjonene som startet opp Hulen, og høsten 1968 ble Studentorganisasjonen i Bergen (SiB) blandet inn. Det ble debattert om bruksretten til lokalet bare ble gitt til ASF og RF, men etter hvert ble det enighet om at Hulen var et sted for alle.

UNIK STEMNING

– En person som jobbet på Hulen for 30 år siden ville kjent seg igjen her i dag, sier Øystein Rasmussen, nåværende leder på Hulen.

I løpet av Hulens 40 år lange levetid er få endringer gjort – det dryppende taket, de ujevne veggene og den underlige lukten er fortsatt den samme. Scenen er sprengt ut, gulvet oppgradert og de fleste kar og slanger tettet, men stemningen i den underjordiske rockeklubben er fortsatt spesiell.


GRUFULLE GRØSS. Halloween-feiring er fast tradisjon på Hulen, også i 2007. ARKIVFOTO: BERIT BYE

– Det er nok en blanding av flere ting som gjør Hulen unik, med en spesiell stemning og bra publikum. Det er heller ingen kleskode, og en må ikke ha på seg en viss type sko for å komme inn. Det åpne miljøet gjør plassen unik, en går inn i et fjell for å feste, det blir rett og slett mer intimt, mener Rasmussen.

ET KULTURELT ALTERNATIV

Selv om Hulen har beholdt det meste i sin opprinnelige form, har musikken blitt skiftet ut i løpet av noen tiår.

– På 70-tallet var det en jazzklubb, forteller Rasmussen.

Den første tiden på Hulen var de såkalte intimaftene svært populære – her var det dans, «noe med viser» og ifølge en utgave av Studvest fra 1970 ble det akkurat det navnet tilsa – intimt. På en av intimaftene ble en jusstudent spurt om hvorfor han gikk på et slik sted som dette, og svaret var klart:

– Her kan du gå kledd hvordan du vil, og du kan drikke deg så full du vil, og du kan kort sagt gi faen. Bergen er en jævlig besteborgerlig by, dette er det eneste stedet du kan kle deg hvordan du vil og ha det gøy.

– Sitatet er fortsatt gjeldende for å beskrive Hulen, med unntak av at en kan drikke seg så full en vil, mener Rasmussen.

VARIERT

På 80-tallet ble det en radikal forandring. Hulen, som tidligere hadde spilt jazz, skiftet nå musikksjanger.

– Punken og rocken kom, folk ville ikke sitte i ro lenger. Vi måtte fjerne benkene fordi folk ville hoppe, forteller Rasmussen.

Disse sjangrene har Hulen holdt på til i dag, i tillegg til alternativ pop, men også andre sjangere får slippe til. Varierte band og artister har hatt konserter på Hulen, alt fra Jan Eggum til Danko Jones har stått på plakaten.

– Jeg tror vi er flinke til å plukke opp band før de blir kjente, og gode til å beholde den artige stemningen. Jeg har også hørt et rykte om at vi er flinke til å ta vare på artistene, forklarer Rasmussen og smiler.

Han mener det er dette som er årsakene til at band kommer tilbake til Hulen for å spille, også etter at de har slått gjennom.

HISTORIER OG RYKTER

Som leder av Hulen har Rasmussen flere morsomme episoder å fortelle fra Hulen.

– Jeg husker en gang, det var noen som hadde gjort en feil, og alle tankene rant ut. Tusen liter øl forsvant den dagen, forteller han oppgitt.

– En annen gang var det en som stjal masse øl fra oss, og skulle tømme det i badekaret sitt. Han hadde så lyst å bade i øl. Det går også et rykte om at den originale ugla til AFS er murt ned et sted på Hulen.

MIDLERTIDIG NAVN

Utgaver fra Studvest fra 1968 viser at «Hulen» egentlig var tenkt som et midlertidig navn. Det ble lyst ut navnekonkurranse, men hva som skjedde med den er ennå uklart.

– Helt i starten ble det bare kalt for «Hula», men så var det for lite bergensk - så da gikk det over til «Hulen». Jeg tror egentlig bare det midlertidige navnet var satt så godt at det ikke var noen vits i å prøve å skifte det, forteller Rasmussen.

Per Inge Strand, veteran i hulestyret, må innrømme at arbeidet på Hulen tok mye av studietiden hans.

– Jeg var med i ASF, og kom med i Hulen høsten 1969. Jeg brukte vel 4-5 år av studietiden min til å arbeide der.

Han mener det er noen forandringer fra 70-tallet til i dag, blant annet måten stedet ble drevet på.

– Den første tiden var alt mye mer amatørmessig, i dag drives det mer profesjonelt. Det var nok også mer frivillig i begynnelsen, mens nå tror jeg det er mer betaling.

Som mange andre mener også Strand at Hulen skiller seg ut i forhold til andre uteplasser:

– Det er jo selvfølgelig selve utformingen som gjør det unikt, man er borte fra det som foregår på utsiden.

VIKTIG FOR STUDENTMILJØET

– Jeg tror Hulen har vært svært viktig for studentmiljøet, forteller Line Endresen, daglig leder i Norsk Rockforbund.

Som tidligere økonomiansvarlig i hulestyret har stedet vært helt avgjørende for hennes studietid og studentmiljø.

– Jeg er veldig glad i Hulen og mener stedet har bidratt til å forme meg som person. Jeg begynte å jobbe på Hulen etter russetiden i 1995 og brukte uendelig mange timer inne i fjellet de kommende årene, mimrer Endresen.

Hun jobber nå med nettopp musikk, konsertarrangering og festivaler – noe hun tror hun kan legge mye av skylden på Hulen for.

– Det eneste negative jeg kan trekke frem er vel at det strengt tatt var kjekkere å bruke tid på å jobbe på Hulen, enn å lese til eksamen. Lånekassen har ikke alltid vært min beste venn, for å si det sånn, forteller Endresen.

FRITIDSKLUBB FOR VOKSNE

Som mange andre, er Endresen enig i at Hulen skiller seg ut fra andre uteplasser.

– Hulen er unik fordi den gjennom førti år er drevet på frivillig basis av studenter, og det er disse menneskene og deres engasjement som bidrar til mye av «sjelen» på stedet.

De siste årene har antall studenter steget drastisk, og dette har bidratt til at Hulen har vokst i omfang. Rundt 80 personer er på frivillig basis med på å holde fjellhallen i gang.

– Som gammel huledame må jeg jo si at Hulen er helt spesiell for meg. Å jobbe der var litt som å styre en fritidsklubb for voksne. Vi fikk gode idéer og gjennomførte disse, uten at noen andre skulle fortelle oss om det var en god idé eller ikke. Her fikk man lov til å prøve og feile, her måtte man lære seg å tørre å ta egne beslutninger, bygge egen kompetanse og, ikke minst, på Hulen fikk man venner for livet, forteller Endresen.

= SANT

Øystein Rasmussen viser rundt i hulelokalet. Det er annerledes på dagtid, stille og tomt. Backstageområdet ble bygget om for fire år siden, men ser fortsatt litt lurvete ut. Da de malte veggene lot de en liten del bli værende «Seigmen + Hulen = Sant» står skrevet i et hjerte på veggen, laget av bandet selv.

– Vi kunne jo ikke male over det, flirer Rasmussen.

Området rundt scenen er større enn det var for noen år siden. Rasmussen forklarer at taket var mye lavere før, og man kunne ta i viftene i taket når en stod på dansegulvet.

– Da taket var på det laveste drev publikum og trommet på viftene for å få bandene til å komme ut.

Til tross for drypping, fukt og underlig lukt har altså stedet sjarmert publikum i 40 år. De som jobber på Hulen har et spesielt forhold til lokalet, noe Endresen kan skrive under på:

– Hulen er ikke et utested, Hulen er en institusjon!



Debattregler


  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
  • Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.


 
SØK I STUDVEST:

SISTE FRA APARTE
SISTE FRA MIDTEN